Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Livet i en eske

En diger eske av papp fyller en hel hylle på noe som skal være en midlertidig form for klesskap. Fra tid til annen har jeg sluppet en tegning eller et kunstverk ned i esken. Løftet lokket akkurat så høyt som er nødvendig for å klare å slippe ned det som skal være der.

Jeg har begynt å rydde. Jeg løfter fram og skyver bort, kaster og sorterer. Bak bokser og bukser legger årgangsstøv en hinne av historie over minner og kilo som gikk tapt. Jeg har ventet lenge med å åpne eskene, trodd at de skulle være fullere enn det viste seg at de var. Da jeg åpnet dem så jeg at bunnen var dekket og litt til, men sorteringen tok ikke lang tid. Det var ikke så mange minner med farger på som jeg trodde det skulle være.

Jeg er litt skuffet. Over meg selv. Overalt i huset finnes tegninger og annet fint laget av de beste barna som finnes, men de er blitt lagt bort før de har fått navn og dato på. Jeg vet ikke hvem som har tegnet det meste, kan bare anta.

En barndom kan ikke isoleres i en boks, men noen små spor av livet som var, kan samles der. Tegninger som trenger forklaring, fordi historien som utspiller seg ikke kan forstås av voksne, men trenger en liten fortellerstemme som tar meg med på reise i barnets verden. Tegninger som gir innblikk i hvordan verden ser ut med unge øyne, som røper deres virkelighet. Den er ikke alltid som vi tror den er for de små.

En eske til hvert barn, en boks full av minner, historie og historier. En del av livet som nå må fortelles som  «… husker du da …»

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

4 comments on “Livet i en eske

  1. mormor
    9. juni 2011

    Der minte du meg på noe. Jeg har noen album jeg lagde med tegninger og «skriblerier» fra jentene mine, ett eller annet sted.
    De må finnes, for når småmor og jeg sitter og tegner og tuller, kunne det være morsomt å ha mamma’ns tegninger for hånden.
    Takk skal du ha.
    Og takk for glimtet av livet ditt 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      9. juni 2011

      Når en tar fram gamle ting foreldrene til barnebarna holdt på med sender en forbindelseslinjer fra deres barndom og bakover i familiehistorien, forsterker båndene og skaper tilhørighet og identitet. Det er en bra ting!

      En får bruke anledningene så lenge ungene enda er unger og interessert. Noe sier meg at det tar slutt raskere enn vi tror…

      God kveld!

      Lik

      • mormor
        9. juni 2011

        At det tar slutt så fort, finner jeg nesten «uforskammet», nei da. Jeg synes det er så korte faser og plutselig er de store og vokser deg over hodet.
        DA er det godt å ha minner. Gjerne håndfaste.

        Mye å glede seg over, mye å savne etter hver som barn endrer seg. Alltid viktig og godt å se både barn og barnebarn. 🙂

        God kveld til deg også 🙂

        Lik

  2. Kamelryttersken
    11. juni 2011

    Me like 🙂

    Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: