Barnearbeid
14. oktober 2011 § 7 kommentarer
Høstens høydepunkt er nådd for flittige barnehender: Dugnad!
I flere måneder har de gledet seg, vel vitende om at tiden som går fører Den Store Dagen nærmere. I dagene før har de forsikret seg om at de virkelig kan få bli med og gjøre sin innsats denne gangen òg. Det er virkelig stort!
Mens mor i huset verner om sykdommen sendes unge, sterke viljer ut med river i hånd og glede i kroppen. Innsatsen er upåklagelig, her gjelder kvalitet vel så mye som kvantitet, de er ingen puslinger.
Stolt som bare en halvtfungerende hønemor kan være, følger jeg med fra vindusplass og kjenner smilet lure seg fram: Det er virkelig flotte barn jeg har!
Og jeg tenker: Jeg burde uttrykke det oftere, ikke bare at jeg er glad i de og at de er flinke, men at jeg er stolt!
Bruker du ordet ‘stolt’?
Del dette:
Tagged: aktivitet, arbeid, barn, barnearbeid, barnehender, borettslag, brl, dugnad, flink, foreldre, glad, glad i, glede, hønemor, høst, høydepunkt, innsats, jobb, kvalitet, kvantitet, mamma, mammahjerte, mor, Norge, oppgave, stolt, sykdom, tigermor, unger, vilje, vindusplass
Det er ett ord jeg bruker ofte om guttene mine, både til andre når jeg snakker om dem og til dem selv når det er passende. Jeg er stolt over hvor gode de er, stolt når de er flittige, stolt når de får til noe, stolt når de ikke gir opp selv om nederlaget traff, stolt når de overraskende hjelper til eller rekker ut ei hjelpende hand til andreog stolt i så mange sammenhenger, men mest av alt er jeg stolt fordi de er mine gutter.
Skjønner godt du er stolt over velsignelsene dine!
Om ungene mine? Ja, selvsagt er jeg stolt av dem
Stolt over barn og barnebarn og husker på å fortelle.
Ha en fin kveld
kjempestolt av jenta mi som har jobbet hardt gjennom videregående og kommet seg inn på medisin, stolt av lillemann som er så flink til å leke selv og stolt av mannen min som arbeider så hardt og stolt av meg selv som tross i ekstrem søvnmangel klarer meg fint gjennom dagene
Ja! Trur eg brukar det meir til dottera mi, enn til andre når eg snakkar om ho. Men det er vel det viktigaste? At ho veit at eg er stolt av ho? Framleis god betring!
Jo, jeg bruker nok det ordet en del, særlig til datteren min. Barnebarnet på 2 får nok mer høre: “Så flink du er!”, “Bravo”, “Jaaaa! Du klarte det!”…. Alt sammen uttrykker jo min stolthet
…
Jeg tror det er viktig å bruke ordet “stolt” fordi det uttrykker mer presist hva en føler enn f.eks når en sier at den andre er flink.
Jeg lurer på: Er “stolt” et ord som er på vei ut? Jeg hører det ikke mye, men kan være at det er et ord som ikke brukes sammen med andre, men direkte til en person?