Løkkutteråd uten gråt
18. desember 2011 § 14 kommentarer
Å kutte løk er en helt vanlig og normal aktivitet en søndag i desember, særlig den siste før jul. Å kutte løk er ikke bare enkelt, men kan framkalle poesi og nostalgi. For en som har vansker med følelser kan løkkutting være en kjærkommen aktivitet, han kan gråte i fred uten stopp.
Absolutt hjemme deler dagens løkkutteerfaringer i dette innlegget, les!
For den som ikke har gråtebehov, kan disse rådene hjelpe:
- Plasser deg under kjøkkenvifta, eventuelt ved et åpent vindu
- Bruk hansker
- Avbryt kuttingen flere ganger for å skylle kniven i vann
- Ikke stå med hodet rett over løken og skjærebrettet
- Hakk en liten bit av løken omgangen
- Ha den hakkede løken i en annen beholder/gryte/skål som du plasserer et lite stykke unna deg
Nå kan du altså velge om du vil grine eller ikke. Kjekt?
Regn ingen hindring
12. juli 2011 § 5 kommentarer
Jeg ser ut som en rik engelsk dame med hvite knær og et blikk som ikke treffer noen.
Sommeren har verken gjort meg brun eller rød, men blekheten er mindre påtatt. Jeg har gått fra å være lakenhvit til å bli eggeskallhvit på bare noen uker.
Ferien er blitt til “ferie”, dersom ferie må inneholde reiser lengre enn over kommunegrensen for nødvendig ærend som påfyll til teskuff og innkjøp av støvler. Lukten av maling er ikke påtrengende, aldeles ikke, og veggen er fremdeles naken og blågrå framfor dekket av skap fra ende til annen.
Lykkelig fordi markisen endelig ble koblet til strøm, og med det mulig å bruke, sjeneres jeg ikke nevneverdig av regnet som minner meg om at vi virkelig bor i Norge med fossefall-imitasjon bare noen meter unna. Det går da an å sitte ute og leke telttur når man både kan se og høre regnet, men ikke får det i nakken og ullen er varmende nærværende.
Regn ingen hindring. Deilig norsk sommer!
Lesedrivet
27. juni 2011 § 7 kommentarer
Inspirert av bibliotekets idè om å premiere en tilfeldig leser som legger igjen en navnet kule i en glassmonter for hver leste bok, har Storebror kommet med forslag om at hver andre leste bok skal premieres med en Donald pocket. Idèen ble raskt akseptert, under forutsetning av at bøkene må godtas av en av oss voksne. Det nytter ikke med en Luddebok som er lest på ti minutter!
Leseløven er en fin serie med lettleste bøker for barn i barneskolen, temaene spriker og appellerer til både jenter og gutter. Det er ikke rart om leseinteressen går ned hvis temaene ikke fenger. Riktig bok til barnet er en forutsetning for å skape leseglede.
I går var jeg innom er underveis som skriver om hennes leseplaner for sommeren og hva barna leser. Hun skriver om at barna liker historier fra gamledager, som selv vi som er foreldre i dag vil kalle gamledager. Jeg har samme erfaring som henne, serien om Tørris skrevet av Berit Brænne fenger våre barn. Handlingen er fra omtrent 1840, likevel fenger det. Det er kanskje annerledesheten fra samfunnet barna kjenner til som gjør historiene interessante?
Det er viktig at barna velger bøker med temaer de er nysgjerrige på, men jeg tror også det er lurt at vi voksne velger ut bøker vi synes barna bør høre. For et barn som ikke er leseglad, kan det være lurt at en voksen leser høyt. Å sette igang å lese noe som i utgangspunktet ikke fenger noe særlig, er ikke moro, men boken kan ta seg opp og en får utvidet innsikt i et nytt tema. Eller bare glede ved å høre noe nytt.
Jeg har lest en del bøker jeg ikke ville valgt ut selv, typisk bøker som skulle vært avbestilt fra en eller annen bokklubb, men som likevel havnet i hyllen. Etter en tid har jeg likevel lest boka og vært veldig glad for forglemmelsen!
Det ser ut til at sommeren likevel kommer til å bestå av en del lesevirksomhet, noe jeg var litt skeptisk til da jeg skrev om sommer og læring. Puh!