Oslo 13.8.2011: En by i kontrast
14. august 2011 § 13 kommentarer
Vandring fra slottet til Oslo S er en vandring i kultur, menneskemylder, glede og sjokkert sorg.
En tur på eldstebarnets premisser innebærer oppmerksomhet rettet mot andre ting enn man får øye på som voksen, som en uteboers plakat om at han har bodd ute i fire år og nå er lei, har du fire kroner til overs?
Å passere en selger av =Oslo innebærer en kort innføring i hva narkotikaavhengighet er og om livet utenfor samfunnets normale strukturer, samt utveksling av en grønn lapp mot gatemagasinet og en høflig “god dag” som takk.
Vandringen i retning Oslo S går i sikk-sakk innom en lekebutikk og snart en partybutikk med utstyr for den som trenger forkledning, som ulv, kanskje. En ustrukturert vandrer trenger landingsplasser, som et bakeri eller Bagels and juice , for å innta gåenergi til den videre ferd.
Oslo domkirke og området rundt så ut som på tv og bilder, men å faktisk gå forbi gir en helt egen opplevelse av det som skjedde. Alvorlige ansikter, kropper uten hast, en ny blomst som ble lagt på, et langsomt blikk i sakte forbifart, flere mennesker som bærer single roser. Etter tre uker, fornyes enda blomstene, ukene etter har ikke fjernet minner, men dempet behovet for å uttrykke sorgen i offentlighet. Bare noen meter fra domkirken, smilte ansiktene, skrittlengden var lengre og kroppenes bevegelser friere, med noen innbitte blikk i blant.
Å se regjeringskvartalet var et ønske fra den minste av oss og da ble det slik. Overrasket oppdaget jeg at inntrykkene fra tv-sendingene nesten kjentes fremmed. Jeg så vinduer bli tettet igjen med plater og jeg så en stor duk dekke store deler av bygningen, men kaoset tv-bildene formidlet, var fjernt. Vakter stod ved sperringene og blomster, noen friske, noen visne, hang mellom nettingen, noen lys stod her og der. En av vaktene hørte på musikk, noen pratet litt sammen. Det var en merkelig blanding av fredfull nåtid og skremmende fersk historie.
Behovet for noe helt annet begynte å tvinge seg fram, dermed ble prosjekt iskrem straks iverksatt. En deilig kontrast til det dypeste alvor!
***************
Som mor til to barn, vil jeg si at tur med bare det ene barnet er verdifullt på en unik måte som ikke kan erstattes av noe annet. Prøv det du og! Du vil antakelig oppdage at kontakten mellom dere blir styrket og at du blir enda flinkere til å se verden fra barnets perspektiv og dermed blir flinkere til å forstå hvordan barnet tenker. Det er ofte det som skjer når en fjerner seg fra sitt vante miljø og bruker mye tid sammen.
Del dette:
Tagged: 13.8.2011, alvor, avhengig, ødeleggelser, bagels and juice, bakeri, barn, behov, domkirke, glede, hjemløs, kontrast, kultur, kvalitetstid, læring, menneskemylder, narkotika, offentlighet, opplevelse, Oslo, Oslo S, regjeringskvartalet, roser, samfunn, sjokk, slott, sorg, stoff, surrealistisk, tur, uten bolig
Å se mer med et barns blikk, er å se mer…
Å gå med et barn, gir et annet perspektiv.
Alltid viktig for å korrigere egen virkelighet.
Ha en god natt
Og så er det det at jeg ikke har enerett på Sannheten, for det finnes mange sannheter og et barns sannhet er vel så viktig som den voksnes. Barn sier mer klokt enn de forstår.
Nok en gang et fint innlegg fra deg, går du med en forfatterspire i magen kanskje?
Wow, det var litt av en kompliment! Takk, Jill!
God tekst å lesa, fint innblikk i Oslo sentrum for oss som ikkje har vore innom etter 22/7, og gode tankar rundt det å vera ein liten og stor “på vandring” saman. Eg har tenkt som Jill også, du hadde eigna deg som forfattar:)
Slike rosende ord gjør meg stum, men gir heldigvis ikke tastestopp.
(og akkurat i dag ser jeg ikke ordentlig hva jeg skriver og skrivefeil-skrekken lever godt, men godt at jeg har klart å formidle noe fra gårsdagens opplevelser)
Kontrastene er merkbare i Oslo, ja. Da vi var utenfor domkirken var det som om alle dempet stemmen og hysjet på viltre unger. Lenger bort i gata var det ok at ungene herjet og ropte. Kjente tydelig på det selv.
Det er fint å gjøre noe sammen med bare èn av ungene om gangen. Godt å kunne gi den ene sin fulle oppmerksomhet
Forresten, supert at du la ut link til partybutikken! Fant endel utstyr der som passer til en fest vi skal ha utpå høsten
(Nå ble visst kommentaren min ganske kontrastfull også…)
For et flott og skildringsfullt innlegg. Det var nesten som om jeg var med på turen gjennom byen.
Og takk for en lang og fin kommentar på Bustebloggen min. Jeg tror du har helt rett i de tankene du delte der, og jeg skulle ønske flere mennesker så det på samme måten.
Ha en fin uke videre!
Bustekelm
Hei Bustenellik og velkommen hit!
Takk for fin tilbakemelding.
Som du kanskje har sett har jeg lagt deg til i bloggrullen min, håper du tar det som en kompliment?
Jeg kjedet meg en dag og lokket guttungen med på busstur til byen for å kjøpe is. Det endte med en jakt etter grafittisprayede strømbokser som guttungen har hatt så lyst til å se. Den dagen er en av de beste jeg har hatt. Meg og han og barneglede. Jeg så Stavanger med nye øyne og nøt det å bare være meg og han og gjøre noe utenom det vanlige. Det er virkelig ikke så mye som skal til. Selv midt i byen. Herlig å se flere som har samme erfaring
Det lille det krever har mange ikke nok av: Tid. Og oppmerksomhet.
Det er synd.
Fikk gåsehud av å lese dette, takk for en så flott innlegg.
når det gjelder ditt lille råd på slutten, kan jeg si meg enig som en pedagog og skal huske på det, den dag jeg blir selv mor