Romjulsdager uten stoppknapp

Dagene har løpt sin vei og glemt å ta oss med. Vi vandret med langsomme steg og halvvåkent blikk fra butikk til butikk i desember. Vi så, men oppfattet lite, av alle tingene som tryglet «kjøp meg kjøp meg, se så vakker jeg er», vi valgte ut gaver som mottakeren ønsket og håpte på å få, ikke de som tryglet mest.

Uten at vi skjønte noe særlig av hvordan ble vanlig hverdag til uvanlig helligdag og brått ble fiskekaker byttet ut med ribbe og pølser på menyen ikke fastsatt av oss selv. Kvelden ble ikke brukt til chatting og blogg, men skravling og gaveskrelling. Rart, for i bevisstheten var det ikke julaften, men vanlig fredagskveld. Tankene svingte innom henne som ikke var sammen med oss mer, henne vi tok farvel med i oktober.

Dagene gikk langsomt og minstemann spurte om han snart skulle i barnehagen, det var visst nok uvanlige dager for han. Juleferie uten stans kan være slitsomt og langsomt når hverdagen er god. Et opphold fra rutiner er ikke alltid det man vil ha. Altfor mye skjer på for kort tid og tiden blir kompakt. En drøy uke der allting skjer.

Hvordan har du hatt det i julen?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →