Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Kontantstøtteran uten integreringseffekt?

Inkluderingsutvalget vil fjerne kontantstøtten fordi de mener den er med på å holde minoritetsbarn unna barnehagen. Jeg er uenig.

Bruk av barnehage kan bidra til at innvandrerbarn blant annet lettere lærer seg norsk før skolestart, minsker risikoen for å droppe ut av skolen, reduserer risikoen for arbeidsledighet og øker sannsynligheten for å ta høyere utdannelse. (kilde: Dyrt å fjerne kontantstøtten Nrk 14.6.2011) Det er altså mange fordeler med at barn starter tidlig i barnehagen. Spørsmålet er likevel om fjerning av kontantstøtten vil føre flere ut i jobb. Er sammenhengen absolutt?

Innvandrerfamilier har gjennomgående lavere inntekt enn resten av befolkningen. I perioden 2006-2008 bodde 37 % av barn og unge under 18 år i familier med vedvarende lav inntekt, for resten av befolkningen er tallet 7,6 %. Det er altså en betydelig forskjell i inntekt og dermed muligheter til å delta i aktiviteter for disse familiene. Fattigdom har aldri vært en fordel for inkludering. Vil ikke arbeidslivet kunne bidra mer til integrering enn fjerning av kontantstøtten? Inntekt for innsats og ikke belønning for ingenting: Hva motiverer mest?

8 % av ikke-vestlige parfamilier har fem eller flere barn, mens i lavinntektsfamilier er det 18 %, sagt på en annen måte har familier med mange barn dårligere økonomi. Det er sannsynlig at familier som har mer enn fire barn sjelden benytter seg av tilbud om barnehage fordi barnehage er dyrt for en familie med dårlig økonomi. Dersom mor ikke har en jobb å gå til, eller tilsvarende inntektsgivende aktivitet, er det lite sannsynlig at familien vil benytte seg av barnehageplass. Hvorfor sende barnet i barnehage og få økte utgifter dersom økonomien er dårlig og mor likevel er hjemme? Det økonomiske valget står mellom å betale 2330,- eller få 3300 kroner hver måned (per barn), evetuelt å bare betale barnehageplass dersom kontantstøtten blir fjernet. For at mor skal komme seg ut i jobb, må hun ha en jobb å gå til. Barnehageplass gir ikke jobb.

Fjerning av kontantstøtte har lite for seg. Jeg tror det heller vil føre til en vanskeligere livssituasjon for disse familiene, det vil gjøre at dem er enda fattigere. Barnehage er reelt sett ikke være noe valg, fordi barnerike familier trenger høy inntekt for å kunne betale for flere barnehageplasser. Det vil antakelig innebære at begge foreldrene må jobbe. For at begge skal komme ut i jobb er det er forutsetning at det er en jobb å gå til, at begge mestrer norsk og at noen vil ansette dem. Det er ikke viljen som gir jobb, men en arbeidsgiver.

Diskriminering i arbeidslivet har vært et tema i media mange ganger, det har kommet fram at mange ikke engang blir innkalt til intervju fordi de har et navn som vekker frykt hos arbeidsgiver, et navn som ikke lyder norsk. Innvandrere, særlig dem med kort botid i Norge, har mange hindringer før de kommer ut i jobb. Det er dette som burde være fokus til regjeringen, ikke kontantstøtten. Det er for billig, for enkelt.

(kilde: NOU 2011: 14 Bedre integrering – Mål, strategier, tiltak)

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

13 kommentarer på “Kontantstøtteran uten integreringseffekt?

  1. Kamelryttersken
    21. juni 2011

    Burde da være mulig å fjerne kontantstøtten og heller gi fri barnehageplass til familier med inntekt under en viss grense?

    Liker

    • Lammelåret
      22. juni 2011

      Hvorfor fjerne kontantstøtten i det hele tatt?

      Gratis barnehageplass de siste to årene før skolestart er en god idè i utgangspunktet, men vil ikke det skaper spørsmål som: Hva skal konsekvensene bli av å ikke benytte seg av bhg-plassen?

      Liker

  2. Prinsesse-mamma:)
    21. juni 2011

    Helt enig med Kamelryttersken! Evt. ta bort kontantstøtten, og øke øk.bistand på andre områder. Synes at det blir feil å sette prislapp på barnehage-plassen. Vi bor i borettslag, hvor noen av leilighetene er kommunale. En av treåringens kamerater er innvandrer, men snakker bedre og renere norsk enn tre-åringen min. De går i samme barnehage. Jeg tror at barnehagen skaper fellesskap og felles normer på tvers av de ulike kulturene, og derfor er viktig i integreringen.

    Liker

    • Lammelåret
      22. juni 2011

      For noen familier kan nok fjerning av kontantstøtten føre til større tilskudd fra Nav, men under andre navn. Kontantstøtten utgjør 5 % av de økonomiske tilskuddene, mens barnetrygden er den største. I det store bildet er det ikke mye.

      Prislapp på barnehageplassene er det i utgangspunktet i og med at barnehagene drives av tilskudd fra det offentlige.

      Jeg er enig i den siste setningen din!
      Spørsmålet er hvor stor del barndommen skal være institusjonsstyrt og hvilke konsekvenser det får på sikt.

      Liker

  3. mormor
    22. juni 2011

    Det vil alltid vær fordeler og ulemper.
    Noe som ser ut til å være en uønsket virkning, behøver ikke være det.

    Liker

    • Lammelåret
      22. juni 2011

      Effekten av tiltak, eller virkningen av valgene vi gjør, ser vi best i ettertid og sånn er det med den saken!

      Liker

  4. Nina Elisabeth
    23. juni 2011

    Spm om skal/skal ikke ha kontantstøtte handler jo ikke bare om integrering av invandrerbarna, men også om å få innvandrerkvinner ut i samfunnet. Det er ikke bare barna som trenger å integreres i det norske samfunnet.
    Kunne man ikke heller ha behovsprøvd barnetrygden? Den er jo ikke stor i utgangspunktet og tvielr sterkt på at de med millioninntekt merker den 1000-lappen som kommer inn på konto. Men en 1000-lapp mindre der, er en 1000-lapp mer til noen som trenger det i større grad. Dette ville vært en bedre ordning for alle.

    Mener jeg da 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      23. juni 2011

      Behovsprøvd barnetrygd er visstnok både kostbart og arbeidskrevende for Nav, som allerede har mange oppgaver de ikke gjør godt nok. Behovsprøving er derfor ikke et godt alternativ til dagens ordning. Det kunne kanskje være lurt å gi barnetrygd til dem som har en samlet inntekt på et visst nivå? I så tilfelle tror jeg det vil gi en mindre arbeidsbyrde enn behovsprøving.

      Jeg har fått forståelsen av at dersom barnetrygden blir oppjustert til dagens nivå, vil mange familier få et nødvendig økonomisk løft som for de fattigste familiene vil utgjøre en stor forskjell i det daglige. Jeg synes det er på tide at dette blir tatt opp i de politiske miljøene.

      Jeg er enig i at foreldre med innvandrerbakgrunn også trenger å få ta større del i det norske samfunnet. Vi har et ansvar for å inkludere folk vi opplever som annerledes enn oss selv. Jeg tenker at vi må jobbe både med oss selv og i det store systemet. Om ingen vil ansette, er det vanskelig å komme ut i jobb.. Selv om vi har ansvar for eget liv, egen helse osv, er det ikke alle som klarer å bygge opp egen virksomhet, de fleste trenger mer eller mindre help. Jeg tenker at økonomisk hjelp bare er en liten del av det. Den medmenneskelige hjelpen er vel så viktig.

      Rasisme bunner i usikkerhet, den kan vi jobbe for å få bort.

      Liker

      • Nina Elisabeth
        24. juni 2011

        Du har nok rett i at man ikke trenger å påføre NAV større arbeidsmengde enn de allerede har. De sliter jo i dag med å utføre oppgavene sine på en tilstrekkelig måte.
        Men en oppjustering hadde nok vært ett godt alternativ. I dag er den på 900 og ett eller annet i måneden. Med dagens prisnivå er den jo ikke til annet enn spott og spe for mange.

        Uavhengig av hvilke løsning man velger, så ahr jeg tro på at barnetryden gjør mer for samfunnet enn hva kontantstøtte gjør 🙂

        Tror forøvrig (desverre) vi aldri kommer til å bli kvitt rasisme, men at vi kan gjøre en jobb for å minske den, det er jeg enig med deg i 🙂

        Liker

  5. Mammadamen
    25. juni 2011

    Bra innlegg! Enig! Dette er blanding av kortene. Dessverre har denne rapporten ført til debatt om kontantstøtte, og ikke integrering. Det hele er nesten litt for dumt!

    Liker

  6. Lammelåret
    25. juni 2011

    Nina Elisabeth

    Enig med deg i at barnetrygden er viktigere enn kontantstøtten, hvis vi skal sette ting opp mot hverandre.

    Mammadamen

    Ja, jeg skjønner ikke sammenblandingen av kontantstøtte og integrering. Kontantstøtten kan riktignok gi en utbetaling på 6600,- per måned to år, som kan dobles for dem som får to og to barn tett, men jeg tviler på at folk får mange barn for å tjene penger. Det er ikke helt slik det fungerer. Så dersom kontantstøtten blir kuttet ser jeg ikke helt at alternativet for familier med mange barn er barnehageplass, som gir en merkostnad for familier som ikke har noen jobb å gå til.

    Høres litt ut som en unnskyldning for å føre alle gjennom den samme slusen kalt barnehage, som ikke er bra nok og heller ikke utredet. Tankevekkende.

    Liker

  7. Tilbaketråkk: Kontantstøttedrama « Lammelårtanker

  8. Tilbaketråkk: Fattig førjulstid « Lammelårtanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft
%d bloggere liker dette: