Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Hva er det med norske babymødre? Far: Krev din rett!

Jeg blir så forbanna! Hva er det med norske babymødre som ikke lar pappaen slippe til?

Far har egen permisjon for å være sammen med babyen(e) sin(e), men får han være alene? Neida, mor må være hjemme slik at de kan kose seg sammen og hun kan hjelpe til, hvorfor? Hvorfor må far ha mor ved sin side når han har sin del av permisjonen? Hvorfor står ikke far opp for seg selv og krever å få alenetid med babyen(e) sin(e)? Kan det være slik at mødre er trives så dårlig i jobbene sine at de foretrekker å være hjemme og bruker babyen(e) som alibi?

Aftenposten bruker i dag (13.10.2010) en undersøkelse fra NAV som viser at halvparten av mødrene er helt eller delvis hjemme i perioden far har permisjon. Det er til hinder for at far får bruke ukene sine på sine premisser og får utvikle sitt forhold til den lille på sin måte. Med mor ved sin side blir det forstyrrelser og innvendinger. Det skal stor bevissthet for å unngå at den stien mor har tråkket opp endres i perioden far er hjemme når hun hele tiden står ved hans side. Far-baby-forholdet skyves inn i det mønsteret hun har laget mens hun var hjemme.

Mor forstyrrer!

Jeg er mektig lei av at likestillingsperspektivet konsekvent brukes! Hva med barna? Hva er best for dem? Undersøkelsen Pappaperm: Ferie eller plikt  har vist at når fedre får mer tid med sine barn utvikler de den emosjonelle tilknytningen til barna.

Hvilke undersøkelser er gjort på hva som er best for barna? Jeg har mine tvil om det har vært mulig å gjøre undersøkelser på det fordi det er såpass vanlig som det er at mødre en enerådende på hjemmebane og alltid har vært det. Dermed blir det vanskelig å gjøre undersøkelser på alternativet.

Det er enda slik at hvis et barn ikke bor med begge foreldre vekker det mistenksomhet og skepsis dersom barnet bor mesteparten, eller all, tiden med far. Det må være noe galt med mor, eller hva?

Mor blir sett på som den egentlige forelderen, den man henvender seg til og den som har kontroll på alt som har med barnet å gjøre, dens planer, dens klær, dens venner og dens alt. Far er en slags figur som stiller opp på fotballtrening og som støvsuger når han blir truet til det og kjører ungene når det kreves.

Jeg er så lei av at mannen blir sett på som sekundærforelderen! Jeg er så lei av at mannen er flink hver gang han gjør noe, mens ingen legger merke til, og forstår, hvor strevsomt det er for henne. At det ikke bare er moro å være mor. At det er naturlig (men ikke for far?) og at morsinstinktet er det samme som erfaring og intelligens (ikke for far?).

Hva er best for barna?

**********

Dette er et republisert innlegg hentet fra min første blogg, som nå er nedlagt.

Les andre innlegg om likestilling mellom kjønn og om foreldrepermisjon:

Krf hyller den hjemmeværende kvinnen

og

Fedre sniker seg unna, dreper dyr istedet

og

Rull inn puppen, Lysbakken!

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

14 comments on “Hva er det med norske babymødre? Far: Krev din rett!

  1. Tilbaketråkk: Fedre sniker seg unna tid med barnet, dreper dyr istedet! « Lammelårtanker

  2. Alexia
    25. oktober 2011

    hm ja, rart det der.
    Nå kunne jeg sagt mye om hvordan jeg syntes det burde være, ideelt sett. Men kanskje jeg heller skal fortelle hvordan det var for meg og min eks.

    Vi har 4 barn sammen. Han har byttet ca 10 bleier i sitt liv, maksimalt.
    er det fordi jeg har nektet han? nei, tvert imot, jeg oppfordret til det. Men han syntes det var ekkelt, og en kvinnfolkjobb. Han drev eget firma, så det var ikke noe problem å få omgjort fars del av permisjonen til min permisjon. Heldigvis. For i hans tilfelle hadde det bare ikke gått, han ville aldri tatt de ukene hjemme. Han syntes ikke det ga han noe å tilbringe tid med et barn han ikke kunne føre en samtale med. Og med de 2 eldste var jobben viktigere enn å være med dem.
    Nå, da de 2 eldste er flyttet hjemmefra, og han er helgepappa for de 2 minste, har han endret seg. han gjør alt for at de skal ha det gøy sammen med ham. Synd at jeg måtte gå fra ham for at han skulle forstå hvor verdifullt det er å tilbringe tid med barna, men sånt var det hos oss. Er det min feil? Jeg vet ikke. Kanskej jeg skulle tvunget han før, men jeg tenkte enkelt, og gjorde det jeg følte var best for ungene, at den forelderen som ønsket å være hjemme med dem var den som var det. Nemlig meg.

    Lik

    • idensortegryte
      25. oktober 2011

      Alexia – jeg skal ikke påstå at din eks ville ha sett verdien av å være sammen med småbarn ved å ta pappaperm, men jeg tror flere vil se nytten og gleden av det ved å ha perm. Og derfor bør ordningen være slik at de som ønsker skal kunne ta ut perm, også fra små, egne, private firmaer. For min del finnes det ikke tvil, tiden med barna det første leveåret kommer aldri tilbake, og kan ikke erstattes av «kvalitetstid» nå som de er store nok til å være med på telttur eller lignende.

      Lik

      • Lammelåret
        25. oktober 2011

        Fleksibel ordning finnes slik at selvstendig næringsdrivende kan ta ut f.eks en dag i uken over flere år, det er få hindre igjen. Foreldrepermisjonen har aldri vært mer fleksibel enn den er i dag.

        Lik

  3. Lammelåret
    25. oktober 2011

    Eksemplet ditt sier meg at fedrekvote er et riktig tiltak. Flere menn har uttalt at de hadde negative holdninger til fedrekvoten, men etter den var over ble innstillingen endret og de så verdien av den.

    Folk kommer i alle utgaver og variasjoner, noen har gammeldagse holdninger og mener at mor er best, disse trenger å bli utfordret, tenker jeg.

    Jeg tror at i en del tilfeller handler det mer om usikkerhet enn motvilje mot å være hjemme. Så lenge holdningen til menn går i retningen av at han er en ekstra-forelder mens mor er den egentlige forelderen, vil folk innstille seg på det. Med en klarere forventning til menn og menns rolle i samfunnet, både fra den enkelte familie, fra helsepersonell og hvordan menn blir framstilt i media (og ikke minst gjennom regelverk), vil også holdningene gradvis endres.

    Menn må engasjere seg, men kvinner må også la dem gjøre det.

    Tradisjonelt kjønnsrollemønster uten bevissthet preger en del hjem. Med større bevissthet blir kanskje flere fornøyde?

    Takk for at du la igjen kommentar, Alexia!

    Lik

    • alexia
      25. oktober 2011

      ja er vel egentlig enig med deg….jeg ønsket sterkt at han skulle ta mer del i alt. Og er vel en grunn til at han nå er en eks for å si det sånn, jeg fikk nok. Og er veldig glad for at han nå- når han er alene med dem annenhver helg- har klart å knytte bånd til dem som ikke var der før.

      Synd han ikke ville innse det før, men ihvertfall så har ungene nå endelig fått 2 foreldre. Det skal jo ikke være sånn, han er litt spesiell kan du si.

      Jeg synes det er flott med fedre som tar seg av babyene sine- de aner ikke hva de går glipp av de som ikke vil!

      Lik

  4. Heidi
    25. oktober 2011

    Begge foreldrene er like mye barnets foreldre, men barnet har likevel vært inne i mor. Det er helt naturlig at de knytter et spesielt bånd, og jeg mener også at det slik er naturlig at mor har primæransvaret i spedbarnsalder. At mor forsvinner mens far er hjemme i permisjon, røsker i den stabiliteten som forhåpentligvis er bygget mens bare mor er hjemme, særlig ettersom man ikke kan forklare hvorfor mor og far plutselig har byttet plass. Foreldre trenger ikke ha like roller for å være like mye foreldre.

    Lik

    • Lammelåret
      25. oktober 2011

      Heidi

      Dette var godt og klokt skrevet, jeg likte særlig den siste setningen din!

      En glidende overgang fra hovedsaklig mors omsorg til fars omsorg tror jeg er lurt for at spedbarnet skal oppleve størst mulig trygghet.

      Lik

  5. Asta Burrows
    25. oktober 2011

    Min mann tok ut 4 måneder, altså mer enn sin kvote – og ut av disse hadde vi kun 2 uker ferie sammen, nettopp for at han også skulle få oppleve hverdagen 🙂 Og han stortrivdes! 🙂

    Lik

  6. Kamelryttersken
    25. oktober 2011

    Heidi sa:
    «Foreldre trenger ikke ha like roller for å være like mye foreldre.»
    Tiltredes

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, om personlig stil og hårete mål

    Lik

  7. