Hva kan vi gjøre for at handling med barn på slep skal bli overkommelig?

Å handle mat etter en lang og strevsom dag med ungene på slep kan blåse ut siste rest av energi for hvem som helst. Det blir heller ikke bedre om ungene har vært i barnehagen hele dagen. Tankene på alt som skal skje de nærmeste timene er langt framme i hodet, delvis dekket av et tynt lag tåke og krydret med et par småfrustrasjoner fra arbeidsdagen. Gjenkjennelig?

Mitt unntaksvise frustrasjonsinnlegg Uhygieniske foreldre lar ungene stå i handlevogner ga reaksjoner temmelig raskt, både her på bloggen og på Casa Kaos sin Facebook-side. Hun har også skrevet et eget innlegg på bloggen sin, les gjerne Jeg har et problem. Jeg har tydeligvis trampet mange på tærne. Jeg er ikke helt vant med det fra faste lesere, men når det skjer synes jeg det er supert å få tilbakemeldinger. På denne bloggen er det ikke enighetskrav! Og det som diskuteres får vi gjerne et mer bevisst forhold til, hvis vi ikke er for emosjonelt engasjerte, da.

Et knippe av motargumenter jeg fikk:

1) Handlevogner er skitne uansett, så det gjør ikke noe om vi bevisst skitner til vognene enda mer

2) Handlekurver er enda mer skitne, så derfor gjør det ikke noe om ungen står med skitne sko i handlevognen

3) Verden er full av mer alvorlige problemer, så dette er ikke noe jeg burde henge meg opp i – dessuten er det snart jul

4) Du kan umulig ha barn!

5) Du har bakteriefobi

Jeg synes, ærlig talt, at det er litt morsomme tilbakemeldinger. Hvorfor skal vi gjøre det enda mer skittent enn det allerede er? Hvorfor skal vi ikke bidra til bedret mathygiene? Hvorfor skal vi tenke så snevert og bare ut fra vår egen situasjon? Innlegget kunne vært publisert i januar også, at det ikke løser verdensproblemer lever jeg godt med. Det har aldri vært meningen å gjøre heller.

Jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor noen tror at alle som har barn tenker likt og erfarer det samme, jamfør kommentaren om at jeg antakelig ikke har barn.

Essensen i tilbakemeldingene er, slik jeg oppfatter dem: Ikke kritiser meg og mine valg, skjønner du ikke hvor vanskelig det er?! Jo, jeg kan skjønne, men dersom man ikke er komfortabel med situasjonen, så bør man gjøre noe med den. Innlegget mitt er vel ikke noe å reagere på dersom man står inne for egne valg?

Mine tiltak for å gjøre handlingen lettere: 

• Planlegg handlingen slik at du slipper å dra i matbutikken ofte. I løpet av en uke vil de fleste kunne legge inn en handletur uten barn
• Handle når du er uthvilt og ikke skrubbsulten
• Handle mens barnet er i barnehagen
• Gjør avtale med barnet før handling: Sett deg ned på barnets høyde, snakk rolig og vær tydelig på hva som skal skje og hva du forventer, evt også konsekvensene av å ikke høre på (dersom du av erfaring vet at det er nødvendig)
• Deleger handlingen til den du lever sammen med
• Dersom barnet ikke følger reglene, tar du henne bestemt i hånda og leier gjennom  hele handlerunden
• Dersom barnet trasser eller gjør noe du har bestemt at det ikke skal: Gå rett ut av butikken og la handlekurven/-vognen stå igjen. Når dere kommer hjem, eller ut i bilen, forklarer du rolig hvorfor du reagerte som du gjorde
• Dersom dere har avtalt å kjøpe lørdagsgodt: Si at det er det siste som skjer på handleturen og bare dersom  barnet hører på deg
• For eldre barn kan man gi de små oppdrag slik at de får et medansvar for henting av varer dere trenger. Noen unger blir motivert av å få ansvar
• Gjør handleturen med barn kort slik at sannsynligheten for at barnet holder ut øker

Jeg er klar over at tipsene ikke kan brukes av alle og i alle situasjoner, men livet er ikke et unntak. Som i all annen barneoppdragelse må vi se forbi unntakene og være mer opptatt av normalen; hvordan ting vanligvis er. Vi må lage noen regler som gjør at barna blir tilpasset det samfunnet vi lever i, og samtidig videreføre de verdiene vi ønsker at våre barn skal ha. Det er det dette handler om. Samt å ta hensyn til andre. Ikke alt og alle skal kretse rundt småbarnsfamilier.

Inntrykket mitt gjennom mange av motargumentene, generelt og ikke bare dem jeg har fremhevet, er at en del foreldre har litt oppgitt holdning til ungene sine. Barn er barn, liksom, hva kan man gjøre?! Jeg mener at mye kan gjøres.

Jeg har kommet med en del tips til å gjøre handlingen mer levelig. Bruk dem hvis du ønsker det. Legg gjerne igjen en kommentar eller del innlegget med dem du vil (men ikke kopier og publiser som ditt eget). Dersom det oppstår diskusjoner om innlegget på andre nettsider vil jeg gjerne at du tipser meg.

**

Du kan gjerne følge bloggen på Facebook-siden min. Der legger jeg også ut lenker til artikler og andres bloggposter, som ikke kommer med i et blogginnlegg. Du kan også følge bloggen min via Bloglovin’. Velkommen!

Fargekraft og søvnråd

Farger gir ikke bare velbehag for øynene, men berører oss på et dypere, gjerne ubevisst nivå.

Jeg legger genseren tilbake i skuffen og leter gjennom resten av bunken, men finner ingenting jeg kan ha på meg. Alt blir feil! Det er underlig, for jeg har gensere i nesten alle farger og flere av dem er i samme modell, såkalte basisplagg som kan varieres i det uendelige for den som gidder bruke tid på den slags. Det gjør aldri jeg. Likevel finner jeg ingenting som passer kroppen min denne dagen. Hvorfor?

Farger er energi. Hvilke farger vi velger påvirker humør og innstillig, derfor vil det være dumt å velge knallfarger på soverommet og i et bibliotek.  Hvis vi derimot vil stimulere til kreativitet og fysisk aktivitet kan rødt, orange og gult være et virkemiddel.

Sort er energitappende og oppleves for mange som deprimerende. Magna Jensen er blind, men kan likevel føle energien fra farger. Farger er elektromagnetiske bølgelengder, slik at farger kan forklares kjemisk. Altså er ikke farger bare noe øynene oppfatter. Beige og grått er også farger som virker tappende og man bør derfor unngå å bruke slike farger ofte. Det er noe å tenke på nå som grått er mer og mer populært!

Tove Steinbo er fargeekspert og forteller Vestfold Blad at da datteren hennes var liten slet hun med søvnproblemer; hun fikk ikke sove som mor ønsket. Soverommet var helt gult. Det var først da hun ble lagt i et hvitt rom hun fikk sove natten gjennom. Selvsagt kan det være mange årsaker til det, der fargen på rommet kan være en av flere årsaker, tenker jeg (som er intuitivt skeptisk). Likevel: Dersom søvnen er dårlig og soverommet er gult eller en annen sterk farge, kan det kanskje være lurt å male rommet i en neddempet, rolig farge, for eksempel blått iblandet litt grått? Blått er regnet som en beroligende farge.

Da jeg ikke fant noe å ha på meg, var det kanskje heller fargene som ble feil. Ingen kunne treffe mitt behov for riktig stimulans den dagen. Og jeg forstod heller ikke hva som var feil, det var på et ubevisst plan. Så hva endte jeg opp med?

Hva tror du?

**

Kilde: Vestfold Blad som igjen har Tove Steinbo sin bok “Fargene forteller” som en av flere kilder

Tidligere bloggpost: Fargepsykologi

**

Hvis du vil har flere oppdateringer fra meg og henvisninger til andres innlegg og aktuelle artikler, kan du like bloggen på Facebook! Del gjerne innlegget med andre!

Tiltak som forebygger fedmeutvikling og som gir et sunnere liv

Stadig flere barn og ungdom sliter med vekten, et symptom på den generelle vektutviklingen i Norge. Tall fra Folkehelseinstituttet (fhi) viser at 17-22 % av 8-9 åringer er overvektige eller fete og blant 15-åringer er tallet 13-14 %. Det er et problem.

Jeg er opptatt av hva slags fokus dette får, det er viktig å snakke om det. Det er også viktig å forhindre at folk som sliter med vekten eller forholdet mellom mat og følelser føler seg latterliggjort, krenket og at de blir utsatt for “bare”-råd. I prinsippet er det bare å spise mindre og bevege seg mer, men i praksis er det ikke enkelt for mange. Det må vi respektere.

