Fredag med unntak
Huset er tomt og når det fylles er det bare halvveis for så å tømmes igjen. Klokken sytten en helt vanlig fredag er det stille, nesten. Bare lyden av bestikk kan høres.
Unntakstilstand.
Et barn i bursdag, et barn på besøk. Bare en sjenert liten lubben kanin stikker seg fram fra gjemmeplassen under bokhyllen, som for å si: Ikke fjern meg. Jeg lar kaninen leve sitt liv og holder meg oppe i høyden, nyter stillheten og ordene som ikke blir sagt. Jeg hører naboen kremte gjennom veggen og gjør det samme selv, rart å registrere liv på andre siden, litt forstyrrende i grunn.
Jeg vet at hvis jeg vil si noe må jeg ikke kjempe for å bli hørt, jeg må ikke overdøve noen, jeg blir lyttet til. Middag med bare mannen er en nytelse, et par timer uten barn med oppmerksomhetsbehov, uten sensurert prat, uten forklaringer og hensyn å ta, det er fantastisk start på en helg!
Om Anne-Helene
Her er jeg!
Sist sagt