Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Å gi penger er lett å gi tid er verre

Fattighuset i Oslo  (link) har i år fått mange gaver. Mange ønsker å hjelpe folk som er i en vanskelig økonomisk situasjon og tenker lenger enn eget velbefinnede. Det er veldig bra!

Midt i gleden gjør jeg meg noen tanker om hvorfor folk er så opptatt av å gi ting til jul. Det sier meg at julefeiringen er temmelig inngrodd i samfunnet vårt og at det er lett å falle utenfor dersom en ikke feirer jul slik jul skal feires. Det er ikke mye vi hører om å gi ellers i året. I julehøytiden er familier bosatt i Norge i fokus, resten av året vender vi blikket ut av landet og tenker på fattige i andre land hver gang en stor naturkatastrofe inntreffer som dominerer nyhetsbildet. Eller i tiden rundt tv-aksjonen. Hvorfor er de fattige i Norge glemt med en gang kalenderen viser januar? Er det slutt på godheten vår da? Er det slik at det er lettere å gi ting enn tilstedeværelse? Å gi penger istedet for samvær og (frivillig) innsats?

Alle barn fortjener en god jul, med alt det reklamen på tv forteller oss at den skal inneholde: God mat, ingen alkohol, gaver, god stemning, fellesskap og varmt hus! Det er slik for veldig mange barn, men for noen blir jula ødelagt hvert år. Jula preges av de voksnes alkoholforbruk, krangling, vold eller en taus, tjukk stemning som ligger bedøvende over barneprodusert julepynt. En kontrast mellom det gode og lune og ønskede og realitetene som de er. Skuffede forventninger og vonde minner glemmes ikke. Det sitter enda dypere enn svikene resten av året fordi det er en allmenn forventning til hva julen skal inneholde som ikke oppfylles. Barna mister en del av fellesskapet. Barn forteller ikke om en jul der far knuser julepynten og stikker av eller voksne som sover ut rusen halvnakne på sofaen. Barn forteller om gavene de får og det de tror andre opplever. For å være som dem.

Ingen er fattige bare i desember. Fattigdom er noe som vokser fram gjennom lang tid og familier som rammes av fattigdom trenger langvarig hjelp for å komme  i balanse igjen. I mellomtiden skjer det mye med barna. 100.000 barn lever under fattigdomsgrensen i dag, ikke bare i desember, men hele året. Det er mange barn.

Vi må våge å hjelpe resten av året, våge å erkjenne at fattigdommen finnes hele tiden. Vi må bidra med både penger og innsats til dem som trenger det. Det er mange der ute.

Og når barna blir voksne må vi respektere at ikke alle liker jula og andre høytider uten å presse dem inn i et mønster vi er komfertable med. Respekt er å akseptere at andres verdier og følelser er like viktige som våre egne.

GOD JUL!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

One comment on “Å gi penger er lett å gi tid er verre

  1. Tilbaketråkk: Julens kontrast: Selvprodusert idyll eller kaldt uteliv « Lammelårtanker

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Twitter-oppdateringer

%d bloggers like this: