Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Noen dagers opphold

Livet har stått i veien for skriving de siste dagene, ikke engang et republisert innlegg har fått plass.

Å skrive er å uttrykke og avlaste for det indre presset som oppstår når publikummet og hverdagsmenneskene ikke er der. Å skrive er å delta uten å se den man deltar med. Å ikke ha denne utkanalen gjør at ting også stopper opp inne i meg. Jeg blir anspent.

Dette skal ikke være en bableblogg, men en blogg som iblant utfordrer og rører ved noen fastlåste tanker og oppfattelser. Det skal også være mange hverdagshistorier og noen personlige innlegg. Hvor grensen går varieres og prøves ut. Jeg har dempet ned noen historier fordi jeg ikke er sikker på om det er riktig å publisere dem. Det handler om avveiinger og vurderinger på kort og lang sikt. Viktige vurderinger fordi de angår flere enn meg selv.

Å skrive er helt nødvendig for meg, bablingen holder jeg for meg selv, i bloggen kommer det som tåler å bli lest av mange. Å skrive igjen etter en pause, selv om den bare er på noen dager, er alltid rart. Jeg må alltid starte med å skrive meg inn og noen ganger lurer jeg på om denne innskrivingen hører hjemme på ark og ikke nett. Denne gangen har jeg valgt å legge det ut. Ikke fordi jeg tror det er veldig interessant, men for å vise mine tanker rundt skriving og den prosessen det er å starte på nytt. Å skrive er nødvendig for meg.

Hvordan kjennes skrivepauser for deg? Og hvordan er oppstarten?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

20 comments on “Noen dagers opphold

  1. Innie
    23. september 2011

    Jeg føler også at det blir veldig rart å starte opp igjen. 🙂
    Nå for tiden strever jeg litt med å finne ting å skrive om, siden hverdagen egentlig går veldig fint.
    Jeg prøver å finne en rød tråd jeg kan ha med, men samtidig ikke gjentar seg i bloggen. Jeg ønsker jo flere lesere, så jeg surfer litt rundt omkring på jakt etter inspirasjon og ideer og hva som egentlig er hemmeligheten til blogger som veldig mange leser fast. hehe =)

    Lik

    • Lammelåret
      23. september 2011

      Hva med å beskrive situasjoner som rører deg eller som får deg til å tenke på noe du selv har opplevd en gang?

      De som er mye lest tror jeg bruker mye tid i andres blogger og legger igjen mange kommentarer. Jeg har også sett at give-aways trekker mange folk. Selv har jeg valgt å ikke ha det, for jeg synes ikke det «kler» bloggen.

      Etter jeg fikk mulighet til å bruke mer tid i bloggene har jeg fått mer og bedre kontakt med andre og jeg ser at mange besøker meg tilbake når jeg kommenterer hos dem. Det er hyggelig!

      Ønsker deg en god helg!

      Lik

  2. Frk.Virrum
    23. september 2011

    ..innlegget ditt satte meg rett og slett litt ut, tror det traff meg i ett eller annet.
    Kjenner meg veldig igjen, du setter ord på tanker jeg ofte har.

    Lik

    • Lammelåret
      23. september 2011

      Frk.Virrum
      Tusen takk, så flott å høre at jeg har truffet noe. Jeg har det ofte slik selv, blir inspirert og berørt når jeg leser hos andre, selv om teksten i seg selv ikke nødvendigvis er spesielt dyp.

      Lik

  3. Elisabeth
    23. september 2011

    Har hatt få skrivepauser enda. Min blogg er fersk.
    Jeg liker måten du skriver, Lammelår. Du gir meg mange nyttige refleksoner. Og får meg til å tenke en gang til.

    Jeg syns det er en balansegang, dette med skrivingen i min blogg. Balansen mellom personlig og privat, mellom tull og tøys, fornuft og følelser, skjemt og alvor, pepper og salt. Min blogg ser ut til bli en salig mix. Jeg liker det sånn.

    Lik

    • Lammelåret
      23. september 2011

      Jeg skriver mer og mer ettersom jeg blir tryggere på blogging. I starten skrev jeg kanskje ett innlegg i uken, en stor forskjell på da og nå.

      Jeg liker også bloggen din, og jeg gleder meg til jeg skal bake krydderbrødet ditt. Det blir en annen dag.

      Lik

  4. mormor
    23. september 2011

    Er ikke alle blogger en utkanal? Med et ønske om å røre ved andre «bare» med skrift?
    Når overtrykket stiger og det blir mange ting som egentlig vil ut, kan man få et uttrykksproblem, tror jeg.For hva skal ut? Hva må ut? og ikke minst, hvordan? For ordene blir liggende som fotspor etter den som skrev.
    Man kan se på «gangen» om vedkommende har vært glad eller frustrert.
    Om vedkommende har noe å dele eller søker svar..
    Å skrive seg inn, skjønner jeg dessverre ikke, lystblogger som jeg er. Det kan vel ha noe med at distansen mellom tanke og tastatur er kort?

    Dette var vel egentlig ikke det du lurte på, men det var det som kom, i denne kommentaren.

    Ha en god kveld og la drodlene og det viktige komme, som det vil 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      23. september 2011

      Det kjennes sikkert som en utkanal for flere enn meg, men jeg tror også at bloggingen har ulik funksjon for de ulike menneskene. Hvordan det kjennes når en ikke skriver, tror jeg gir svar på hva bloggingen egentlig betyr.

      Jeg kjenner igjen det du skriver med spørmsål om hva som skal få komme ut og på hvilken måte. Når jeg kan skrive igjen kjennes det noen ganger som en verbal forstoppelse er kommet og det blir bare rot og kaos i starten. Andre ganger er det som om det er tomt der inne. Heldigvis varer det ikke.

      Små lekkasjer er det beste.

      «Lystblogger» var et fint uttrykk!

      Ønsker deg en fin kveld og helg!

      Lik

  5. Hege Aida Volden-Sandersen
    23. september 2011

    Kjenner meg såå igjen! Etter et par pauser nå i sommer følte jeg nesten at jeg ikke hadde «rett til» å bare begynne å skrive igjen. Synes det er fint å lese sånne helt hverdagstanker også, jeg!

    Lik

    • Lammelåret
      24. september 2011

      Det er rart hvor dypt følelsene kan stikke, veldig dumt at det er slik. Jeg tror rett og slett at en må tenke at en er herre i eget bloggunivers, men det er lett for å bli slik at en blir bundet til formen og at rammene er for trange.

      For meg løser sånt seg gjerne når jeg kaster meg ut i det og ikke tenker så hardt før jeg skriver. Dette er ment å være en lavterskel-blogg.

      Lik

  6. whitebite
    23. september 2011

    litt skrivesperre for tiden.
    veldig rar følelse, nesten litt fortvilende. Skrev nemlig daglige innlegg i mange måneder tidligere i år, der innleggene bare dukket opp av seg selv inni hodet!

    men ikke nå.
    har jeg gått tom?
    tenker jeg av og til.

    Selv om jeg ikke har en dyp blogg som din, så ligger det noen budskap skjult i mine korte tekster også. Det er viktig med balanse og variasjon.

    Flott innlegg!

    Lik

    • Lammelåret
      24. september 2011

      Jeg tror kanskje ikke man går tom for stoff, men tom for inspirasjon og da er det tid for variasjon. Kanskje..?

      Jeg synes det er rart du sier at min blogg er dyp, jeg opplever det ikke slik selv. Jeg bare lekker ut litt av det jeg har i hodet.

      Håper ikke det er et hinder for folk til å lese og kommentere!

      Det er mange måter å få fram budskap på, jeg har stor sansen for din måte å formidle på, whitebite! Kunne ikke klart det selv, er ikke visuelt kreativ.

      Lik

  7. Røsslyng
    23. september 2011

    Trur kanskje eg må ta ein liten pause snart. I pausane før, har dikta kome lettare. Når ikkje det er slik at eg føler eg «MÅ» produsera, dukkar dei berre opp av seg sjølv. Slik at når eg startar att, har eg mange på lager, og då er det faktisk lettare at det kjem noko nytt også. For eg veit eg ikkje må:) Håpar det går bra med deg og dine! Viktig å ha ein god kanal der ein får ut ting, og blogging funkar fint til det. Oppbrukt frase kanskje, men heilt sant!

    Lik

    • Lammelåret
      24. september 2011

      Pauser er helt nødvendig, også i blogg, ville vært dumt om vi begynte å mistrives i egen blogg.

      Kjenner meg igjen i det du skriver!

      Lik

  8. Elisabeth, Innerst i veien
    23. september 2011

    Vel, jeg babler jo også jeg da….Føler meg litt truffet der, for alt hos meg er jo ikke så velskrevet og reflekterende….eh, i grunnen veldig liten andel av det, he he.

    Blogging skal i alle fall være en overrskuddsgreie, noe man koser seg med, synes jeg. Derfor prøver jeg hardt å ikke ha dårlig samvittighet de periodene hvor jeg ikke rekker over å kommentere tilbake til de som kommenterer hos meg.

    Lik

    • Lammelåret
      24. september 2011

      Det viktigste er kanskje å finne sin egen stil?

      Bloggene jeg leser er på alle nivåer: Noen er ren fjas, noen engasjerer og noen utfordrer. Å ha et stort antall blogger å lese er en fordel slik at jeg kan velge ut akkurat den miksen jeg trenger den dagen. Skal ikke kimse av småprat og hverdagsfjas. Det er også viktig!

      Jeg prøver å ta vare på dem som er innom meg, dialog er noe av det som gir mening og som gjør temaet jeg tar opp «større» ved at flere bidrag kommer til. Det liker jeg godt.

      Kommentarfeltet er gjerne løsere i tonen enn hovedinnlegget, liker det og.

      Lik

  9. mormor
    24. september 2011

    Du skriver veldig fint. Og jeg skjønner hva du mener, selv om jeg som så godt beskrevet i en av kommentarene, også er «lystblogger». Min blogg er også et salig sammensurium av tanker og bilder. I starten hadde jeg nok tenkt at det bare skulle være en blogg om barnebarnet på 2 år. Etterhvert utviklet den seg også til å handle om aktualiteter og ikke minst naturbeskrivelser med bilder. Jeg har vurdert å lage en egen blogg for naturbildene, men foreløpig er jeg altså en naturelskende, nyhetsinteressert mormor 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      24. september 2011

      Kan fungere godt med mikset blogger, det spørs vel hvordan man er som person og hva man vil med bloggen?

      Lik

  10. Tonje
    25. september 2011

    Kjenner meg igjen i dette! I helgene prøver jeg alltid å ta pause. Da bruker jeg ikke å legge inn nye innlegg, det er også sjelden jeg leser blogger. Så mandagene er det naturlig å starte på nytt. Ofte har jeg mandagsinnleggene klar. Men tar jeg en lengre pause enn helgepausene, føles det ofte svært kunstig å starte på et nytt innlegg. Rart egentlig. Men jeg er som du: for meg er det nødvendig å skrive. Ikke bare for å formidle det som jeg har på hjertet til andre, hvor viktig det er å ta vare på øyeblikkene, leve i nuet mm, men også for å minne meg selv på dette så ofte som mulig. Jeg kjenner ofte en liten tristhet over meg om jeg ikke får skrevet på flere dager. Er jeg avhengig mon tro, hihi?

    Ønsker deg en god søndagkveld. Nyt den.
    Klem Tonje

    Lik

    • Lammelåret
      25. september 2011

      Da jeg skrev dette innlegget var jeg ikke klar over at flere hadde det på samme måte. Er glad for at du (og de andre som har skrevet i denne tråden) vil dele skriveerfaringene med meg!

      Jeg tror det er særlig viktig for meg å dele i blogg siden jeg ikke har mange av de vanlige utkanalene som andre har.

      Om du er avhengig av å skrive, må jeg si at det er en fin avhengighet. Til og med jeg som ikke er opptatt av interiør, faller til ro hos deg! Både bilder og tekster harmonerer og gir gode opplevelser, som jeg trives veldig godt med.

      Takk for at du tok turen innom meg! Ønsker deg en god uke!

      Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: