Barn som sørger, hva kan vi gjøre?

I forbindelse med sorg tenker vi ofte død, men sorg kan også være en reaksjon på for eksempel skilsmisse. I det følgende tar jeg for meg barns sorg i forbindelse med død, men mange av punktene kan også gjelde ved andre kriser.

Reaksjoner hos barn

Barn før skolealder, forstå gjerne ikke hva død innebærer. Det kan derfor se ut som barna ikke reagerer på dødsbudskap. At far er død, skjønner de ikke hva innebærer og kan gjerne spørre gjentatte ganger om når han kommer hjem. Barn går inn og ut av sorgen, kan gråte og få sinneutbrudd for så å leke som om ingenting har hendt, like etterpå. Det er barnets måte å beskytte seg selv på.

0-2 år: Reaksjonene er gjerne fysiske, som spiseproblemer og søvnproblemer eller at barnet som har sluttet med bleier får uhell igjen

2-5 år: En femåring har ofte god fantasi og kan tro at dødsfallet er hans skyld. Barna kan reagere ved å bli klamrete, våkne om natten og tisse på seg igjen. Hvordan de minste barna reagerer henger gjerne sammen med hvordan omsorgspersonen oppfører seg og reagerer

6-11 år: Sorg, skam, dagdrømming og fantasier går gjerne igjen hos de yngste, de eldre barnas reaksjoner kan ligne voksnes

Trygghet

Barn opplever trygghet når det blir lyttet til og brukt tid på, fortell barnet at det blir passet på og at du er glad i det. Fysisk nærhet er for mange små barn trygghet, også større barn og voksne kan finne trygghet og bekreftelser i en klem eller ved å bli holdt rundt. Det styrker også egne grenser, der man fysisk blir tatt på, kjenner man at kroppen slutter. Det kan virke samlende.

Hold fast ved rutiner, som leggetider, faste måltider og mer. Det virker beroligende og godt å gjør normale ting.

Dersom omsorgspersonen ikke klarer ta seg av barnet er det viktig at andre som kjenner barnet godt gjør det, men at barnet ikke blir skilt fra omsorgspersonen sin. Det kan føre til at barnet blir redd og engstelig for at også denne skal bli borte fra barnet.

Mestring

La barnet se den døde dersom det ønsker det, iallfall dersom den døde ser fin ut, altså ikke er alvorlig skadet i det ytre. La barnet være med i begravelsen og kjøpe blomster til å legge på graven. Det er bra for barn å oppleve at de er viktige og får lov til å delta, gjøre noe for den døde og vise omsorg for de andre etterlatte. La den døde fortsette å være en del av familien, også etter begravelsen, snakk om vedkommende og sett fram bilder, eller la bilder som allerede står framme fortsette å gjøre det.

Snakk om det

Mange voksne synes det er vanskelig å snakke med barn i sorg, de vet ikke hva de skal si eller hvordan, helst vil de være alene med sin sorg og skjerme barna. Det er ikke lurt. Når voksne setter ord på egne følelser og reaksjoner, hjelper det barnet å forstå seg selv, noe som er viktig med tanke på barnets psykologiske utvikling og bearbeidelse av dødsfallet. Barnet får ta del i familiens sorg. Familiens sorg er barnets sorg.

Foreldre som signaliserer at de ikke vil snakke med barnet, kan gi barnet følelsen av å være forlatt og ikke viktig. Det påvirker hvordan barnet ser seg selv og sin betydning.

En innfallsvinkel til å snakke med barnet, kan være parallellen med en død fugl som barnet har vært med å begrave. Mange små barn har sine første erfaringer med døden gjennom kjæledyr som har dødd og som de har vært med og begravet. Et annet utgangspunkt for samtale, eller nærhet, om det som har skjedd kan være å lese en bok om dødsfall.

Direkte språk

Uttrykk som at avdøde «sovnet inn» kan bli forstått som at den som døde bare sover og kan vekkes igjen. Barnet kan bli redd for å sovne fordi det ser hva den avdødes «søvn» førte til. Det samme gjelder for uttrykk som «gått bort». Når man snakker med barn vil et direkte språk skape trygghet dersom den som snakker med barnet forholder seg rolig.

Ikke alle er trygge på ord. For de eldre barna kan handling være en god måte å kanalisere ut sorg på. For noen er det riktig å tegne eller skrive, mens andre søker trøst i musikk og fysiske aktiviteter. For noen er det riktig å gå i sorggruppe.

Barnehage og skole

Det er viktig å informere barnehage, skole og andre som er en del av barnets miljø, slik at de kan ta nødvendig hensyn. Å komme raskt tilbake i vanlig gjenge virker samlende, tryggende og godt, og hjelper oss videre i sorgen.

Kilder:

Krisepsk , Ung Sorg (Atle Dyregrov m fl, 2008), Barnesykepleie (Sidsel Tveiten, 1998)

Andre bloggposter om sorg:

Dagene blir borte

Sorgen stopper tiden

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →