Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Krf hyller den hjemmeværende kvinnen med barn

Kristelig Folkeparti (Krf) vil ha et barnevennlig samfunn der foreldrene gis et reelt valg og mulighet til å tilpasse sin tid på barnas premisser. Dette vil de få til ved blant annet å doble kontantstøtten for 1-2 åringer slik at den blir 7000,- i måneden og for 2-3 åringer 4000,- måneden. Videre vil de utvide foreldrepermisjonen til 16 måneder som må tas ut innen barnet er 10 år gammel. Av dette er 10 uker forbeholdt mor og like lang tid forbeholdt far. Resten av tiden skal foreldrene kunne dele som de ønsker. Engangsstønaden (utbetaling ved fødsel til foreldre som ikke har arbeidet seg rett til lønnet foreldrepermisjon) vil de øke til 2G, som altså utgjør 150 000,- , fra cirka 35000 i dag.

Det betyr altså at for dem som antar at de maks kan få utbetalt 150 000,- netto i foreldrepenger lønner det seg å ikke jobbe. Til sammenlikning er minstesats for folk som mottar AAP 150 000, men det er bruttobeløpet (altså det beløpet som det trekkes skatt av).

Økt kontantstøtte, permisjonstid og engangsbeløp vekker sikkert jubel hos mange, men hos noen av oss vekker det bekymring. Noen vil oppleve at de ikke har noe valg, de vil få mer utbetalt ved å være hjemme et år ekstra enn ved å gå ut i arbeid på et ønsket tidspunkt, kanskje særlig dem som har deltidsstilling i helsevesenet. Får man et nytt barn innen kort tid etter første barnet vil det utløse en ny utbetaling på 150 000,-. Det er altså mulig å tjene 300.000 på 18 måneder bare ved å få barn, som et eksempel, eller 450 000 hvis man får tvillinger og siden ett barn. Man skal ha god lønning for å komme ut med denne summen på årsbasis når man tar i betraktning at foreldrepengene baserer seg på tidligere inntekt og brutto lønn. Engangsbeløpet er dessuten skattefritt. Krf legger til rette for at kvinner må holde seg til hus og hjem fordi det lønner seg økonomisk. Vi er nå engang økonomisk styrt, mer enn idealistisk styrt.

Krf gjør det enkelere for kvinner å få mange, tette barn. Krf gjør det enklere for arbeidslivet å klare seg uten kvinner.  Det er enda slik at damer har lavere lønn enn menn. Hvis en mor skal være hjemme maksimalt tid og så får barn nummer to, vil hun tilsammen være veldig lenge borte fra arbeidslivet. Gjør det at kvinner blir mer attraktive på arbeidsmarkedet? Vil det viske ut skillene mellom kjønnene i arbeidslivet og jevne ut lønnsforskjellene?

Når Krf sier de er opptatt av likestilling, lurer jeg på hvordan det henger sammen med vedtak om kontantstøtte, foreldrepermisjon mm.  Jeg ser ikke at tilrettelegging for at mor skal kunne være betydelig mer hjemme fremmer hennes stilling på arbeidsmarkedet. Hvem vil ansette en person som sannsynligvis kommer til å være mye borte fra jobb de nærmeste årene? Det jeg ser, er en åpning som skaper større forskjell mellom menn og kvinner og et skille mellom unge kvinner som ikke har etablert seg på jobbmarkedet og eldre kvinner som både har utdannelse og som er etablert på jobbmarkedet. Ressurssterke kvinner i sistnevnte gruppe som får barn er ikke dem som vekker bekymring hos meg.

Den største gruppen som er mottakere av kontantstøtte er damer i alderen 30-34, ifølge Nav. Av disse bor flesteparten, ikke overraskende, i Oslo og Akershus. Det er bare 14,7 % menn som er mottakere av kontantstøtten. Det sier meg at menn tar fedrekvoten og ikke mer, men tallet er økende, noe som kan tyde på at flere pappaer er hjemme med barna sine mer enn tiden foreldrepermisjonstiden er. Hvis ikke de drar på jakt og sende ungen i barnehage eller til dagmamma, da.. 

Tallene viser også at mannlige mottakere av kontantstøtte befinner seg i aldersgruppen 30-39 år, altså ikke blant de yngre fedrene. Betyr det at yngre fedre i praksis bruker mindre tid med barna sine? Og dermed at yngre mødre er mer hjemme, og med det mindre på jobb enn eldre foreldre?

Det er bekymringsfullt, da det kan tyde på at unge mødre er mindre likestilte enn eldre mødre og i et slikt perspektiv tror jeg økt kontantstøtte og engangsbeløp kan føre til et større skille mellom kvinner og menn. Hun ser veggen, han ser verden. Og jo lengre hun studerer veggen jo mindre erfaring får hun i arbeidslivet. Hennes erfaringsgrunnlag legges hjemme, arbeidslivet ute skremmer. Hvis mannen fortsetter å være sammen med henne, øker forskjellen mellom dem. Det gjør også holdningen i arbeidslivet til dem som har mest arbeidserfaring hjemmefra. Å gå tilbake til arbeidslivet, eller for første gang jobbe, kan være skummelt og være med på at valget om å være hjemme lenger tas.  Det blir et problem og problemet forsterker seg.

Fattigdommen i Norge øker. 85 000 barn (10 %) vokser opp i fattigdom. For den som starter yrkeskarrieren med å få barn, kan det være vanskelig å siden komme seg inn på arbeidsmarkedet. Med Krf sin politikk er jeg redd vi skaper klasseskille og øker avstanden mellom dem som ønsker å delta i tradisjonelt arbeidsliv og dem som ønsker egne barn som yrkesliv. For kvinner i lavtlønnsyrker er det kanskje ikke noe økonomisk valgmulighet i det hele tatt.

Jeg er også skeptisk til hva Krf sine vedtak kan gjøre med innvandrere som allerede ikke føler seg som en del av det norske samfunnet, som ikke behersker norsk og som har en mann som synes det er storveis at kona holder hus og hjem. Hva slags forbilde er disse for ungene sine når de ikke er i stand til å følge med i barnas verden?  

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

16 comments on “Krf hyller den hjemmeværende kvinnen med barn

  1. mormor
    6. mai 2011

    Betimelige spørsmål.
    Svar har jeg få av, men tanker rundt? Jo da. Jeg er langt over fertil og reproduserende alder. Jeg har barn og barnebarn, jeg ser ikke helt hvorfor mine barn skal være «hjemmehusmødre» i laang tid. Jeg skal likevel ikke legge skjul på at jeg satte pris på tiden jeg fikk som hjemmehusmor selv, men det var et veloverveiet valg og «kostet» både penger og adgang til arbeidsmarkedet allerede da. Men det er for galt at man skal tvinges inn i kjøkkenet og ammestuen for økonomiens skyld.
    Klasseskillet har vi og det avhjelpes ikke med å legge flere inn i kategorien «Mor», som egentlig ikke kvalifiserer til annet enn «Mor» i arbeidsmarkedet utenfor ekteskap/samboerskap.

    Liker

    • Lammelåret
      6. mai 2011

      Det er ingenting galt i å like å være hjemme med barna sine og prioritere det for noen år, det er noe ganske annet å føre en politikk som fører til at valgene i virkeligheten ikke er reelle.

      Liker

  2. fhjpeder43
    6. mai 2011

    Veldig gode poenger. Krf setter likestillingen årevis tilbake. I tillegg til å knytte kvinnen enda tettere til hjemmet og den tradisjonelle rollen, gjør de det vanskeligere for far å delta på sine premisser. Da blir det som du sier; en far som ser verden og en mor som ser i veggen.
    http://fhjpeder43.wordpress.com/2011/05/06/a-hjelpe-til/

    Liker

    • Lammelåret
      6. mai 2011

      … og det legger til rette for at kvinner i dårlige forhold av typen undertrykkende forhold, får enda vanskeligere for å bryte ut.

      Og hvor gode muligheter får kvinner som starter yrkeskarrieren sin som barneprodusenter til å tjene opp pensjonspoeng? Og rettigheter til sykepenger mm?

      Hmm..

      Liker

      • Joakim
        12. mai 2011

        et eksempel på å bruke det spesielle til å ta flertallet, som når en imam snakker om å halshugge muslimer så skal vi stenge religiøse skoler over hele landet..

        Det er veldig få som har «undertrykkende» forhold, men de finnes. Vi kan ikke la det ødelegge for de som faktisk ønsker å være hjemme med sine barn. Det finnes helt sikkert andre måter å hjelpe de undertrykte på, uten å straffe flertallet. Kanskje du har noen forslag?

        Liker

  3. Marthe
    7. mai 2011

    Dette er vanskelige spørsmål, og jeg ser absolutt poengene dine. Samtidig tenker jeg at det hadde vært fantastisk å ha muligheten til å være hjemme mer enn 36 uker, som er det reelle antall uker for mange mødre. Mange er økonomisk tvunget til å ta 100% foreldrepenger, hvilket gir 46 uker permisjon. Og så er da 10 uker forebeholdt far, noe som gir 36 uker hjemme med mor. Om da far ikke kan ta ut sin permisjon, la oss si at han er selvstendig næringsdrivende eller noe annet skummelt for den norske stat, så er sjansen stor for at barnet må begynne i barnehage ved 8 måneders alder. Og det er det mange meninger om…noen skriker opp om psykiske skader, mens andre rister på hodet og slår i bordet med «økt selvstendighet». Det eneste _jeg_ vet, er at det hadde vært forferdelig å sende min åtte måneders lille plutt i barnehage nå. Og heldigvis slipper jeg det. En måneds tid til.

    Det er en vanskelig balansegang mellom å havne utenfor i arbeidsmarkedet, og å gjøre jobben sin som mor (etter eget ønske). Det er ingenting i veien med menns omsorgsevner, det er ikke det jeg sier. Men for min del, hadde det vært supert om jeg kunne vært hjemmeværende mor i hvertfall et helt år. Og slik jeg ser det, hadde det også gagnet barnet mitt. Jeg kan gå så langt som å si at jeg føler at det beste jeg kan gjøre for barnet mitt, og det som på mange måter er min oppgave som mor, er å være mest mulig tilstede de første par årene. Men verden er ikke sånn, og det må jeg også forholde meg til.

    Men, som du sier, plutselig får man et til barn. Og enda et. Og da er man plutselig hjemme i årevis.

    Førskolelærere og barneskolelærere sier av egen erfaring at det er stor forskjell i kunnskaper og sosiale evner hos barn som har vært hjemme med mor frem til skolestart, sammenlignet med dem som har gått i barnehage. Skaper vi et elitesamfunn, der man havner utenfor allerede som lite barn, hvis man ikke følger linjene samfunnet drar opp?

    Dette ble rotete, mange tanker en lørdags formiddag. Uansett, KrF sanker ingen stemmer hos meg denne gangen heller. 7000 i måneden er uansett ikke i nærheten av hva jeg tjener ute i arbeidslivet, og hva vi har bygd opp livet og økonomien rundt. Så jeg kan ikke bli hjemme med kontatstøtte, og tvinges uansett ut i arbeidslivet. Noe som helt sikkert er til det beste for meg karrieremessig, og i forhold til pensjonspoeng. Men likevel, det er en liten røst i meg som hvisker «hva med livet NÅ, hva med dagen i dag, med den lille gutten din, som du aldri får igjen. Snart er fuglen stor og fløyet.» Livet skal ikke være enkelt.

    Liker

    • Lammelåret
      7. mai 2011

      Jeg er helt enig i at det må bli lettere for fedre å ta ut foreldrepermisjon, det er vel rundt 6000 fedre som ikke har mulighet til å ta ut f.permisjon hvert år. Det er mye!

      I min verden har barnet lik rett på begge foreldre (under forutsetning av at begge er bra for barnet), derfor er det så viktig å jobbe for at menn bruker mer tid sammen med barna sine. Og jo tidligere de starter jo bedre har relasjonen mulighet for å bli. Det igjen får konsekvenser for hvor nær far og barn blir, noe som betyr en god del hvis det kommer til samlivsbrudd.

      Jeg liker heller ikke institusjonaliseringen av samfunnet vårt. Jeg vet ikke hvor stor betydning forskning har hatt i planleggingen av institusjonene våre. Hva er best for barn og hvor mye er på barns premisser?

      I de fleste diskusjonene jeg har sett på barns oppvekst/barnehage er barn sjelden hovedingridiensen, om de er det så er de en forlengelse av sine mødre. Jeg tror at vi må bli enda flinkere til å tenke barns beste når vi utformer rammer barn må forholde seg til. Full barnehagedekning er ikke like imponerende når det viser seg at barna må gå i brakkebarnehager, må skifte bhg flere ganger i løpet av barnehageårene, de ansatte ikke behersker norsk eller det er stor turn-over. Hva gjør det med ungene?

      Ja, jeg tror mange ønsker mer tid sammen med barna sine, særlig de minste, men jeg mener ikke at det nødvendigvis bør være mor. Mange mødre opplever stor sårhet når permisjonstiden går ut, jeg tenker at det er helt naturlig og et bra tegn på tilknytning. Det er derimot ikke ensbetydet med at mødre som ser fram til arbeidsdager igjen ikke har god tilknytning til sine barn, for å presisere det.

      Så sant det er en bra bhg, mener jeg absolutt at barn bør gå minst ett år i bhg før skolestart.

      (synes ikke innlegget ditt er rotete, tvert imot, det var fint og forståelig)

      Liker

      • Marthe
        8. mai 2011

        Jeg er så enig! Jeg ser frem til å begynne i arbeid igjen, selv om det blir en ny virkelighet, nå som vi har et barn i livet vårt. Likevel er det kjempesårt å tenke på, og jeg forsøker vel helst ikke å tenke så mye på det egentlig. Det får gå som det går, så lenge lillemann har det bra og trives, burde jeg ikke klage. Selv elsket jeg årene i barnehage, jeg husker det så godt. Det var så morsomt, og vi gjorde så mye artig. Derfor ble det en liten nedtur når jeg var i praksis i en barnehage for noen år siden, og opplevde at ungene bare satt og ville ha instruksjoner i leken. «Hva skal vi gjøre nå?» var gjengangeren. Ikke ville de male, eller perle eller lime paljetter på ark, eller lese eller bygge slott. Det var fryktelig kjedelig! Hehe! Det eneste de gjorde på eget initiativ, var å hoppe på tjukkasen (madrassen) fra en ribbevegg. Her var det tydelig at playstationgenerasjonen hadde gjort sitt inntog. Så jeg håper mine egne barn blir litt mer kreative, og lærer seg å leke selv! Men, dette var en stor digresjon.

        Mannen i huset her har vært arbeidsledig en liten stund nå, og har derfor fått oppleve å være hjemme sammen med oss. Han har tidligere ikke vært så stor fan av pappapermen, men sier nå at han virkelig ser verdien i det. At han tidligere så på de første månedene som mammas territorium, men at han nå ser hvor viktig det er at pappaen er hjemme han også. Og jeg må si at det har vært en fin opplevelse for oss som par også. Vi er mer samkjørte og lever mer _sammen_, så mitt forslag er faktisk at noen permisjonsuker kunne vært felles!

        Men igjen, ingenting blir bra om mennesker føler seg tvunget, mild tvang kan være greit, men ikke at regelverket skal være så firkantet at det blir alt eller ingenting.

        Og så håper jeg de slutter å ta fars permisjonsuker fra mors. Kan man ikke få noen i tillegg i stedet?

        Liker

  4. Lammelåret
    8. mai 2011

    Marthe
    Det er til sammen 19 uker som er regulert, de resterende ukene kan mor og far gjøre som de vil med. Mange tar ut ferie mens den andre har permisjon, det er en god ide hvis far tar ferie mens mor har perm, ikke den andre veien (fordi det mest sannsynlig ikke vil øke pappaens selvstendighet). Hvis foreldrene synes det er viktig å være lengst mulig hjemme med barnet, er det mulig å forlenge betalt tid hjemme med minst 10 uker, vet ikke hvor mange som er bevisst det.

    Den barnehagen du hadde praksis i høres ut som var for regulert. Frilek er kjempeviktig!

    Fars lovregulerte permisjonsuker er ikke tatt fra mor, far har faktisk en uke lengre permisjon enn mor slik regelverket er nå. Og den totale permisjonstiden er også utvidet.

    Liker

  5. Lammelåret
    12. mai 2011

    Joakim
    Jeg skjønner ikke hvorfor du bruker ord som undertrykkelse og straff, kan du si mer om det?

    Liker

  6. Tilbaketråkk: Fedrekvoten øker til 12 uker fra 1.juli 2011 « Lammelårtanker

  7. Tilbaketråkk: Råd som gjør at forhold varer « Lammelårtanker

  8. Tilbaketråkk: Kontantstøttedrama « Lammelårtanker

  9. Tilbaketråkk: Hva er det med norske babymødre? Far: Krev din rett! « Lammelårtanker

  10. Tilbaketråkk: Hvor billig kan man selge en kvinne? | Lammelårtanker

  11. Tilbaketråkk: Valgfrihet for 6000 kroner? | Lammelårtanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggere like this: