Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Barneblogging uten grenser

Bloggeren Voe har lagt ned bloggen sin fordi hun har blitt utsatt for gjentakende hetsing. Hun har blogget i to år og er nå 15. I nettprat med Karoline Tømte i dag svarer Tømte at  «Det kan være risikabelt at så unge mennesker blogger, spesielt dersom de ikke er bevisste og oppmerksomme på de potensielle konsekvensene.» Jeg lurer da på: Er det noen i starten av tenårene som i det hele tatt evner å se konsekvensene av ytringer på nett? For dem som kan forestille seg hetsingen er det vel kanskje slik at de ikke blogger i det hele tatt? Eller bruker Facebook? Eller andre sosiale medier. Karoline Tømte er bloggforsker ved Senter for IKT i Utdanning.

Å se konsekvenser av sine handlinger krever erfaring, innsikt i egen psyke, og evne ti å forestille seg potensielle reaksjoner. Jeg stiller meg tvilende til at små tenåringer klarer det når selv voksne har problemer med det.

Jeg tror at hetsing og negative kommentarer er lettere å gi fordi som anonym må man ikke stå for det man sier og det kan ikke slå tilbake til ytreren. Ingen kan konfrontere deg med det du sier og kreve forklaring. For mange kjennes det trygt. Å lese er noe annet enn å høre og se. Når vi leser andres skrevne ord forsvinner personen bak ordene og innholdet (som gjerne vektes med våre følelser) trer fram og står selvstendig. Det får ikke hjelp av kroppsspråk og senderen av budskapet kan heller ikke korrigere sitt budskap dersom han ser at mottaker misforstår eller ikke forstår det.

Bilder av pene mennesker fjerner ideen om at de er mer enn sitt ytre. Vi forestiller oss livene deres og følelsene deres. Det er vanskelig å skjønne at de innehar et følelsesliv, at det vi sier og skriver til dem, og om dem, blir lest og følt som vi selv føler. Såkalt perfekte ansikter og kropper er ikke forenelig med et indre liv, det river ned terskelen for å rive ned imaget, fasaden og personen istedet for å hevde oss selv på en konstruktiv måte, gjør vi det ved å rakke ned på andre i forsøk på å få dem til å bli som oss.

Kan det være slik at internett er så nytt for oss at vi ikke har integrerte retningslinjer i oss? At nett er et slags ingenmannsland uten ansikt med selvpåført identitet?

Av generasjonen foreldre med tweens og tenåringer er det ingen som selv har vokst opp med nettbruk. Derfor har vi heller ikke integrerte grenser for hva som er lov og ikke og kan ikke snakke med våre barn om hva som er akseptabelt og ikke ut fra egne erfaringer. Vi må vokse med våre barn inn i deres nettverden og veilede og reflektere sammen med dem. Igjen et tema som krever oppdaterte, bevisste og innsiktsfulle voksne. Og igjen et område der mindre ressurssterke familier kan falle gjennom.

Hvordan fanger vi opp dem som ikke har noen konstruktive utkanaler og som derfor bruker nett til å få ut det vonde, sinne og frustrasjon?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

6 comments on “Barneblogging uten grenser

  1. Veronica/Gale Matverden
    7. januar 2011

    Ganske enig der. Har skrevet et par sarkatiske innlegg om temaet hvor jeg står om dette.

    Som et barn av internett så er jeg uenig i hele teorien at vi må ha opplevd det. Vi har alle vokst opp med mennesker rundt oss? Vi ser dem ikke, men vi skriver til dem. De er ekte selv om de ikke synes. Hvorfor skal vi være rasshøl av en annen dimensjon bare fordi man ikke ser noen??? Det er noe fundamentalt galt med folkeskikken til internett-hetsere. Enkelt og greit.

    Og hele denne fjortissbloggeren, jeg synes det blir for teit. Som jeg skriver om og, det er ingen tvil om at familien har stått bak henne i alle år. Hva med at de kunne sagt «nei, ikke legg ut fullt navn!». Man kan tenke seg at det kan bli problemer av sånt, selv om man ikke har opplevd det. Så de har ikke noe å grine for mener jeg, når truslene kom. Til og med JEG vet hvor hun bor. Jeg bor i samme by. «Alle» vet det. Tenke før man gjør?

    De har jo også virkelig satt alle kluter til for å få henne fremhevet – suksessen var ikke overraskende, mener jeg. Altså burde de også forventet hat og trusler – verden er dessverre sånn. Så klart, så lenge man bruker et bilde av seg selv så kan alltids noen spore deg opp, men fullt navn hjelper veldig..

    Og mange av oss «hatere» mot blogger som hennes er også hatere pga vi mener det blir for tanketomt, for intetsigende. Så all kritikk og alt hat rettet mot henne og andre «rosabloggere» er nødvendigvis ikke bare ufortjent… Føler at vi hives i samme sekk som de uten folkeskikk.

    Det vi trenger er mer folkeskikk og mer konsekvenser.

    Lik

  2. Lammelåret
    7. januar 2011

    Hva slags konsekvenser ser du for deg?

    Det står sterkt i samfunnet vårt at det er nok å være seg selv og dersom en kan stå for det en mener er alt i orden. Det er forferdelig naivt! Hvor langt kommer en ved å være seg selv hvis det er alt en er? Å «være seg selv» er ingen beskyttelse mot angrep eller negative tilbakemeldinger, tvert imot kan det være fornuftig å være tilbakeholden med å vise seg fram når det hele bygger på det personlige og ikke noe mer. Spesielt for barn.

    Jeg kjenner ikke bloggeren Voe og uttaler meg først og fremst på generelt grunnlag selv om Voe-saken har framkalt disse tankene mine.

    Det er viktig å skille mellom hva som er budskapet i en blogg(post) og personen som skriver. Det er vanskelig for mange.

    Jeg er enig med deg i at folkeskikk ikke burde være annerledes på nett enn øye til øye. Det er virkelige mennesker bak ethvert tastatur, egentlig ikke noe skille mellom nett og irl.

    Lik

  3. Veronica/Gale Matverden
    7. januar 2011

    Jeg tenker i retning: oppfør deg som en drittunge, få behandling deretter.

    Jeg har sagt at alle under 20 år ødelegger internett. Vært i mang en forumdiskusjon med direkte drittunger på godt over 15 år som «jamen hva har jeg gjort for noe galt da!!» «du svarer alle frekt og kommenterer på alt uten å faktisk bidra med noe nyttig!!» «hvorfor er det feil da?» … pga den slags oppførsel kanskje ikke får konsekvenser IRL.

    Jeg tenker foreldrene som har små/ungdommer må klare å tenke konsekvense selv. føler det avfeies så lett. Må ikke kjefte på barna! STAKARS BARNA! Er forskjell på rettledning og kjeft. Er man bråkete, slitsom og i veien så liker faktisk ingen deg. Hint til barna at det er teit.

    Var f eks på restaurant før jul, med en unge som lå midt på golvet og sang. I veien for servitører og gjester, og overdøyet samtalen vår. Så stygt på foreldrene, og DA hvisket de i øret. Dette må de jo ha hørt og kunne tenkt over før? At hun var i veien for alt og en forstyrrelse?

    Nei, må ikke kjefte, barna må få leke!! Men barna får jo ikke leke skikkelig, de får jo ikke være ute og bruke energien sin der. Klatre i trær og skade seg osv. Og når drittunge-oppførsel ikke får konsekvense, klart man tar dette videre, tenker jeg.

    Og internett har eksistert så lenge nå at det burde sitte i folkesjela snart. Foreldre bruker jo stort sett internett selv osv. Man ser drittungene som hyler på nett, jeg tviler på at en sjel liker dem. Men man oppdrar egne barn til å bli sånn… forstår det ikke.

    Langt svar, men der står altså jeg. Reagerer og kjeft og rettled ungene der det trengs – la resten være. Oppførsel IRL er lett å ta med på nett. Kanskje også omvendt. At får ikke noe konveksens på nett, så tar man med seg oppførselen ut og. Man må få lov å jage vekk drittunger når de er drittunger!! Så enkelt.

    Dette ble altfor langt, jeg prøvde å omskrive, jeg er trøtt. Men ja. håper det gir en slags mening.

    Lik

  4. Lammelåret
    13. januar 2011

    Jeg må le litt når du sier at internett har eksistert lenge, mulig det er slik for folk under 25, men for dem som har barn i starten av tenårene er internett «nytt». Vi har ikke vokst opp med det og jeg opplever stadig at folk er famlende i forhold til hva som er privat og som ikke skal deles ukritisk på nett. Grensen mellom hva som er delbart og ikke tror jeg mange famler med. Og når voksne gjør det blir det slik at barna går først og foreldrene kommer haltende etter.

    Kanskje det blir annerledes for dem av oss som har så små barn at de ikke har begynt å surfe på nett enda, vi kan mer og har mer erfaring om hva som egner seg for nett og ikke. Dermed blir det lettere å veilede også.

    Det kan godt være at du har rett i at folk stort sett er seg selv på nett og ansikt til ansikt med andre. Likevel tror jeg det ofte kan være slik at folk tør mer når de kan være anonyme. De sier ting de ikke tør si når de kan bli konfrontert med sine uttalelser eller må stå for det de sier.

    Uansett, noen oppfører seg uakseptabelt uavhengig av hvor anonyme eller ikke de er.

    Lik

  5. Tilbaketråkk: Hvem vi er er hvordan vi fremstår og hvordan vi ser ut? « Lammelårtanker

  6. Tilbaketråkk: Ups, nå ble det ubehagelig realistisk! | Lammelårtanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: