Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Ukepenger for hva?

I en viss alder blir spørsmålet om ukepenger mer og mer påtrengende, å tjene gir mulighet for å bruke. En fantastisk opplevelse for barn som ikke tidligere har fått penger i lommen.

Min erfaring er at folk tenker veldig ulikt når det gjelder ukepengeordningen. I noen hjem er det slik at ungen(e) får en fast sum hver uke og må jobbe ekstra for å tjene mer. Noen bruker et skjema der hver oppgave belønnes med en fast sum og hver lørdag summeres kolonnene og barnet får lønnen sin. Noen får ikke ukepenger, men penger når de trenger det.

Jeg mener at det er bra for barn å få ukepenger, fordi det er med på å lære dem å ta ansvar for penger og forstå sammenhengen mellom at ting koster og at man ikke kan kjøpe alt man vil ha. Det gir dem også mulighet til å spare til noe de ønsker seg. Når unger får ansvar for egne penger, tror jeg selvtillitten og stoltheten styrkes.

Ved innføring av ukepenger følger det også spørsmål om hva som skal gjøres for hvilken sum, skal det være en fast ukepengedag? Skal barnet få en fast sum hver uke eller skal summen variere med arbeidsinnsatsen eller kunne reduseres ved dårlig oppførsel?

Hvor mye skal barnet kunne styre hva pengene brukes til?

Å være en del av familien innebærer å bidra til at alle har det bra. Vi er ikke fire personer som tilfeldigvis deler tak, men en enhet bestående av fire individuelle personer. Å jobbe for at alle skal ha det bra, mener jeg er en viktig verdi som bør integreres tidligst mulig. For at vi skal ha det bra er det nødvendig at alle bidrar på sin måte, f.eks ved å gjøre noe husarbeid.

Min betenkelighet ved å tjene penger på konkrete oppgaver, som husarbeid, er vendingen til at ting ikke blir gjort med mindre man kan tjene penger på det. Jobbing for fellesskapets blir på den måten borte og individualiteten, eller egoismen om du vil, forsterkes. Belønningen bør ikke alltid gis i form av penger, for å unngå at det er eneste mål. Eller?

Hva mener du? 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

10 comments on “Ukepenger for hva?

  1. Hilde
    1. mai 2011

    Her får ungene ukelønn en dag i uka. De har noen få arbeidsoppgaver som de må utføre. Og de skal utføres uten at vi må mase om det. Men de må også hjelpe til iblant med gjøremål uten at de får betalt for det. Jeg mener også at ungene ikke skal forvente lønn for alt de gjør.
    Skolegutten vår får iblant litt ekstra i lønn, eller en annen form for premiering, hvis vi vil belønne han for skoleresultater. At ungene jobber godt med skolearbeid, synes jeg kan premieres. Ikke alltid fordi de får en god karakter, men fordi de har god arbeidsinnsats.
    Pengene de har i lommeboken sin, får de til en viss grad bruke til hva de vil. Men vi styrer litt. Ikke aktuelt å bruke alt på godteri for eksempel. Nå sparer de til lommepenger til ferien.

    Lik

    • Lammelåret
      1. mai 2011

      Kan du si hvor mye de får og for hva? Må de utføre alle oppgavene for en fast sum, eller er hver ting priset?

      Lik

      • Hilde
        1. mai 2011

        Ungene våre får 50,- pr uke for å rydde rommet sitt og gå med søpla. Rydde opp etter seg når de har spist, rydde klærne sine og andre småting er ikke med i lønna. Det forventer vi at de gjør «for fellesskapet». Når vi ellers har «storjobber» de kan hjelpe til med, hender det de får litt ekstra, f.eks. rake i hagen, fylle på bark eller grus på eiendommen e.l.
        Nå er det lite de MÅ bruke sine egne penger på. Vi betaler for alle aktiviteter, klær, lørdagsgodt, endel leker osv. Egne penger sparer de gjerne til noe spesielt. Veldig stas å kunne kjøpe noe de ønsker seg for egensparte penger 🙂

        Lik

  2. gullfiskbollen
    1. mai 2011

    Her i huset har vi ikke noe faste ukepenger, men ungene får litt innimellom når de er flinke å gjør ting.
    F.eks fikk Storesøster og kusina flaskepengene når de gikk og pantet flasker for meg, de får noen kroner innimellom når de går tur med hunder, ser etter de andre ungene osv.
    Vi prøver å lære de at man kan få penger for ting man gjør, men også at man ikke bestandig trenger å få penger.
    Dette hørtes litt komplisert ut, men…
    Tror ungene får en sunn holdning til penger og arbeidsoppgaver på den måten.

    Lik

    • Lammelåret
      1. mai 2011

      Det er ikke lett!

      Jeg tenker også på det at mange unger har fattige foreldre som verken har råd til ukepenger, fritidsaktiviteter eller bursdagsgaver. Det finnes unger her i landet som skylder på sykdom for å ha legal grunn til å ikke gå i bursdager når sannheten er at de ikke har råd. Det er trist!

      Vi andre er med på å styre hva slags fokus ungene får ved å gjøre penger til en viktig ting eller ikke. Og ikke minst hvor mye de kan tjene hver uke.

      Lik

  3. mormor
    1. mai 2011

    Ukepenger kan diskuteres oppad stoler og nedad vegger.
    Den tiden jeg hadde hjemmeboende barn, hadde de en fast sum pr. måned. (ikke mens de var under syv år), de kunne bestemme om de ville ha penger ukentlig eller hver fjortende dag elle en gang i måneden
    Vi forventet at daglige gjøremål, som å holde det ryddig hos seg selv, legge vasket tøy på sin plass, skittentøy på sin plass og oppvask og sånt ikke skulle mases etter, men være en del av den daglige rutinen.
    Det funket, stort sett. 🙂
    Ville de ha ekstra penger kunne de hjelpe besteforeldrene sine eller oss med spesifikke oppgaver.
    Men Kino og snop og andre «nødvendigheter» kunne de ikke mase seg til penger for. Det fikk gå av de pengene de fikk.

    Lik

    • Lammelåret
      1. mai 2011

      Å ikke sutre eller mase verken for å få ungen til å bidra eller fra ungen fordi han må, er et stort poeng, synes jeg.

      Sier ungene dine noe om hvordan ukepengeordningen virket på dem? Fikk de på et eller annet tidspunkt en større sum med ansvar for å handle egne klær og annet utstyr også?

      Lik

  4. mormor
    3. mai 2011

    Hei igjen.
    Det begynte med små beløp og så ble de «indeksregulert» etter alder.
    Området som skulle dekkes av økte «inntekter» ble også utvidet, men det hendte at det kom ønsker om spesifikke ting, som lå langt utenfor deres økonomiske rekkevidde.
    Klart at det ble litt hjelp å få.
    Men det var et krav at de skulle forsøke å «jobbe inn» penger til store ting. Enten ved å hjelpe besteforeldre eller naboer.
    De mente at det funket og det gjorde det vel, med avvik 🙂 innimellom.
    Om de fikk noe bedre økonomisk sans. Dersom strides de lærde. 😆
    Klesinnkjøp var eget ansvar innen gitte rammer. Og fy så mye rart som ble dratt i hus, men det skulle brukes, ikke henge i skap, så de tok tak selv, ganske fort. 🙂

    Lik

  5. Tilbaketråkk: Lommepenger fordi de fortjener det? | Lammelåret tenker

  6. Tilbaketråkk: Bortskjemte unger blir gjeldsslaver « Lammelårtanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 30. april 2011 av i Hverdagen med stikkord , , , , , , , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: