Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Hvem vi er er hvordan vi fremstår og hvordan vi ser ut?

Jeg utvekslet tanker, drømmer og ideer med ei jente i ganske mange år. Bildene jeg hadde av henne var skapt i mitt hodet, for selv om man kan fortelle andre hvordan man ser ut gir det egentlig ikke mye informasjon.

Da jeg skulle treffe jenta var det i en setting der mange andre var tilstedet, likevel var det ingen problem å vite at det var nettopp henne jeg hadde skrevet brev med i mange år. At gjenkjennelsen sannsynligvis skyldtes et søkende blikk, lar vi ikke få noen betyning i denne sammenhengen. Jeg hadde likevel et indre bilde av hvem hun var og hvordan hun skulle framstå.

Hvordan andre ser ut betyr mye for hvordan vi behandler andre og hva vi forventer av dem. Innholdet i en tekst kan, f.eks farges av inntrykket man har av forfatteren. Hører man en sang på radioen blir inntrykket og forståelsen av den en annen enn om man ser videoen som hører til og ser intervjuer med artisten.

Anonymitet på nett gjør at mange tør si sin mening. Muligheten for anonymitet gir flere  en stemme i offentligheten. Det er bra, men som jeg var inne på i «Barneblogging uten grenser», er det for mange som lar muligheten til å ikke bli konfrontert med sine utsagt gå for langt.

Jeg har selv valgt å ikke ha bilder i bloggen fordi det forstyrrer uttrykket jeg ønsker. Jeg lurer på hvordan opplevelsen av en tekst endres for deg om du vet hvem forfatteren er eller ser bilde av henne (eller han?).  Synes du det er viktig å vite hvordan forfatteren ser ut? Hvordan tror du jeg ser ut? (ikke lov å svare dersom du vet hvem jeg er)

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

6 comments on “Hvem vi er er hvordan vi fremstår og hvordan vi ser ut?

  1. Hilde
    15. februar 2011

    Det er klart man får forskjellige assosiasjoner til en tekst om man vet hvem forfatteren er eller ikke. Vet man hvem det er, blir jo lesningen farget av de tankene man fra før av har om personen, og man leser endel mellom linjene.
    Likevel får man jo et inntrykk av en forfatter man på forhånd ikke vet hvem er. Men jeg tenker det blir litt mer difust og man trenger iblant mer tid. Har man lest noe fra den personen over lang tid, er det kanskje annerledes, og man føler man «kjenner» vedkommende…
    Men her i bloggverden, tar jeg det meste med «en klype salt». Mange overdriver jo endel i sine tekster, og man kjenner ikke nødvendigvis de personlige meningene eller vet ikke hvordan forfatteren er som person.
    Jeg synes det er synd at mange tillater seg å være ufin mot andre selv om de kan være anonyme, som f.eks. i diverse forum. Man må gjerne si seg uenig i det som blir skrevet, men det er måten det gjøres på. Selv om man er anonym, bør man behandle andre med respekt og heller gi andre en konstruktiv (og høflig) tilbakemelding.
    Jeg synes ikke det er viktig å se bilde av forfatteren, hvis det er meningen at f.eks. bloggen skal være litt anonym. Hvordan du ser ut? Hmm… har ikke fått fulgt deg så lenge enda at jeg har en konkret oppfatning av deg utseendemessig. Men du fremstår som ei dame med sterke meninger. Og at du funderer over mye, kommer jo frem i tekstene dine. Kanskje liker du det enkle og oversiktlige, uten alt for mye stæsj og fjas?

    Lik

    • Lammelåret
      19. februar 2011

      Blogger skrevet av kjente får gjerne mer oppmerksomhet enn blogger skrevet av ukjente nick. Det er en naturlig greie, men samtidig ironisk siden de fleste som bruker nick er anonyme. Det er heller illusjonen av hvem vi kjenner som vekker interesse for det denne har skrevet.

      Vi vet at bilder av en viss type vekker interesse og at ved å spille på slike reaksjoner kan vi få oppmerksomhet. Bilder av forfatteren av bloggen gjør bloggen mer personlig, kan hende i grenseland til privat.

      Bildet av deg, Hilde, gjør at jeg føler meg veldig velkommen. Det passer til innholdet, ville vært kontrast dersom innholdet var et annet. Det i seg selv kunne vært spennende.

      Lik

  2. Kamelryttersken
    15. februar 2011

    Tiltredes

    Lik

  3. Therese
    15. februar 2011

    Det fine med ens egen blogg er at man kan gjøre det på den måten man vil.
    Jeg har heller ikke bilde på bloggen. Ikke viktig å være anonym, men ingen trang til å «stå frem» heller.

    Nå har jo jeg gleden av å vite hvordan du ser ut (!!), og vite hvem du er, så da skal jeg ikke svare på det.

    Men; det tok meg lang tid å bli fortrolig med å se forfatteres bilde på omslaget da jeg tok steget inn i voksenlitteraturen.
    Ellers har jeg liten sans for anonym slenging på nett – mange er ufine fordi de er anonyme, det synes jeg ingenting om. Anonymforum osv er ikke min greie.

    Da ønsker jeg deg en god kveld!!!

    Lik

    • Lammelåret
      19. februar 2011

      Kjenner igjen det du sier om forfatterbilde, det tok meg lang tid å innse at noen hadde skrevet bøkene jeg leste som barn. Som voksen skjønner jeg det, men det er likevel vanskelig å fatte at person og stoff henger sammen. Akkurat som det blir helt feil å se mennesket en radiostemme tilhører. Radiostemmer er liksom bare stemmer i radioen. 😀

      Lik

  4. Tilbaketråkk: Døm meg ikke etter hvordan jeg ser ut | Lammelåret tenker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 15. februar 2011 av i Blogg og kommunikasjon med stikkord , , , , , , , , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: