Politikere er forbilder og bør holde seg edru i sammenhenger der de representerer partiet, akkurat som at man bør avstå fra alkohol i andre jobbsammenhenger og -sammenkomster. Å være politiker er å være på jobb, å drikke er å være privat. Hva man gjør på fritiden betyr noe når man i yrkessammenheng framstår, eller oppfattes, som et forbilde – særlig for unge mennesker. Når man drikker bidrar man samtidig til å gjøre alkoholforbruk til noe alminnelig, er politikere klar over det? Kristelig folkeparti (Krf) foreslår alkoholfrie samfunnsområder for bevisstgjøring av voksne og deres forhold til alkohol. Blant disse er voksnes samvær med barn og idrettsliv.

 Vi ønsker å bevisstgjøre voksne på når det er greit, og når det ikke er greit å bruke alkohol, sier nestleder i Aust-Agder KrF, Marion Bojanovski

Vi må alle ta ansvar for mengden alkohol som konsumeres. Slik det er i dag kan det være vanskelig å delta i sosiale sammenhenger uten å drikke. Det er gjerne slik at det medfører spørsmål og negativ respons dersom en ikke drikker. Det er visst mer normalt å drikke enn å ikke gjøre det. Hvorfor stilles det aldri spørsmål til dem som drikker om hvorfor?

Generelt drikker ungdom mindre enn tidligere, men de som drikker blir mer beruset enn før. Flere ungdom oppgir at de er avhengig av alkohol. Å være “avhengig av alkohol” trenger ikke bety avhenig i klinisk forstand, det kan like gjerne bety avhengig som i å like å drikke og bli beruset og ikke ønsker å slutte med det. Det er problematisk at ungdom drikker for å glemme vanskeligheter og bedøve seg selv, det er problematisk at unge drikker hver dag. Disse unge menneskene har problemer som strekker seg langt tilbake, men som kanskje først kommer til uttrykk gjennom høyt og bekymringsverdig alkoholforbruk.

Det kan se ut som om tidlig alkoholdebut kan ha sammenhenger med at ungdom faller utenfor skolemiljøet og ikke får jobb. Man kan spørre seg om hvorfor disse barna får problemer på disse områdene. Kan det være at de ikke har fått den oppfølgingen de trenger fra nære omsorgspersoner?

Hilde Pape skriver i et debattinnlegg i Rus og helse at det ikke er tilfeldig hvilke barn som debuterer med alkohol tidlig. Personlige forhold som tidlige atferdsvansker, antisosiale personlighetstrekk og emosjonelle forstyrrelser sammen med foreldre som drikker tett, det å oppleve sviktende omsorg og oppfølging fra foreldrenes side kan være forhold som fører til tidlig debut. Vi bør derfor være oppmerksomme på barn som viser tegn til personlige problemer og ikke automatisk avfeie det som hysteri eller noe som går over av seg selv. Vi bør være årvåkne og si ifra dersom vi ser overstadig berusede voksne sammen med barn og ikke være redde for å bli upopulære, for hvis vi er redde for å si ifra, hvor redde er ikke da barna som lever med en slik voksen?

En ny studie, der hovedpunktene er gjengitt av Aftenposten 23.2.2012, viser at det er sammenheng mellom foreldreadferd i forbindelse  med alkoholkonsum og barnas drikkemønster.

 Vi ser at bare det å ha sett sine foreldre beruset noen få ganger, henger sammen med økt risiko for at barna drikker seg beruset mange ganger senere.

- sier Siri Håvås Haugland, avdelingsleder ved Kompetansesenter rus Midt-Norge og stipendiat ved Institutt for Samfunnsmedisin ved NTNU. Hva er det som får foreldre til å drikke seg beruset i nærheten av barna?!

Den aksepterte alkoholreklamen bidrar til et økt alkoholkonsum. Som på alle andre områder formes vårt syn på hva som er normalt av det media gir oppmerksomhet. Det er derfor ikke uproblematisk at media reklamerer for alkohol, selv om kritikere kan innvende at det ikke er reklame, men “redaksjonell omtale” av produkter! Og forskjellen er bare hvem som får størsteparten av inntektene?

Som samfunnsengasjerte mennesker bør vi begrense alkoholforbruket og være bevisst vår rolle overfor barn og medmennesker slik at vår adferd ikke skaper vanskeligheter for andre. Vi er forbilder og vi påvirker, også når vi ikke ønsker det. Nettopp derfor ser jeg det som viktig at vi lærer oss metoder som gir oss avslapning, som bedrer selvbildet og som gjør at vi tar egne behov på alvor – uten at vi må bruke alkohol for å hente det fram. Jeg ønsker å løse alkoholen fra den forventede virkningen, fordi det allerede finnes andre sunne metoder for å oppnå noe av det samme. Jeg ønsker at vi bidrar til et lavere alkoholforbruk fordi alkohol har en rekke uheldige virkninger. Ved å gjøre det bidrar vi samtidig til at drikkepresset blir redusert og valget blir mer reelt.

****

“Generelt er det tapere på ulike områder i livet som blir sittende fast i fylla” er sitat av Øyvind Horverak, forsker på SIRUS, Aftenposten 28.12.2011 (se link i bloggposten lenger oppe).

Jeg er opptatt av hva slags fokus dette får, det er viktig å snakke om det. Det er også viktig å forhindre at folk som sliter med vekten eller forholdet mellom mat og følelser føler seg latterliggjort, krenket og at de blir utsatt for “bare”-råd. I prinsippet er det bare å spise mindre og bevege seg mer, men i praksis er det ikke enkelt for mange. Det må vi respektere.

Det er foreldres ansvar hva slags liv og hvilken selvtillit barnet får, men vi lever ikke i isolerte bobler, vi forholder oss alltid til andre og påvirkes naturlig nok av dem. Det gjør at fedmeutvikling er et felles ansvar.

Mine råd for å begrense forekomsten av overvekt er:

• Begrense skjermtiden
• Ikke kjøre barna til skolen (dersom barnet ikke kan gå hele veien, kan du kjøre et stykke og la ungen gå den siste biten)
• Bestemme at barnet skal delta på organisert aktivitet en gang i uken
• Ikke ha fri tilgang på godteri, brus, saft, kjeks, chips, is mm
• Kun handle inn usunne matvarer til anledninger som lørdagskvelden, noen klarer ikke holde seg unna godt dersom det finnes i huset
• Begrense hvor mye pålegg man tar på brødskiven og hvor mye ost det er på pizzaen
• Beregne porsjoner når man lager middag slik at det er nok mat og ikke mer
• Drikke vann
• La barnet spise til det er mett og ikke presse det til å spise opp alt (ved å gjøre det lærer barnet å kjenne metthetsfølelsen)
• Regulere hvor mye mat barnet får, men husk at unger trenger mer mat i perioder med høyt aktivitetsnivå og i vokseperioder
• Dersom du har et barn med god appetitt kan du gi det et glass vann før måltidene, ha større mengder grønnsaker enn kjøtt og poteter/pasta/ris
• Bruk fullkornsprodukter, det metter raskere og varer lenger
• Ikke bruke mat som belønning, bruk heller samvær og gjør ting
• Ikke la mat være en forutsetning for sosialt samvær: Det blir ikke koselig fordi man spiser sammen, men fordi man er sammen
• Lær å lage mat. Med bevissthet rundt hva vi spiser blir vi mer smaksfølsomme og setter mer pris på maten
• Når barnet har besøk med hjem skal ikke det være en høytidsstund, men helt vanlig hverdag. Mat og drikke som hører hjemme på fest skal ikke dras inn i hverdagen
• Skriv handleliste og handle en gang i uken og aldri når du er sulten. Det øker bevisstheten rundt hva du spiser, mengden og gir deg bedre tid, som f.eks kan brukes til å lage mat sammen med barnet. Du forhindrer å kjøpe noe som frister i minuttet, som en sjokoladebar
• Ikke ha dårlig samvittighet for det du har spist. Spist er spist og livet går videre
• Øk kunnskapsnivået, lær deg hvilke næringsstoffer kroppen trenger og hvilke matvarer som gir det
• Ha samme kosthold til hele familien. Det øker fellesskapsfølelsen og gjør at ingen føler at det er noe galt med seg
• Ikke slank deg. Ved å slanke deg signaliserer du at kropp er noe man ikke skal være fornøyd med og at kroppens ytre er viktigere enn hvordan den fungerer, du forteller at du ikke er bra nok som du er
• Lag regler for hva som kan spises når barnet kommer hjem fra skolen og er alene hjemme
• Sørg for 4 hovedmåltider hver dag, ikke juks! Flere måltider hver dag bedrer forbrenningen og du unngår topper og bunner i energinivå, du unngår også humørsvingninger
• Oppfordre til å spise grønnsaker, f.eks ved å ha oppskjærte grønnsaker i et glass lett tilgjengelig. Grønnsaker inneholder mindre sukker enn frukt
• Jo mer vi spiser til hvert måltid jo mer tror vi det er nødvendig å spise, men kanskje er det ikke nødvendig med fullt så mye mat?
• Skift ut salamien med skinke og bruk syltetøy, brunost og nugatti som pålegg i helgene
• Legg opp til aktiviteter i helger og ferier, delta selv
• La pannekaker være helgemat og reduser sukkermengden i kaker og vafler

Her har jeg vist en rekke tiltak som kan bidra til sunnere kropper. I mange familier er det ikke mye som skal til for å bedre familiehelsen, heldigvis. I tillegg kan man presse på politikerne i sin kommune, for eksempel gjennom foreldreutvalget, for å gjennomføre disse tiltakene:

• Gang- og sykkelstier
• Oppkjøring av skiløyper
• Bedre kosttilbudet i barnehager og på sfo
• Utstyrsbu, dvs et lager med skiutstyr, sykler og annet utstyr som er nødvendig for å kunne delta i fysisk aktivitet og organisert idrett
• Se nærmere på innholdet i gymtimene: Er det godt nok? Ledes gymtimene av faglærere?
• Lysløyper
• Innbydende nærmiljø
• Felles aktivitetsdager som er lek- og trivselsfokusert slik at de favner flest mulig
• Matinspirasjonskurs som også tar for seg grunnleggende ernæringslære og hvordan begrense utgifter til mat
• Ernæringslære og matlaging fra grunnskolen, her må barna lære å lage mat fra grunnen
• Vedlikehold av idrettshaller, skateramper og andre områder som innbyr til fysisk aktivitet
• Ikke ta inn brusautomater i skolen, heller ikke sjokoladeautomater ol
• Gi tilskudd til idrettslag slik at medlemsprisene kan holdes lave og dermed tilgjengelige for alle

I dag har jeg begynt å lete etter sidene til blogger og bedrifter jeg liker og håper å samle alle på siden min. Du er velkommen til å like bloggen min på Facebook og jeg håper du vil være med på å vise den fram til dine venner og forbindelser. Hjelper du å løfte fram min blogg, hjelper jeg deg med å løfte fram din.

Dersom du har side til bloggen eller bedriften din på Face håper jeg du tar kontakt slik at vi kan finne hverandre der!

Hva mener du om å lage side for bloggen din, har du selv vurdert det?

Akebakken er ikke lenger bare hvit, men har grønne og brune flekker, fremskynder våren.

Det er en merkelig vinter, den gjør bare gjest av seg, vil ikke bli. Er det ikke hyggelig her?

Solen setter merker på neser og på kinn, gjør ørene røde og øynene små.

Det er tid igjen; for solkrem og solbriller! Ikke glem det.

Bak vinduet gjemmes ikke gravemaskinen, mektig og ruvende demonstreres arbeidet som ikke gjøres. Jeg trekker for gardinene.

Alle tingene er fremdeles på den plassen jeg la dem, støvet har heller ikke flyttet seg. Jeg hører lyden av toget som tuter, en bil som kjører forbi.

Jeg er alene. Med mannen.

Jeg fantaserer om kaker fylt med vaniljekrem, pisket kremfløte og friske bringebær, vet jeg kan realisere drømmen og spise ut mas.

Det er stille. Ingen barn skal ha svar. Ingen spørsmål stilles. Jeg kan bare være. Og kjenne at tiden vi har sammen er god å ha. Bare oss.

Og en skål med krem.

Blant søkerne finner vi blant annet Eli Rygg, kjent fra barne-tv på -80 tallet, flere arbeidsledige (uten at det er spesifisert hva slags utdannelse de har), en skadesjef (hva er nå det?) og flere studenter (igjen uten spesifisering av studium). Den yngste på listen er 25 og jeg finner bare tre som har psykolog som tittel, men det kan selvsagt skjule seg flere psykologer bak titler som “leder” og “forsker”.

Jeg mener at den som får stilling som barneombud bør være en som har bred erfaring med barn i ulike situasjoner. Det bør være en person som kan snakke med barn og unge og som har forståelse og innsikt i hvordan det er å være barn i dag. Det er helt annerledes enn det var da søkerne var barn selv. Den teknologiske utviklingen har vært enorm og unge i dag har utfordringer som ikke fantes før. Jeg tenker da særlig på problemer som mobbing på nett. Det er også flere barn i dag som har bakgrunn fra krigsområder og som lever som flykninger, dette bør også barneombudet har innsikt i.

Den som blir barneombud bør ha både teoretisk og praktisk erfaring fra arbeid med barn, og være flink til å kommunisere, og evne kontakt med media. Personen bør være selvstendig og flink til å delegere og samtidig være flink til å lytte.

Barne- og ungdomspanelets medlemmer får delta i prosessenn med å finne den neste personen som blir barneombud, men det er barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) som står for utnevnelsen. I motsetning til tidligere gjelder utnevnelsen bare for fire år, dette er nytt fra 2009. Tidligere kunne perioden forlenges med fire år til.

Det blir spennende å se hvem som får jobben. Jeg kunne tenkt meg å ha Hjermann fortsatt da jeg mener at han har gjort en god jobb og at han har de rette egenskapene. Han er mer enn ord. Vi trenger begge deler!

Hva mener du?

************

Andre innlegg om Hjermann:  Nettmøte om å snakke med barn om vanskelige ting, Vårt kule barneombud

Skidag på skolen og timer i den nærmeste skogen gir roser i kinn og gjør barna glade. Antall runder noteres og behovene registreres, neste gang blir det kanskje rekord?

Når skiene kommer hjem med hundebæsj på blir bøtta fylt med såpevann og klut, og overlevert av en knurrende mamma med mening. Hva er det som får hundeeiere til å drite (eller la hunden drite) i skiløypene?!

Djevelen puster forakt mot oss, harde slag mot veggen og pistring mot vinduene. Det er vanskelig å forstå at det enda er hvitt på bakken, for lyden av vindens kast minner mest om høst.

Lydene bringer tankene mot tykke strikkegensere og lukten av skinnjakker, mot gammeldags høstkos som for lengst er forbi.

Fra oven kommer bekymrede spørsmål fra barn om ski som flyr og sikring av nevnte objekter, så far kastes ut i stormen mens mor blir sittende med pute i ryggen og pledd på fanget; sier stakkar deg, men takk skal du ha.

Whitney Houston er død og ingen nettavis lar oss glemme det.  Whitney var 80-tallets musikalske heltinne og stod for hit som “I Will Always Love You” og  ”I Wanna Dance With Somebody”, musikken hennes har vært en vesentlig del av musikkhistorien for mange unge. Det er ikke tvil om at hun ikke var en hvem-som-helst, og at “alle” har et forhold til henne, også undertegnede.

Likevel, jeg stiller spørsmål ved det store fokuset hennes død får i mediene. Tv2 hadde et lengre innslag på nyhetene i går og bilder av  Whitney dekker store deler av avisene plass. Er hennes død virkelig viktigere enn andre ting? Betyr det noe for norsk økonomi eller internasjonale problemer som tigging og arbeidsledighet og  overgriperes nettverk at hun er død? Er hennes død virkelig en nyhet som trenger masse spalteplass fremdeles?

Det er ikke rart at vi ikke ser problemer og utfordringer ved det norske samfunnet når slike saker får så stor oppmerksomhet. Det er ikke rart at folk ikke engasjerer seg mer når det er dette som blir presentert som viktigste nyhet i to døgn. Hvorfor tar ikke media større ansvar?

Fordypet i en bok og med lesebunken klar kan fnisene gjerne holdes for seg selv temmelig lenge, det er greit for meg. Det er en ære å kjenne at jeg blir verdsatt og er viktig. Jeg er heldig som både har barn og en mann jeg liker. Og jeg bor med dem alle.

For jeg vet så godt at mange ikke har det samme som jeg har. Jeg vet at denne dagen er vond for mange, fordi de ikke får være sammen med barnet sitt, fordi de ikke har et barn, fordi de ikke har en mor. Jeg er takknemlig for alt jeg har, og samtidig sender jeg en tanke til dem som ikke liker dagen.

Ekte mannfolk baker kake til sin kjære og lærer opp den kommende generasjonen til det samme! Ekstra oppmerksomhet kan vi trenge et par ganger i året, ikke fordi handelsstanden tjener penger på det, men fordi det kjennes bra å gjøre noe godt for de vi liker best. Og det er fint å være mottaker av andres uttrykte glede, godt å se hvor mye de fryder seg over å gjøre noe ekstra for meg.

*******

Fjorårets morsdagsinnlegg: Alle mødres dag