Nesten klar for skolestart

Nesten alt er klart og omtrent som det skal være. 

Sekken er i hus, bena kledd i sort og hvite striper, føttene dekket av skinn og gummi, smilet stort og forventningene større. Mor har fått matboks og kjøleelement i miniutgave, selv om det strengt tatt er barnets, er gleden er hennes, for den var så søt. Det er ganske bra, ikke sant?

Dagene mot skolestart krymper raskere enn klærne mine, dagene kan telles på bare en hånd, selv for den som ikke er ved sin fulle fem. Pusten går raskere og jeg kjenner blodets hastige ferd rundt i kroppen påpeke at jeg har telt riktig: Snart er barnehagetiden beviselig over.

Alt som mangler er en venn i samme gaten. Det er visstnok uvanlig og kanskje litt rart å kreve at kjøpere av hus i gaten skal ha førsteklasse-barn. En underlig bestemmelse sier at naboene har minimalt de skal ha sagt, det er selger som velger hvem som skal få kjøpe huset, og de velger hvem de vil. Hva?! Ikke ta hensyn til nesten-skoleklart barn, eller dets mamma, som ønsker seg gate-bestevenn til å slå følge med på skoleveien? Skal man godta slikt, tro?

Tiden krymper seg og magen krøller seg, om tre dager må det være slutt. Det er iallfall ferien.

*********

Jeg ser at flere har brukt «minikjøleelement» som søkerord for å finne bloggen min. Til dere: Jeg har kjøpt Rösti sin matboks og til den kan man kjøpe små kjøleelment.  *Dagens reklame*

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →