Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Bittesmå sparkebukser fulle av minner

Igjen er tiden kommet for rydding i skuffer og skap. En del er igjen fra forrige opprydding, små plagg som var for vanskelig å kvitte seg med. Det er ikke bare klær, men en del av barna sitter på et vis fast i klærne fremdeles. For mer enn ett år siden skrev jeg om dette på min første blogg, her kan du lese det.

Bittesmå sparkebukser og sideknepte bodyer, tjukke og gode ullsokker i fleece og
knøttsmå hjelmeluer. Nydelige duse farger som passer like godt til en jentebaby som til en guttebaby. Det er lenge siden ungene fikk plass i de små plaggene som i dag likner mer på små flekker enn klær. Det er utrolig at mine store gutter en gang har passet inn i disse ørsmå plaggene!

I flere år har de ligget nedpakket i esker med størrelsen på plaggene skrevet på et fargerikt ark klistret på utsiden. I flere år har jeg tenkt at det er på tide å rydde opp og selge eller gi bort babyklærne, men det er ikke enkelt. Hvert av plaggene er godt brukt og jeg forbinder noe med dem alle.

Å gi dem bort er som å gi bort en liten nostalgisk bit av babytiden og min første tid som mamma.

Å gi bort er å si neitakk til flere barn, å vite med meg selv at jeg aldri blir nybakt mor igjen.

Å gi bort er å frigjøre plass til andre ting, til tiden som er nå og ikke den som var.

Å gi bort er å rette fokuset framover

og vite at selv om de fysiske minnene fra tide er borte, er likevel minnene tilstede i hodet og kroppen min.

De er dessuten  foreviget i bilder slik at dersom behovet for å se og sukke presser på kan jeg ta fram bildene og minnes. Gjemt bort på et veldig lurt sted har jeg en aldri så liten kasse med helt spesielle klær har jeg tatt vare på, for jeg klarer ikke gi helt slipp enda.

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

8 comments on “Bittesmå sparkebukser fulle av minner

  1. Røsslyng - Dikt for dagen
    11. september 2011

    Det er ikkje lett å gje vekk slike dyrebare tøybitar med mange minne knytta til, nei! Eg innbillar meg at det blir fleire her, så kan venta litt endå:) Lukke til med å gå vidare, om det er det du bestemmer deg for:)

    Lik

    • Lammelåret
      11. september 2011

      Jeg kan iallfall ikke putte det i en plastpose og kaste det i en UFF-kontainer, det har jeg store sperrer mot. Tror også det er fint for ungene å se på plagg de brukte som babytasser. Det er en del av hvem de er.

      Lik

  2. whitebite
    11. september 2011

    ååå, jeg kunne skrevet alt det du sier her!!
    har nettopp vært gjennom alt babytøyet til minstemann (snart 6 år), og det er veldig veldig lite jeg klarer skille meg av med… Vi har en baby på 11mnd i familien som noe går til, og da er det litt lettere, men jeg merker det og sier jeg må ha det tilbake!! galskap!

    jeg skal antagelig ikke ha flere..sukk..men likevel det er så vanskelig!!
    her dreier det seg ikke om en liten eske, her er det 2 svære oppbevaringsposer til begge barna. Dvs.4.

    Og vi har et lite hus.

    Lik

  3. Hilde
    11. september 2011

    Jeg legger mye minner i ting. Og for meg er babytiden den mest fantastiske tiden 🙂 Babyklærne utstråler masse fine minner, og jeg klarer ikke gi fra meg alt. Noe går i søpla pga slitasje/flekker, noe kan jeg gi bort, men det fineste må jeg beholde.
    Selv om minste bare er et år, savner jeg allerede tiden da jeg kunne kle henne i de søte små 50-plaggene…

    Lik

  4. Kristine
    12. september 2011

    Så nydelig skrevet. *Sukk* Jeg vet hvordan du har det… Men hva med å gjemme dem litt til – til dine egne barn får barn?

    Lik

  5. mormor
    12. september 2011

    Gjem dem du.
    Da jeg ble mormor, var det stas å få «sine» klær til den nye.
    Ikke alle ble tatt vare på, men noen.
    Og nå er de brukt på nytt og vokst fra 🙂

    Ha en fin dag 🙂

    Lik

  6. Lammelåret
    12. september 2011

    Jeg synes også det er lettere når jeg kan gi klær videre til noen jeg kjenner som jeg vet bruker dem. Det er dessuten lettere for hvert år som går, det er liksom ikke like sjarmerende med buksene til en fireåring som til en liten babytass.

    Hehe, Kristine.. bare noen år, ja.. «noen år» kan brått bli til 20..

    Lik

  7. mormor
    13. september 2011

    Jeg var heldig og hadde en bekjent som arvet og brukte alt tøyet etter datteren min. Enkelte spesielle ting ble gjemt, deriblant en strikkekjole min mor hadde strikket. Den har både jeg, kusinen min og datteren min brukt. Siden barnebarnet mitt er gutt, var det svært lite av det sparte tøyet han kunne bruke. De få plaggene ligger enda i skapet og venter…. 🙂

    Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: