Skryte av oss selv

Å rose barn er viktig og riktig, men å skryte av barna kan bli oppfattet som ikke bra. Å skryte av barna er det samme som å skryte av seg selv og det gjør man ikke – i god janteånd.

Barn har aldri hatt så mange rettigheter og beskyttelser som de har i dag, de blir godt fulgt opp og nærmiljøet reagerer dersom foreldre viser seg å ikke være tilstede for ungene sine. Tegnet på gode foreldre er stor tilstedeværelse, tett oppfølging og sukk av lykke selv på de mest krevende dagene. Det er lett å falle utenfor, lett å være blant dem som ikke «lykkes».

I en artikkel i dagens Aftenposten (28.5.2011) sier Høstmælingen, spesialrådgiver for barn og unge i Psykologforeningen:

«Adferdsproblemer hos barn henger ofte sammen med at man har hatt vanskeligheter med å finne en god balansegang mellom det å bygge positive relasjoner og det å sette grenser»

Psykolog Peder Kjøs sier i samme artikkel:

«Jeg tror nesten ikke det er mulig å gi barnet for mye ros, men det bør først og fremst være en anerkjennelse og bekreftelse av at barnet er bra og verdifullt som person.» 

.. og:

«Det vi må lære barna, er at anerkjennelse krever innsats, men at foreldrene setter pris på dem selv om de mislykkes med noe.» 

 

De enkle prinsippene er ikke bare enkle å følge opp i praksis, for hvor går grensen mellom å være konsekvent og være urimelig? Eller grensen mellom å være konsekvent og å være rigid? Hvor mange unntak kan man gjøre fra en regel før regelen er blitt unntaket?

Framfor skryt for prestasjoner er anerkjennelse av personen det som gir barna best og mest selvbekreftelse. Barn trenger anerkjennelse for hvem de er uavhengig av prestasjoner, men jeg mener at prestasjoner også bør få oppmerksomhet. Om foreldre skryter av ungene uten å konkretisere skryten, blir den svevende og vanskelig å forstå, kanskje særlig for de minste barna. Om foreldrene ignorerer prestasjonene og sier at det er godt nok gjort uansett, blir det uviktig for ungen å prestere og forsøke å bli bedre.

Jeg tror barn både trenger tryggheten i at foreldrene (eller foresatte) uansett er glade i de og vil de vel, men også skryten som kommer ved prestasjoner som utmerker seg. Det trenger ikke være en sammenlikning, men kanskje en påpeking av hvor bra barnet presterte denne gangen.

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →