Hun kan det jeg ikke kan
15. juli 2012 § 2 kommentarer
Jeg forsøker å holde meg til det jeg kan.
Samtidig beveger jeg meg utenfor komfortsonen, for uten å gjøre det står jeg på stedet hvil og det kan vi ikke ha noe av! Jeg tenker at vi selv har ansvar for vår egen utvikling, men som mor trengs det ikke noe særlig mer enn samvær med barna for å komme noen steg videre. Likevel, for slike som meg kommer utfordringene innenfra og de kommer hele tiden. Om jeg ikke finner inspirasjonen der inne, kommer den gjerne når jeg leser blogger eller på nettavisene, eller når jeg hører musikk eller leser bøker.
Hvor finner du inspirasjon? Styres du av det som skjer rundt deg eller kommer ideene tilsynelatende bare fra deg selv? Spørsmålet kan reformuleres slik: Er du indre- eller ytrestyrt?
En dame som kan det jeg ikke kan er Cecilia Dinardi. Hun er juridisk rådgiver og barnerettsforkjemper og har et stort engasjement for barn og unge, noe som gjerne kommer til uttrykk gjennom kronikker, deltakelse i tv-debatter og på egen blogg. Hun er særlig engasjert i barn som har vært, eller er, under barnevernets omsorg. Hun kan det jeg ikke kan og derfor er det godt å vite hvor jeg kan lete og hvor jeg kan henvende meg dersom jeg trenger juridisk forståelse og litt innsikt. Eller rett og slett hjelp.
Jeg anbefaler deg å ta en titt på nettsiden til Cecilia!
God søndag!
Del dette:
Tagged: barn, barn og unges rettigheter, barnevernet, barns rettigheter, familie, formulering, fosterhjem, indrestyrt, innsikt, inspirasjon, juridisk hjelp til barn, kompetanse, motivasjon, ressurspersoner, Unge Duer, ytrestyrt
Så fint innlegg
Og så fint at du skrev at selvom du prøver å holde deg til det du kan, så får barna deg noen skritt videre ut i kanskje noe ukjent. Jeg tror vi har godt av å utvide horisonten og av og til prøve oss på noe vi ikke kan også…men comforten vår sier “nei”…og dessuten er det skummelt å ikke vite utfallet.
makes sense? ikke vet jeg, men dette var mine rotete og trette tanker om dette…
) og det er din også.
)
Og da er det godt å heller lene seg tilbake – av og til (kanskje oftest) og bare glede seg over andre som gjør ting DE kan, og som vi i grunn slipper å stresse med
Og bloggen du anbefaler – den er fin, den
God sommer til deg
Hei Spirea!
Jeg lurer på om misunnelsen oppstår i rommet mellom å ønske å gjøre selv og ikke tørre og å se at andre lykkes med det de gjør?
Jeg tenker at mange av oss er ganske pysete og unnvikende, noe som også kan kalles trygghetssøkende, men trygt kan bli kjedelig og stillestående. Mange av oss trenger bevegelse, framgang. Det krever og det er her motet kommer inn: Hva våger vi?
Ønsker deg en fortsatt god sommer!