Det er foreldres ansvar hva slags liv og hvilken selvtillit barnet får, men vi lever ikke i isolerte bobler, vi forholder oss alltid til andre og påvirkes naturlig nok av dem. Det gjør at fedmeutvikling er et felles ansvar.

Mine råd for å begrense forekomsten av overvekt er:

• Begrense skjermtiden
• Ikke kjøre barna til skolen (dersom barnet ikke kan gå hele veien, kan du kjøre et stykke og la ungen gå den siste biten)
• Bestemme at barnet skal delta på organisert aktivitet en gang i uken
• Ikke ha fri tilgang på godteri, brus, saft, kjeks, chips, is mm
• Kun handle inn usunne matvarer til anledninger som lørdagskvelden, noen klarer ikke holde seg unna godt dersom det finnes i huset
• Begrense hvor mye pålegg man tar på brødskiven og hvor mye ost det er på pizzaen
• Beregne porsjoner når man lager middag slik at det er nok mat og ikke mer
• Drikke vann
• La barnet spise til det er mett og ikke presse det til å spise opp alt (ved å gjøre det lærer barnet å kjenne metthetsfølelsen)
• Regulere hvor mye mat barnet får, men husk at unger trenger mer mat i perioder med høyt aktivitetsnivå og i vokseperioder
• Dersom du har et barn med god appetitt kan du gi det et glass vann før måltidene, ha større mengder grønnsaker enn kjøtt og poteter/pasta/ris
• Bruk fullkornsprodukter, det metter raskere og varer lenger
• Ikke bruke mat som belønning, bruk heller samvær og gjør ting
• Ikke la mat være en forutsetning for sosialt samvær: Det blir ikke koselig fordi man spiser sammen, men fordi man er sammen
• Lær å lage mat. Med bevissthet rundt hva vi spiser blir vi mer smaksfølsomme og setter mer pris på maten
• Når barnet har besøk med hjem skal ikke det være en høytidsstund, men helt vanlig hverdag. Mat og drikke som hører hjemme på fest skal ikke dras inn i hverdagen
• Skriv handleliste og handle en gang i uken og aldri når du er sulten. Det øker bevisstheten rundt hva du spiser, mengden og gir deg bedre tid, som f.eks kan brukes til å lage mat sammen med barnet. Du forhindrer å kjøpe noe som frister i minuttet, som en sjokoladebar
• Ikke ha dårlig samvittighet for det du har spist. Spist er spist og livet går videre
• Øk kunnskapsnivået, lær deg hvilke næringsstoffer kroppen trenger og hvilke matvarer som gir det
• Ha samme kosthold til hele familien. Det øker fellesskapsfølelsen og gjør at ingen føler at det er noe galt med seg
• Ikke slank deg. Ved å slanke deg signaliserer du at kropp er noe man ikke skal være fornøyd med og at kroppens ytre er viktigere enn hvordan den fungerer, du forteller at du ikke er bra nok som du er
• Lag regler for hva som kan spises når barnet kommer hjem fra skolen og er alene hjemme
• Sørg for 4 hovedmåltider hver dag, ikke juks! Flere måltider hver dag bedrer forbrenningen og du unngår topper og bunner i energinivå, du unngår også humørsvingninger
• Oppfordre til å spise grønnsaker, f.eks ved å ha oppskjærte grønnsaker i et glass lett tilgjengelig. Grønnsaker inneholder mindre sukker enn frukt
• Jo mer vi spiser til hvert måltid jo mer tror vi det er nødvendig å spise, men kanskje er det ikke nødvendig med fullt så mye mat?
• Skift ut salamien med skinke og bruk syltetøy, brunost og nugatti som pålegg i helgene
• Legg opp til aktiviteter i helger og ferier, delta selv
• La pannekaker være helgemat og reduser sukkermengden i kaker og vafler

Her har jeg vist en rekke tiltak som kan bidra til sunnere kropper. I mange familier er det ikke mye som skal til for å bedre familiehelsen, heldigvis. I tillegg kan man presse på politikerne i sin kommune, for eksempel gjennom foreldreutvalget, for å gjennomføre disse tiltakene:

• Gang- og sykkelstier
• Oppkjøring av skiløyper
• Bedre kosttilbudet i barnehager og på sfo
• Utstyrsbu, dvs et lager med skiutstyr, sykler og annet utstyr som er nødvendig for å kunne delta i fysisk aktivitet og organisert idrett
• Se nærmere på innholdet i gymtimene: Er det godt nok? Ledes gymtimene av faglærere?
• Lysløyper
• Innbydende nærmiljø
• Felles aktivitetsdager som er lek- og trivselsfokusert slik at de favner flest mulig
• Matinspirasjonskurs som også tar for seg grunnleggende ernæringslære og hvordan begrense utgifter til mat
• Ernæringslære og matlaging fra grunnskolen, her må barna lære å lage mat fra grunnen
• Vedlikehold av idrettshaller, skateramper og andre områder som innbyr til fysisk aktivitet
• Ikke ta inn brusautomater i skolen, heller ikke sjokoladeautomater ol
• Gi tilskudd til idrettslag slik at medlemsprisene kan holdes lave og dermed tilgjengelige for alle

 

Løkkutteråd uten gråt

Å kutte løk er en helt vanlig og normal aktivitet en søndag i desember, særlig den siste før jul. Å kutte løk er ikke bare enkelt, men kan framkalle poesi og nostalgi. For en som har vansker med følelser kan løkkutting være en kjærkommen aktivitet, han kan gråte i fred uten stopp.

Absolutt hjemme deler dagens løkkutteerfaringer i dette innlegget, les!

For den som ikke har gråtebehov, kan disse rådene hjelpe:

1. Plasser deg under kjøkkenvifta, eventuelt ved et åpent vindu
2. Bruk hansker
3. Avbryt kuttingen flere ganger for å skylle kniven i vann
4. Ikke stå med hodet rett over løken og skjærebrettet
5. Hakk en liten bit av løken omgangen
6. Ha den hakkede løken i en annen beholder/gryte/skål som du plasserer et lite stykke unna deg

Nå kan du altså velge om du vil grine eller ikke. Kjekt?

Nye naboer = nye vennskap?

Du bor i et boligområde og får nye naboer, hva gjør du?

Hilser du på i forbifarten en tilfeldig dag, banker du på døren og presenterer deg formelt eller gjør du ingenting? Hvordan ville du selv likt å bli møtt?

Jeg kan ikke tenke meg noe mer hyggelig enn å bli ønsket velkommen til nabolaget på en høflig og tydelig måte, en liten blomst ville forsterket inntrykket av at jeg var velkommen og at naboene var interessert i meg. Tenk for en flott start på naboskapet!

For mange har nok med seg selv og ønsker ikke å involvere seg i andre, de trekker seg unna og prøver å ikke bli sett. Jeg synes det er litt trist. For dem som er innflyttere i en kommune de ikke har tilhørighet til kan det være vanskelig å få nettverk. Det er alltid virkningsfullt å jobbe i kommunen en bor i eller få barn, det knytter bånd raskere og dypere enn om jobben er i en annen kommune og barna er så store at de likevel ikke er hjemme, men vi får ikke barn for å få nettverk!

Å bli ønsket velkommen setter fart på trivselen og tilhørigheten, det kjennes bra! Hvis du er villig til å åpne litt opp fra hverdagens rutiner og timeplan tar du kontakt med nye naboer og viser interesse. Kan hende det ligger nye vennskap der?

********’

Om den gode nabo her

Dette er en oppfølging av innlegget Slik får du venner i voksen alder og et republisert innlegg fra min første blogg.

Høstfryd for gane og nese

To grønne og en sort dekker bunnen av posen i papp. Ny te!

En pose med mørk sjokolade i biter, en pakke med rød pasta med smak av chili og en med smak av sitron, ligger i lag nummer to sett nedenfra i posen av papp.

Posen toppes av sjokoladeplater. Den ene med smak av skogsbær i 67 % mørk sjokolade, mens den andre er helt hvit.

Og helt til slutt den fineste julegavekopp.

Noe av det beste er å utfolde seg i pasta- og tebutikken, fylle nesen med gode dufter og ganen med gode smaker.

Jeg elsker det!

Slik får du venner i voksen alder

Har vennene blitt borte etter du fikk barn? Er det vanskelig å få venner på nytt bosted?

Mange som får barn i ung alder opplever at vennene blir borte. Igjen sitter de nedgravd i bæsjebleier og gulp lengtende etter en kveld på byen med vennene sine, men vennene trekker seg bort og skjønner ikke at du ikke kan slenge deg med hver helg. Tema som er viktig for vennene dine er kjedelige for deg og motsatt, rett og slett fordi livsverdenen deres er helt forskjellig. Om noen år, når de selv får barn, vil kontakten kanskje bli tatt opp igjen, men ikke vær ensom i ventetiden, gjør noe for å få nye venner!

Meld deg på bim/dib-treff (forkortelse for barn i magen og din baby, begge har eget nettsted) eller andre treff for småbarnsforeldre.

Hvis du har barn eller er gravid: meld deg på alt som arrangeres for gravide eller for dem som har barn på alder med dine. Det er ikke viktig om du egentlig liker å synge for å bli med på babysang, hovedpoenget er å bli kjent med nye mennesker. Ikke vær kresen! Venner er venner og om potensielle venner er 10 år eldre enn deg utelukker det ikke at dere kan bli nære venner.

Bruk skolestart aktivt dersom du har skolebarn, inviter til klassefest eller inviter barn i nabolaget som er på samme alder som dine barn hjem til deg.

Ta initiativ til mødretreff (eller fedretreff dersom du er mann), da treffer du andre som ønsker kontakt. Fellesskap mellom foreldre til barn i barnehagen eller barnas klasse er verdifullt fordi det gjør det lettere å ta kontakt med et menneske du kjenner ansiktet og navn på hvis en situasjon oppstår der du trenger kontakt. Det er også trygt for barna å vite at foreldrene kjenner litt til hverandre.

Du har flyttet til et nytt sted og kjenner ingen, hva gjør du?

Det er mye som kan gjøres for å bli kjent med nye mennesker. Når du planlegger å flytte til et nytt sted kan du spørre huseier eller megler om det er barnefamilier i området, ikke flytt til et boligområde der gjennomsnittsalderen er 50-60, da er ungene flyttet ut og barnebarna kommer på besøk bare av og til. Flytt til et sted der barneskolen er i nærheten og sjekk med kommunen om det er planer om å nedlegge skolen eller utvide den. Følg med i lokalavisen (gjerne på nett) på hva som skjer i forskjellig deler av kommunen slik at du ikke flytter til et område med mye uro.

Hvilke personer har du har hatt god kjemi med tidligere i livet og hvem du ønsker å fortsette å ha kontakt med? Det tar tid å bygge opp vennskap. Selv om noen blir raskt etablert vokser de fleste vennskap seg tettere med tiden. Ta kontakt med dem på Facebook eller andre sosiale media, prøv litt mer enn hva du vanligvis våger.

Er du kresen er det vanskeligere å få venner. Vær åpen og smil! Tenk at du skal ta kontakt og veksle høflighetsfraser. Du trenger ikke føre dype samtaler med hvert menneske du treffer. Veksle ord med naboer når du tilfeldig treffer dem, slik får du trening i å være sosial.

Arranger nabofest, om sommeren er det en enkel og en ypperlig anledning til å treffes uformelt. Når det blir kaldere ute kryper folk inn og terskelen for å ta kontakt minker.

Meld deg på kurs. Hvis du ikke har spesielle interesser; finn likevel noe som er interessant nok. Igjen er hovedpoenget å få kontakt med folk.

Kontakt folk på internettforum. Bruker du tid på nett blir du litt og litt kjent med nye folk som du etterhvert kan få privat kontakt med. Vær kritisk til hvem du gir private og personlige opplysninger til, men ikke så kritisk at du ikke gir noe av deg selv. Du kan fint gi noe av deg selv uten å fortelle private ting. Møter du personer fra nettet, avtal å møte dem på et offtentlig sted.

Begynn å blogg! Å blogge kan være en fin måte å få kontakt med andre på. For den som kjenner seg alene og som synes det er vanskelig å ta kontakt, kan blogging være en forsiktig tilnærming, en enklere måte å bli kjent enn ved kontakt på vanlig måte. Bare husk at ikke alle er den de gir seg ut for å være. Tenk på hva du legger ut av private opplysninger og ikke skriv noe som ikke tåler å bli lest av hvem som helst.

Jobb med deg selv.  Hvorfor ble vennene borte? Hva gjorde du for å holde på vennene? I perioder av livet har vi nok med oss selv, men vi kan også gå i fellen med å bare holde oss hjemme og etterhvert bli redd for å ta kontakt, føle oss dumme og uverdige. Er du der kan du jobbe med deg selv for å komme ut av deg selv og ta kontakt, være åpen og bestemme deg for å kutte ut tv-en noen kvelder i uken.

Ikke vær så redd for avvisning at du avviser deg selv! Press deg selv ut dersom du egentlig ikke vil. Vennene kommer sjelden på døra og insisterer på å få deg ut. Dra deg ut selv! I dag.

Hvis du har problemer, som f.eks angst eller at forholdet skranter, er det lurt å oppsøke hjelp slik at du i stedet kan bruke energien din på det positive i deg selv og forsterke det. Vennskap styrker deg, men det er ikke lurt å bare bruke vennskapet til å snakke om det som er vondt og vanskelig. Du kan gjerne gjøre det òg, men ikke mesteparten av tiden. Det kan være slitsomt og tungt å stadig høre på andres problemer. Selv om det noen ganger kan gi lettelse å dele det som er vanskelig, kan det også gjøre at problemene danner rammen for vennskapet og av den grunn opprettholdes.

Begynn å trene! Trening er også noe som kan gi deg kontakt med andre. I tillegg er du snill med kroppen og psyken din. Du forebygger depresjon og kommer ut av deg selv slik at det blir lettere å ta kontakt.

Få deg hund! Har du allerede planlagt å skaffe deg hund, er dette en perfekt anledning til å skaffe deg en. Hundeeiere er flinke til å komme seg ut og få kontakt med andre.

Ta mer utdannelse! Utdannelse er også noe som binder folk til hverandre. Her er folk i alle aldre og mange som kommer fra andre steder i landet er spesielt på let etter nye vennskap.

Til slutt: Ikke tenk så mye, sett heller i gang og tro på at du kan få venner igjen.

VENNSKAP  HAR  INGEN  ALDERSBEGRENSNING! 

***********

Les også: Vi snakker ikke om ensomhet 

Dette er et republisert innlegg fra min første blogg som nå er nedlagt. Dette er også mitt mest leste innlegg, med 530 besøk. Dette sier meg at mange synes vennskap er vanskelig og sliter med å knytte nye bekjentskaper som kan vokse seg til vennskap. Derfor vil jeg si at dette er mitt viktigste innlegg. Legg gjerne igjen en kommentar med hva du synes om tipsene mine. Evt send meg epost dersom du ikke vil skrive noe som andre kan lese.

Er medisiner trygt for gravide og ammende?

Ikke alle plager blir borte av seg selv. Noen ganger er det nødvendig å bruke medisiner, men hvilke medisiner er trygge og hvilke bør unngås av gravide og ammende?

Tidligere var det vanskelig å finne ut av, men nå har RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentrene) laget en nettside: trygg mammamedisin der du kan få svar på om legemiddelet du vurderer å ta er bra eller ikke for babyen din. Farmasøyter og leger er fagpersoner på siden og svarer på spørsmål. Relis har tilholdssted på Vest Haukeland universitetssjukehus.

Informasjonssiden er produsentuavhengig.

Kilder: NTB og Relis nettside

Søvnproblemer?

Hvis du sliter med søvnen har jeg et godt råd til deg:

Legg deg på tvers av sengen og rull fram og tilbake. Du må rulle helt rundt og fra kant til kant. Så sovner du snart!

Hvis du er mer enn 7 år kan det hende rådet ikke fungerer helt som tiltenkt, men det er verd å prøve… tror jeg..

Barn som sørger, hva kan vi gjøre?

I forbindelse med sorg tenker vi ofte død, men sorg kan også være en reaksjon på for eksempel skilsmisse. I det følgende tar jeg for meg barns sorg i forbindelse med død, men mange av punktene kan også gjelde ved andre kriser.

Reaksjoner hos barn

Barn før skolealder, forstå gjerne ikke hva død innebærer. Det kan derfor se ut som barna ikke reagerer på dødsbudskap. At far er død, skjønner de ikke hva innebærer og kan gjerne spørre gjentatte ganger om når han kommer hjem. Barn går inn og ut av sorgen, kan gråte og få sinneutbrudd for så å leke som om ingenting har hendt, like etterpå. Det er barnets måte å beskytte seg selv på.

0-2 år: Reaksjonene er gjerne fysiske, som spiseproblemer og søvnproblemer eller at barnet som har sluttet med bleier får uhell igjen

2-5 år: En femåring har ofte god fantasi og kan tro at dødsfallet er hans skyld. Barna kan reagere ved å bli klamrete, våkne om natten og tisse på seg igjen. Hvordan de minste barna reagerer henger gjerne sammen med hvordan omsorgspersonen oppfører seg og reagerer

6-11 år: Sorg, skam, dagdrømming og fantasier går gjerne igjen hos de yngste, de eldre barnas reaksjoner kan ligne voksnes

Trygghet

Barn opplever trygghet når det blir lyttet til og brukt tid på, fortell barnet at det blir passet på og at du er glad i det. Fysisk nærhet er for mange små barn trygghet, også større barn og voksne kan finne trygghet og bekreftelser i en klem eller ved å bli holdt rundt. Det styrker også egne grenser, der man fysisk blir tatt på, kjenner man at kroppen slutter. Det kan virke samlende.

Hold fast ved rutiner, som leggetider, faste måltider og mer. Det virker beroligende og godt å gjør normale ting.

Dersom omsorgspersonen ikke klarer ta seg av barnet er det viktig at andre som kjenner barnet godt gjør det, men at barnet ikke blir skilt fra omsorgspersonen sin. Det kan føre til at barnet blir redd og engstelig for at også denne skal bli borte fra barnet.

Mestring

La barnet se den døde dersom det ønsker det, iallfall dersom den døde ser fin ut, altså ikke er alvorlig skadet i det ytre. La barnet være med i begravelsen og kjøpe blomster til å legge på graven. Det er bra for barn å oppleve at de er viktige og får lov til å delta, gjøre noe for den døde og vise omsorg for de andre etterlatte. La den døde fortsette å være en del av familien, også etter begravelsen, snakk om vedkommende og sett fram bilder, eller la bilder som allerede står framme fortsette å gjøre det.

Snakk om det

Mange voksne synes det er vanskelig å snakke med barn i sorg, de vet ikke hva de skal si eller hvordan, helst vil de være alene med sin sorg og skjerme barna. Det er ikke lurt. Når voksne setter ord på egne følelser og reaksjoner, hjelper det barnet å forstå seg selv, noe som er viktig med tanke på barnets psykologiske utvikling og bearbeidelse av dødsfallet. Barnet får ta del i familiens sorg. Familiens sorg er barnets sorg.

Foreldre som signaliserer at de ikke vil snakke med barnet, kan gi barnet følelsen av å være forlatt og ikke viktig. Det påvirker hvordan barnet ser seg selv og sin betydning.

En innfallsvinkel til å snakke med barnet, kan være parallellen med en død fugl som barnet har vært med å begrave. Mange små barn har sine første erfaringer med døden gjennom kjæledyr som har dødd og som de har vært med og begravet. Et annet utgangspunkt for samtale, eller nærhet, om det som har skjedd kan være å lese en bok om dødsfall.

Direkte språk

Uttrykk som at avdøde «sovnet inn» kan bli forstått som at den som døde bare sover og kan vekkes igjen. Barnet kan bli redd for å sovne fordi det ser hva den avdødes “søvn” førte til. Det samme gjelder for uttrykk som «gått bort». Når man snakker med barn vil et direkte språk skape trygghet dersom den som snakker med barnet forholder seg rolig.

Ikke alle er trygge på ord. For de eldre barna kan handling være en god måte å kanalisere ut sorg på. For noen er det riktig å tegne eller skrive, mens andre søker trøst i musikk og fysiske aktiviteter. For noen er det riktig å gå i sorggruppe.

Barnehage og skole

Det er viktig å informere barnehage, skole og andre som er en del av barnets miljø, slik at de kan ta nødvendig hensyn. Å komme raskt tilbake i vanlig gjenge virker samlende, tryggende og godt, og hjelper oss videre i sorgen.

Kilder:

Krisepsk , Ung Sorg (Atle Dyregrov m fl, 2008), Barnesykepleie (Sidsel Tveiten, 1998)

Andre bloggposter om sorg:

Dagene blir borte

Sorgen stopper tiden