Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Beste og dårligste egenskap

Jeg innser at det er nødvendig med en kategori som heter «Personlig».

Min beste og dårligste egenskap er ikke bare en, når jeg tenker meg om. Jeg er en pliktoppfyllende person og aller best er jeg til å gi meg selv forpliktelser. Jeg har hele tiden siden jeg startet å blogge gjort det til en forpliktelse å følge opp alle kommentarer og svar, ikke fordi jeg føler at jeg , men fordi jeg vil snakke med folk og ikke bare med meg selv. Jeg vet ikke om jeg er særlig god på det. Jeg leser en god del blogger, men fra å lese til å legge igjen en hilsen, ja det krever at hodet henger sammen med fingrene og har en viss samhandling. Det er ikke alltid tilfelle med meg. Ting Tar Tid. Så jeg er litt redd for at noen skal tro jeg har glemt dem. Sånn for ordentlig.

Det er nå en gang så at livet kommer i klem og tiden til å se hva andre bedriver bloggestunden sin på blir skviset sammen til en liten stripe tid som knapt nok kan oppfattes. Og når tiden blir romslig igjen er idèene til hvem jeg skulle besøke borte. Idèene er alltid sterkest når livet begrenser mulighetene til å bruke dem. Og når tiden slipper til igjen, forsvinner litt av kreativiteten og blir erstattet med en liten usikkerhet, for den opprinnelige bloggskvetten jeg fant i hodet var vel egentlig litt teit? Jeg må minne meg på at dette skal fortsette å være en lavterskelblog uten ambisjoner.

Jeg gir meg aldri, men med elendig hukommelse tar det tid å huske hva jeg ikke skulle gi meg på. Det kan derfor virke som om jeg har gitt meg, men neida.  Å aldri gi seg kan være en god egenskap, men det kan være vel så god egenskap å faktisk gi seg, å trekke seg i tide og innse at man ikke skal gjøre alt bare fordi man kan (riktignok med tid nok).

Bloggepause er ikke bra, kjenner jeg, sånt kan føre til tastesperre og deretter at ting hoper seg opp. Ofte er det jo slik at bare en får ned de første ordene utløses et helt skred av flere ord, faktisk så mange at det kan være riktig å minne om de gamle fjellvettreglene om å grave seg ned i tide og huske nødproviant og slikt. Altså, den som skriver bør ta med provianten mens den som leser bør kanskje grave seg ned foran skjermen og bli der. Eller kanskje begge bør gjøre begge deler?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

7 comments on “Beste og dårligste egenskap

  1. Kamelryttersken
    11. mars 2011

    For tiden er det andre ting som samvittigheten sier jeg skal gjøre som gir færre tastetrykk på Karavanseraiet. + at hodet er fullt av en ting som ikke skal på nett før om en måneds tid, kanskje ikke i det hele tatt. Så da blir det litt lengre mellom tastetrykkene en stund

    Lik

  2. Alexia
    11. mars 2011

    Jeg tror, at en kort hilsen, som denne her- kan være like grei å få for at bloggeren ser at noen liker å lese det man skriver.

    Jeg er ikke alltid flink til det, fordi jeg- som du- føler blogginnlegget fortjener en utfyllende kommentar- og så lar jeg være. Men skal forandre på det.

    Og så kan det være like morsomt å lese kjappe blogginnlegg uten dype tanker innimellom- ikke legg lista så høyt!
    Klem fra meg!

    Lik

    • Lammelåret
      11. mars 2011

      Jeg er helt enig med deg, en liten oppmerksomhet på innleggene er gull verd! Da jeg blogget på Klikk kunne det gå 10-15 innlegg mellom hver lille kommentar, følte meg litt alene da, kan du si. Noe helt annet er det med wp, her er det et miljø, folk er interessert i hverandre. Samme på bloggspot.

      Jeg tror en må blunke et par ganger og slutte å ta ting så seriøst, jeg har en tendens til å ta ting for alvorlig, vet jeg. Derfor holder jeg noen ganger igjen på kommentarene, mens andre ganger er det hodet som ikke har forbindelse med fingrene og dermed ikke klarer formidle. Det er ofte en vekker å få kommentarer og svare spontant, det er som en port blir åpnet.

      Listen skal ikke legges høyt, nei, men så synes jeg kommentarene skal treffe innlegget på en måte. Spesielt når man ikke kjenner hverandre særlig godt må en være tydelig for at poenget skal tas som det er meningen. Kommentarene skal jo ikke oppfattes som spam.

      Kanskje det ikke trenger å være et poeng engang, bare en liten hilsen.. hmm..

      Takk for kommentar, Alexia! Kom snart tilbake til meg. Nå skal jeg se om du har lagt igjen bloggadressen din.

      Lik

  3. grublerinnen
    12. mars 2011

    Heisann. Her kommer en hilsen fra en fersk bruker på wp, er forsatt ikke helt inne i hvordan ting fungerer på dette med blogg….men jeg lærer. Kjenner meg godt igjen på det du skriver. Og sant nok bare man tar seg tid til å sette seg ned så kommer gjerne ordene av seg selv. Jeg kjenner selv at det å skrive gir utløp for føleleser, det er godt å få det ut. Hyggelig med kommentarer for da har ikke folk bare sett, men lest det som er skrevet.

    Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: