Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Blogg med mening?

Vitsen med blogging er kommunikasjon med andre, men formen på kommunikasjonen er vidt forskjellig fra person til person. Mens noen først og fremst vil bli kjent med nye folk, vil andre bruke bloggen til å oppdatere venner og familie som de sjelden ser, noen har et klart budskap og noen vil bare gjøre som de berømte alle andre.

I hvilken kategori er du?

Kampen om leserne er hos noen tydelig og klar, måten de kommuniserer på sier se meg, hør meg. De har noe udefinerbart de ønsker å si, mest av alt ønsker de kanskje å bli sett, bli bekreftet. Ti lesere mer blir til jeg er verd noe, ti lesere mindre blir til ingen liker meg. Disse bloggerne søker andre for å finne sin egen verdi.

Andre bloggere tar ingenting særlig tungt, men blogger om det som faller dem inn, har ingen rød tråd og gir inntrykk av å være frie, både som personer og som bloggere. Disse bloggerne er trygge og uhøytidelige bloggere.

Noen bloggere søker fellesskap, for sin sykdom, sin livsituasjon, i sin krise eller med sitt prosjekt. Prosjektbloggene kan være morsomme og spennende å følge med på. Det kan være en graviditetsblogg, en som har som mål å komme i god form, husbygging, en som blogger om tiden etter utroskap eller en som tar med leserne i sin sykdomshistorie. Slike blogger er gjerne avgrenset i tid og gjør bloggeren fokusert og målrettet. Temablogger er de jeg liker best, de er ryddige og lette å lese. De er gjerne ikke krevende og gir heller ikke et rotete inntrykk. Jeg leser slike blogger fordi jeg er interessert i temaet, ikke i privatpersonen bak bloggen.

Sykdomsblogger kan være velbalansert, men jeg ser også en fare ved at bloggeren kan bli forbilde for personer i en sårbar fase. Sykdomsblogger som kan misoppfattes som livsstilsblogger befinner seg i en gråsone for hva som er sunt.

Blogger med budskap og tjukk rød tråd finner jeg sjelden, men unntaksvis kan jeg lese i sidekollonnen hva bloggeren ønsker å oppnå og rette fokus på. Dersom budskapet er vesentlig del av bloggen, synes jeg det er en fordel at det står spesifikt et sted som er lett å finne. Dersom bloggens navn røper bloggens hensikt, blir tråden enda tjukker. Slike bloggere vil noe, kunnskapsformidling er det vesentlige, og slike engasjerte bloggere ser man gjerne i kommentarfeltet hos andre som skriver om det samme. Disse kan vi også finne igjen i debatter på nettavisene og andre steder. Bloggen er en av flere midler for å nå ut til folk. Noen av dem er politisk aktive eller jobber for organisasjoner som jobber gjerne innenfor en smalt område. Det merkes at bloggen ikke skrives som tidsfordriv.

Hva vil du med bloggen din? Jobber du målrettet?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

17 comments on “Blogg med mening?

  1. liseliten
    21. juli 2011

    Spennende blogginnlegg. Jeg blir litt nysgjerrig på hvor du plasserer meg? 😉

    Selv er jeg klar over at jeg har en psykiatriblogg (sykdomsblogg?), det har jeg bevisst valgt. Jeg brenner for åpenhet, kunnskap og mindre fordommer rundt psykisk helse. Jeg deler mye av meg selv, men jeg _prøver_ å gjøre det i en positiv retning, selv om sykdom sjelden er positivt. Dét er en vanskelig balansegang.

    Lik

    • Lammelåret
      21. juli 2011

      Hei liseliten!

      Fint å se deg her.

      Siden jeg ikke har lest mesteparten av bloggen din og heller ikke grundig, vet jeg ikke hvor jeg skal plassere deg, så det kan jeg ikke svare på.

      Jeg har jo selv en sykdomsblogg og gjennom den tiden jeg har vært på wordpress har jeg lest en god del sykdomsblogger. Det jeg blir mer og mer opptatt er psykologien. Både psykiske og somatiske sykdommer har mange fellestrekk, fordi begge deler handler om mennesker. Idet vi får begrensninger grunnet sykdom på et så alvorlig nivå at vi settes utenfor det normaltfungerende samfunnet, vil vi reagere. Mye av dette handler ikke om sykdom i det hele tatt, men om å være menneske. Å reagere på å ikke være en del av det en opplever som det normale gjør noe med oss. Å ikke kunne bidra på den måten en ønsker gjør noe med oss. Jeg er opptatt av at det skal ses på som normalt og ikke sykeliggjøres, for dersom en ser normaliteten i en del av disse tingene, føler en seg ikke så annerledes lenger. Det er sunt for oss.

      Åpenhet er viktig, ja, og balansegangen kan være vanskelig. En del ganger skriver en ut følelser som gjør godt for både en selv og leserne. Å vente til følelsen ikke er like aktiv lenger, i påvente av å kunne vurdere om den er bloggmat eller ikke, fratar teksten noe vesentlig. Det er ikke alltid enkelt å vurdere.

      Lik

  2. Røsslyng
    21. juli 2011

    Veldig interessant og reflektert innlegg!

    Eg blir litt usikker på kvar eg står. Eg er på ein måte ein temablogg, sidan eg har valgt å presentera alt eg skriv i diktform. Men når det gjeld kva dikta handlar om, er det jo alt mogleg. Eg har jo eit ynskje om at dikta kan gjera noko for andre, enten hjelpa dei med å sjå at andre tenkjer som dei, med å tenkja over korleis dei er mot andre, med å gråta eller le, alt etter kva dei treng.

    Men det blir jo ein personleg blogg også. Nei, veit ikkje heilt eg. Men takk for at du tok dette opp, så eg kan prøva å bli bevisst korleis eg framstiller bloggen min for andre, og kva eg eigentleg vil med dikta mine.

    Lik

    • Lammelåret
      21. juli 2011

      Hun som fikk boka jeg kjøpte av deg ble veldig fornøyd (måtte bare si det) og når jeg får tenkt meg om må jeg kjøpe en til av deg.

      Bloggen din er unik. Jeg har vel sagt det før: Du har fått meg til å lese dikt (dine) selv om jeg ikke leser dikt, og særlig ikke på nynorsk!

      Du skiller deg ut med formen, jeg har ikke oppdaget noen som gjør det som deg. Så utfra det jeg skrev i innlegget her, stiller du i en egen kategori. Mener jeg.

      Takk for at dette innlegget kan virke bevisstgjørende!

      Lik

  3. mormor
    22. juli 2011

    Jeg er ikke sikker på hva jeg vil frem til, med min blogg.
    Jeg skriver av ren glede. 🙂 eller frustrasjon 😦
    Tema? Jo, mormor og hennes gjøren og laden blir jo presentert, så en rød tråd er det nok. 🙂
    Koselig at noen stikker innom og ser på, Men antall kommentarer er ikke viktig i den forstand at jeg henger meg fra Eiffeltårnet om kommentarer uteblir.
    Jeg tror at mange er som meg, leser en blogg, nikker enig, feller en tåre over et vakkert dikt, fnyser forarget, lukker bloggen og går til neste. Men kommenterer ikke.

    Ha en fin dag 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      22. juli 2011

      Stemmen din gjennom bloggen er tydelig og konsekvent. Jeg tror det er mye av grunnen til at folk vender tilbake til deg, iallfall er ryddighet noe jeg setter pris på. Å få kontakt med den man svarer hos betyr også mye og du er en som ser den som kommenterer hos deg. Og du kommer tilbake. Det setter jeg stor pris på! Særlig siden jeg ofte ikke klarer følge opp leserne mine. Jeg er likevel ikke glemt, det er nesten rørende.

      Jeg er ikke like god på det, at det skyldes et hode som ikke henger ordentlig med er vanskelig for den som kommenterer å forstå og dermed kan det være at leseren gir opp og ikke gidder komme tilbake. Jeg har selv kuttet ut å lese og kommentere et par blogger fordi jeg aldri har fått respons på kommentarene mine. Gjensidighet er et sentralt stikkord.

      Lik

      • mormor
        22. juli 2011

        Gjensidighet er alltid sentral i alle livets situasjoner.
        Enten det er i bloggverdenen eller i det virkelige liv.
        Jeg prøver å være høflig og vennlig, selv om jeg er rykende uenig. For sak er ikke person.
        Jeg takker min mor for det. 🙂
        At hodet ikke alltid henger med, i denne forrykende og forvirrende verden, tror jeg de fleste burde vite, men meg om det, for å sitere en lite gjøk. 🙂

        Ha en flott kveld, på tross av dumme ting som skjer, skapt av dumme mennesker, som ikke forstår at voldens vei er feil vei.

        Lik

  4. Tonje
    22. juli 2011

    Flott blogginnlegg! Vet ikke hvorfor jeg ikke også har vært innom denne bloggen din. Veldig interessant! Likte veldig godt tipset om piknik på stuegulvet. Legger deg i bloggrullen min 🙂

    Jeg blogger stort sett litt rotete, ikke tematisk nok, som jeg skulle ønske. Det er i hovedsak en mammablogg, dagdrømmeren, men jeg liker også å interiørblogge innimellom:) Men hovedtemaet for alle innleggene mine synes jeg går igjen med en rød trå; jeg ønsker å formidle det enkle som gir glede; hvordan vi må prøve å nyte hverdagsøyeblikkene 🙂

    Klem Tonje

    Lik

    • Lammelåret
      22. juli 2011

      Hei Tonje!

      Takk for at jeg får plass i bloggrullen din!
      Jeg synes det ser ut som du har funnet din bloggstil, den er gjennomført og av høy kvalitet. Særlig bilder og fargebruk liker jeg godt. Visuelt er du konsekvent, noe som gjør deg forutsigbar, men likevel ikke kjedelig. Jeg klarer ikke sette ord på hvorfor den ikke blir kjedelig, det er nok at alt passer veldig godt sammen, men at du likevel ikke repeterer deg selv.

      Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg tror jeg bruker ulik stemme i bloggene mine. På den måten bevarer jeg det unike ved hver blogg, noe som også er godt for meg. Jeg får brukt ulike deler av meg selv og dermed også utviklet den delen av meg som jeg ønsker. Bloggene dekker dessuten ulike behov og det er fint å alltid ha et sted som er mitt uansett hvilke formidlingsbehov jeg har.

      Lik

  5. mormor
    22. juli 2011

    Gjensidighet er alltid sentral i alle livets situasjoner.
    Enten det er i bloggverdenen eller i det virkelige liv.
    Jeg prøver å være høflig og vennlig, selv om jeg er rykende uenig. For sak er ikke person.
    Jeg takker min mor for det. 🙂
    At hodet ikke alltid henger med, i denne forrykende og forvirrende verden, tror jeg de fleste burde vite, men meg om det, for å sitere en liten gjøk. 🙂

    Ha en flott kveld, på tross av dumme ting som skjer, skapt av dumme mennesker, som ikke forstår at voldens vei er feil vei.

    Lik

  6. Kamelryttersken
    22. juli 2011

    Rød tråd? mål og mening?
    Livets mangfoldighet, det å være menneske er ikke alltid en rett linje fra A til B videre til C. Blir gjerne noen avstikkere til H og X før man kommer så langt som til halv B.
    Tror Karavanseraiet avspeiler akkurat det, selv om det er mange tema som går igjen og blir belyst fra flere sider.
    Karavanseraiet blir også som en tenketank hvor tanker formuleres og testes uten at de fører til endelige svar. Noen svar kan bli bedre og mer tydelige i samspill med leserne i kommentarfeltet. Det ligger i bloggens natur, denne interaksjonen mellom leserne og den som skriver bloggen er viktig for bloggens utvikling.

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, om respekt, verdighet og kommunikasjon

    Lik

  7. Kjersti
    29. juli 2011

    Hei jeg tenkte jeg skulle legge inn svaret mitt på din kommentar her. Også leste jeg dette innlegget.

    Du har fått meg til å tenke. Hva vil jeg egentlig med bloggen min. Men sannheten for meg er at jeg vet ikke. Kanskje få utløp for alle tankene mine. Men da kunne jeg kanskje bare skrevet i en bok for meg selv. Så jeg antar at bekreftelse er noe jeg trenger. Kanskje noe vi alle trenger? Men jeg ønsker også å nå frem med noe i det jeg skriver. Jeg vet bare ikke hva bestandig. Men noe budskap må det vel være i alt.Selv dem som blogger om dagen outfit, slik som alle andre gjør. Jeg antar de ønsker å bli sett på slik som alle andre, bli bekreftet, og annerkjent. Men, hva er vi egentlig annet enn mennesker? Vi har evnen til å være forskjellig, ulik alle andre unik! Slik som vi er, men ofte velger vi å være som alle andre. Hvorfor?

    Her kommer nå svaret mitt som jeg egentlig skulle skrive:
    Det er så mange sider, så mange deler, så utolig mye å måtte forholde seg til. Hvem er jeg egentlig oppi kaoset av deler av meg selv? Hvordan kan jeg sette sammen disse delene.. det forvirrer oss alle tror jeg. Faktisk veldig frustrerende! Tusen takk for kommentar 🙂 setter jeg veldig stor pris på!

    Hvor tror du man skal lete etter riktige deler?

    Så må jeg spørre deg om jeg kan få lov til å linke til dette innlegget på bloggen min?

    Ha en nydelig kveld!

    Lik

    • Lammelåret
      29. juli 2011

      Det er ikke noe galt i å søke bekreftelse, det trenger vi alle, men dersom behovet sitter så dypt at humøret synker og vi blir avhengige av bekreftelsene vi får gjennom bloggingen/lesermassen, er det på tide å tenke over om vi heller kunne få dette gjennom mennesker vi kjenner utenfor nett. Er det en dypere grunn til å søke bekreftelser gjennom nettvennskap enn gjennom vennskap i det virkelige liv? Hva bunner det i?

      Jeg synes bloggen din er tydelig, den skiller seg ut, både ved gode bilder, men også ved å stille spørsmål til ettertanke og refleksjon. Noen ganger kunne jeg ønske at du forsøkte å skrive mer om hva du mener og tror, svare på dine egne spørsmål, slik at jeg blir bedre kjent med deg.

      Jeg tror ikke det er noen deler som er mer riktige enn andre, men jeg tror at det er sunt å velge hvilke deler av oss selv vi lar komme til orde og som vi gir tiden vår. Å utforske oss selv, kan gi oss forståelse for andre og gjøre oss flinkere til å være rause med andre, men også føre til det motsatte. Det viktigste er at vi fungerer og kan samhandle og leve sammen med andre. Ydmykhet og respekt.

      Takk for at du vil linke til bloggen min på din! Velkommen, det må du bare gjøre, det er en kompliment.

      Lik

  8. Isis
    29. juli 2011

    Meget bra innlegg! :-O Du fikk meg til reflektere over hvor jeg står som blogger og hva jeg blogger for. Eller, egentlig, hvorfor jeg startet å blogge. Jeg startet som en temablogg, men kjenner at jeg kanskje blir litt vel personlig…jeg startet å blogge for meg selv, men da lesertallet økte forandret det seg vel noe…plutselig var det så stas å ha mange lesere at jeg sluttet å blogge for meg selv og blogger like mye for de alle andre…

    Dette er det lenge siden jeg har tenkt over. Takk for at du fikk meg til å stoppe opp litt her. Tenke meg om. Hvorfor startet jeg å blogge? Hva er egentlig målet med bloggen min? Jeg tror jeg må gjøre opp en status på nytt på disse spørsmålene og ta action utifra dette.

    Tusen, tusen takk! 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      29. juli 2011

      Isis
      Godt å høre at jeg har klart å sette igang noen refleksjoner. Vi trenger å stoppe opp og tenke etter, være ærlig med oss selv og jobbe ut fra hva som virkelig er viktig. Jeg tror det er da vi skriver de gode tekstene, der vi tenker mens vi skriver. Og kommer videre.

      Å skrive for leseren uten å bry oss om teksten og det vi formidler, hvor lenge er det mulig å skrive uten engasjement? Jeg tror tekstene må være bygget på noe som er viktig for oss, ellers skinner det gjennom til leserne og interessen faller, kanskje. Eller vi går lei selv.

      Takk for kommentaren og for at du kom innom en tur. Kom snart tilbake.

      Lik

  9. Tilbaketråkk: Hvordan kan vi fremme kvalitetsbloggene? « Lammelårtanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: