Ynkelige menn tar seg til rette i kvinnens kjønn

3. november 2011 § 13 kommentarer

Menn og kvinner er ikke likestilte når det kommer til seksualitet.

Jeg er lei av fremstillingen av kvinners seksualitet som en vare, som noe menn er heldige hvis de får en del av. Jeg er lei av synet på menn som potensielle overgripere. Under normale omstendigheter tror jeg ikke alle menn er i stand til å voldta. De fleste menn har lært at de er like verdifulle som kvinner, de har lært å snakke seg inn og ut av relasjoner og situasjoner. De kan uttrykke frustrasjon og sinne overfor kvinner på andre måter enn ved å voldta dem.

Debatter i det offentlige rom er delt mellom at kvinner må ta sine forhåndsregler for å minimere risikoen for å bli begått overgrep mot, som å kle seg i “riktige” klær, og at kvinner skal kunne gjøre hva som helst uten å risikere krenkelser. Den offentlige debatten fokuserer så mye på kvinnene at en skulle tro de kunne kontrollere menns seksuelle overgrep alene.

Slik er det ikke.

Jeg klarer ikke tro at menn som voldtar tar til seg råd og følger med på debatter som forteller dem at det de gjør er galt. Jeg tror ikke at slike råd endrer holdninger og handlinger. Jeg tror at menn som voldtar trenger behandling, men mest av alt tenker jeg at vi som samfunn har et stort ansvar for å forhindre at flere menn blir overgripere. Vi har et ansvar for at ingen blir utsatt for seksuelle overgrep, verken av kvinner eller menn.

Det er et faktum at både kvinner og menn kan begå seksuelle overgrep, det er også et faktum at begge kjønn kan bli utsatt for overgrep.

Jeg tror ikke strafferammen for voldtekt har prevantiv effekt på voldtektsmenn, men jeg tror at strengere straffer er en slags trøst for den utsatte.

I relasjonsvoldtekter, som i forhold, vil det ofte være slik at overgriperen allerede har brutt ned partneren så langt psykisk at vedkommende har gitt opp sin egen verdi. En slik person gjør lite motstand, for motstand gjør alt verre. En slik person anmelder ingen og overgriperen kan operere fritt. Politiet antyder at 90 % av voldtektene skjer innenfor rammene av et forhold. Finnes det ulike former for voldtekt? Javisst. Min inndeling er slik:

  • Overfallsvoldtekt
  • Relasjonsvoldtekt (f.eks mellom kjærester, ektefeller)
  • Nachspiel-voldtekt
  • Voldtekt av person av samme kjønn

Jeg tror det er hensiktsmessig å skille ut de ulike formene, fordi det kan være vanskelig å jobbe målrettet med tiltak dersom alle former for overgrep legges i samme kategori.

Selv om overfallsvoldtekter er få, sammenliknet med det totale antall, er det likevel viktig at dette får sin plass i media. Det er viktig fordi mange kvinner føler seg utrygge der de tidligere følte seg trygge. Det er viktig å gjøre relevante grep for at disse kvinnene skal få tilbake tryggheten og friheten. Samtidig må vi huske på at overfallsvoldtektene utgjør en veldig liten del av det totale antall voldtatte.

Hele 7 av 10 blir voldtatt i eget hjem. Hvem snakker om disse?

Alkohol trekkes ofte fram i forbindelse med voldtektsrisiko. Det er verd å merke seg at alkohol spiller en rolle for både utsatt og overgriper. Hvorfor er det da større fokus på kvinners alkoholkonsum enn på menns? Hvorfor advares menn i mindre grad enn kvinner mot å drikke for mye alkohol? Menn som drikker er mer utsatt for vold enn menn som ikke drikker og 57 % var ruspåvirket da de begikk overgrepet.

Undersøkelserviser at menn som begår overgrep mot unge gutter i snitt forgriper seg på flere gutter enn heterofile som forgriper seg på jenter. Det viser seg også at menn som forgriper seg på gutter oftere selv har vært utsatt for overgrep.

Vil det bli færre overgrep dersom vi gjør det lettere å være homofil? Har menn som voldtar dette til felles?

  • Overgriperen har selv vært utsatt for overgrep/er traumatisert
  • Overgriperen har lagret aggresjon og et negativt kvinnesyn
  • Overgriperen har liten selvrespekt
  • Overgriperen ser seg selv som mer mandig dersom han tar kontrollen og nedlegger kvinnen
  • Overgriperen føler han har kontroll og makt når han utfører overgrepene

Hva kan vi som samfunn og som foreldre gjøre for at færre skal oppleve overgrep?

Som foreldre er vi forbilder på godt og vondt hele tiden. Vi har derfor et særegent ansvar for å gi videre gode holdninger. Det gjør vi ved å ikke la alkohol bli en vesentlig del av helgens innhold, ved hvordan vi omtaler andre mennesker, ved å ikke sensurere temaer (selv om det er veldig flaut å snakke om), ved å dyrke sunne interesser og bry oss om hva ungene driver med (f.eks ved å snakke om nettbruk slik at ungen ikke ser kjønnsfiendtlige filmer på nett), ved å vise respekt for hverandre og snakke om likeverd. Vi må være klare og tydelige på hvor grensene våre går og respektere barnas. Ved å ha et åpent hjem og åpen kommunikasjon. Ved å snakke om sex når barna er modne for det. Vi kan bidra til å skape et mer åpent samfunn.

Psykologi kan innføres som fag i skolen, vi kan gjøre helsesøster og barnevernspedagog til et bedre tilbud allerede fra barneskolen.  Vi kan lære ungene våre å uttrykke seg konstruktivt verbalt og gi de muligheter til å utfolde seg fysisk for å få utløp for energi og sinne.

Dessuten er det særdeles viktig at fedre er deltakende i livene til barna sine. Barn trenger gode, mannlige forbilder. Jeg tror det er svært uheldig dersom bildet barn har av menn er negativt ladet gjennom media. Vi trenger derfor flere mannlige førskolelærere og lærere i barneskolen slik at forbildene er mennesker barna forholder seg til daglig.

For å bidra til større likeverdighet må vi behandle andre som likeverdige med oss selv. Den som føler seg likeverdig, har kanskje ikke behov for å undertrykke andre?

**************

Andre kilder: Politiet,

Annen bloggpost av meg: Bak enhver kvinne rusler en potensiell voldtektsforbryter

Andre relevante blogger: Alle er jo mot voldtekt, Råd for å forhindre voldtekt,

Where Am I?

You are currently browsing entries tagged with undertrykke at Lammelårtanker.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 163 andre følgere