Alle mødres dag

Hun smiler mot kamera med krypende barn overalt. Bildet utstråler lykke og vellykkethet. Hun har fire barn, er trendy som få, og uten tvil elsket av sin mann.

Hun er ikke mindre enn en Supermamma! Hun ser ut som en prinsesse eller bjørn, ifølge sin sønn på fire. At fire barn mellom sju og fire kan være slitsomt, innrømmer hun, men smiler det bort i et: «Det er så givende».

Malen for hvordan mødre skal være bekreftes av Tønsberg blad lørdag 12.2.2011. Vi kvinner skal være opptatt av hus og hjem, våre ambisjoner skal bare dreie seg om dette. Interiør kan kombineres med blogging og nettbutikk, slik at mor slipper å forlate hjemmet mer enn høyst nødvendig. Om hun er riktig vågal, starter hun kafè, gjerne med ammende småbarnsmødre som målgruppe eller kles-/designbutikk som hun kaller boutiqe. Hvis man er moderne, altså, de tradisjonelle holder seg til helsevesenet eller jobber som småbarnspedagog, hvis de absolutt ikke kan være hjemme med barn.

Å forme ambisjoner etter familielivet slik at alt tilrettelegges etter de små, slik at mannen kan jobbe og tilfeldigvis få sjefsstillinger og godt betalte jobber, er så typisk at det er et problem. Menn får bedre betalte jobber fordi lønn ikke er viktig nok for damer. De nære ting er de viktigste tingene. Mannen finansierer, kvinnen utfører praktiske omsorgsoppgaver og realiserer seg selv innenfor snevre rammer.

Det er ikke noe galt i ønsket om å være mest mulig sammen med sine barn, men det er noe galt i forventningen om at vi skal være det. Forventninger det kan være vanskelig å stå opp mot. I noen miljøer er man rar og opprørsk om man velger jobb til seg og full barnehageplass til barna. Rammene for normalitet og aksepterte valg er snevert.

Supermammaidealet er snevert. Alt slitet skal smiles bort, det er ikke rom for oppgitthet eller ønske om noe annet. Få når det og det er vel derfor det er et ideal. Fire barn er dessuten tredy.

Det er langt flere «bare» mammaer enn Supermammaer. For noen av oss er det nok å være «bare» mamma, for noen av oss er det helt ukomplisert å synes det er tungt. Noen av oss er mødre uten barn. Noen av oss provoseres av idealet om hvordan vi skal være og hva som er godt nok, fordi det er så snevert at vi aldri når opp. Og dersom vi snakker høyt om at vi ikke er interessert i å bli Supemamma, risikerer vi undrende eller fordømmende blikk.

Ved å si at «ikke alle er så mye mamma som Mona», risikerer vi at noen av oss føler seg som mindreverdige mødre, fordi vår standard er så lav at Supermammaene ikke ville vedkjent seg det på noe som helst måte.

Supermamma eller ei: GRATULERER MED DAGEN!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →