Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Plassklemmen

Tett i tett sitter vi skulder mot skulder.

Fire rumper, noen små, noen litt større, er godt plassert på en måte som gjør at det akkurat går med fire i en liten sofa, enn så lenge. Vi skulle hatt mer plass, har jeg ofte tenkt. Mer plass, er liksom løsningen på ganske mye. Løsninger skal man gripe fatt i med begge hender når løsningen daler pent og pyntelig i nevene.

Mye ville vært annerledes med flere kvadrat, men for mange kan lage nye problemer. For mye plass kan skape større avstand mellom familiens medlemmer, er meg blitt fortalt. Litt mer plass til rumper som blir større (vi snakker om barna her!), er ikke så dumt, men betydelig mer, kan føre til at hvert barn plasserer seg i ulike rom og lever sine liv bak lukkede dører. Det vil vi ikke ha noe av, iallfall ikke på mange år, og antakelig ikke da heller.

Tenåringer bak låste dører er vel ikke foreldredrømmen, akkurat.. Men det er lenge til!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

4 comments on “Plassklemmen

  1. Hilde
    9. april 2011

    Det er hyggelig med nære rumper, og det er krevende med nære rumper 🙂
    Store barn som låser seg inn på rommet sitt, er ikke alltid så bra, men da er de i hvert fall i hus. Har de ingen sted å være for seg selv hjemme, så går de gjerne et sted hvor de kan det. Her håper vi på muligheten for utbygging av hus, for den store trenger mer plass for seg og sine venner.

    Lik

    • Lammelåret
      10. april 2011

      Hilde
      Jeg drømmer om å slå ut veggen til naboen og utvide vår leilighet til dobbelt areal, det skulle være omtrent passelig!

      Lik

  2. Alexia
    9. april 2011

    Jeg bor i et altor stort hus, bare jeg og de 2 minste- og innser at vi kunne klart oss med ei stue på ca 10 kvadrat, bare så vi fikk sofaen inn. For vi sitter oppå hverandre uansett……ha en fin helg!

    Lik

    • Lammelåret
      10. april 2011

      Alexia
      En venn fortalte meg at etter de fikk stort hus ble familien fjernere for hverandre. Den nærheten de fikk til hverandre pga lite areal hadde en positiv effekt for dem. Tankevekkende.

      Grensen mellom for stort og akkurat passelig er ikke lett å finne. Det handler mye om å se løsninger, tror jeg. Jeg blir blind for løsninger når jeg føler at det er for mye av alt overalt. DA er huset for lite. Med orden er det kanskje ikke det.

      Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 8. april 2011 av i Hverdagen med stikkord , , , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: