Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Menneskene bor der minnene er

Menneskene som betyr noe blir aldri borte, selv om de ikke er her. Man trenger ikke se dem for å ha dem nær. De finnes i hodet, i kroppen, i ubevisstheten. Menneskene som betyr noe trenger ikke fysisk plass.

Våren er sommer, sommeren startet i april, ble forstyrret av noen dager høst før sommeren er tilbake nå i mai. Om en lang uke er det søttende mai, en glad dag med minner om noe trist. En dag med ambivalens og absurde motsetninger. En dag for glede, en dag for sorg.

I mange år overskygget sorgen gleden, men for å gå videre og være delaktig og tilstede i eget liv som det er blitt, kan en ikke forbli i det som var trist. Det som har vært skal forbli der det var, men vil likevel være bevart et sted langt borte i en krok av minnene.

Dagen minner om at det som skal komme skal forsette å være lyst, skal være åpent og ikke forventet på en bestemt måte fordi det passer en best. Det som kommer må få komme på sin egen måte, ikke styrt og arrangert slik at det ikke er rom for å se ting som de er.

Flaggene er lagt bort, de er antakelig støvete og har litt kjellerlukt. Om en uke skal de tas opp, strykes og pynte uteområdet. Om en uke går maisommeren over i en ny fase, en fase der tempoet settes opp og alt som skjer er bestemt av andre. Invitasjoner til det ene og det andre, foreldremøter og stadfesting av at den lille gutten min ikke er liten lenger.

En tid er over, en annen begynner.

******

Tidligere innlegg om sorg: Dagene blir borte av seg selv og Sorgen stopper tiden

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

7 comments on “Menneskene bor der minnene er

  1. mormor
    8. mai 2011

    Og så lenge minnene er der er menneskene der?
    Jeg huskes, derfor er jeg.

    Barn vokser opp og fra og vender tilbake som andre mennesker, kjære, men anderledes.

    Smil, det 8. mai :-9

    Lik

    • Lammelåret
      8. mai 2011

      Du må lese «Minnene ser oss» av Inge Eidsvåg, en klok kosebok!

      Den handler om hva minnene betyr, hvordan livet vi har levd former oss og hvordan tilbakeblikket endrer de faktiske tingene som skjedde. Alt er en del av vår historie, som er en del av vår identitet.

      Smil sendes i retur!
      Takk for at du stadig er innom og legger igjen spor etter deg!

      Lik

  2. Hilde
    8. mai 2011

    Det kjennes merkelig når den glade og den sorgfylte følelsen er tilstede på samme dag. Men forhåpentligvis tar den positive delen mer og mer over, etter hvert som tiden går. Og det triste blir mer et minne uten altfor mye sorg i seg.

    Hyggelig at du er med på min Give away 🙂
    Ønsker deg en fin kveld.

    Lik

    • Lammelåret
      8. mai 2011

      Give away skaper blest og oppmerksomhet og har en magnetisk kraft, skjønner jeg.

      Jeg linker til deg både her og på oppsummert, vil vinne vil vinne! 🙂

      Lik

  3. Mammadamen
    8. mai 2011

    Det var fine ord. Men så vanskelig det er å tenke og leve slik …

    Jeg forsøker å gripe hvert øyeblikk for å minnes den fysiske nærheten, og jeg snuser på lyse fjoner, klemmer og koser alt jeg kan.

    God søndag!

    Lik

    • Lammelåret
      8. mai 2011

      Hei Mammadamen, koselig å se deg her inne!

      Selv store gutter er «store» noen ganger, hvis vi ser godt etter. Tiden som var er også tiden som er.

      Lik

  4. Kamelryttersken
    8. mai 2011

    «Vi ere en nasjon vi med, vi små, vi alen lange»

    Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Twitter-oppdateringer

%d bloggers like this: