I fjor er i går i dag

Det  er litt rart å tenke på, synes jeg, at her sitter jeg nesten som i fjor og at i fjor er i går. Det kjennes forbausende likt selv om genseren er skiftet ut og håret ikke lenger er rent og lekkert.

Fremdeles er barna hjemme, fremdeles er det varmt i huset når jeg våkner om morgenen fordi han jeg deler seng med står opp først om morgenen. Dagene sammen renner snart ut, dagene sammen krymper til små timer etter det blir mørkt, etter jobb, etter barnehage og skoledag. Dager som nesten kan kalles netter fordi lyset er like fraværende som om natten. Det er bare klokken som avslører tiden på døgnet, alle andre kjennetegn er borte.

Omstillingen til hverdag går langsomt, akkurat som omstillingen fra hverdag til fridager gikk langsomt. Det er en slags forsinkelse i overgangen mellom dagene. Lillebror ønsker ikke lenger å gå tilbake til barnehagen, de har ikke riktig lego og han skal heretter bare være hjemme, har han bestemt. Hjemme er best! Å skjønne at dagene som de er nå og har vært skal ta slutt klarer han ikke forholde seg til. Jeg ser for meg kampen om hverdagen starte og kryper tilbake til fridagene som er igjen. Holder fast ved det gode vi har og later som det skal bestå.

De dagene vi til enhver tid har er de beste!

Godt nytt år!!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →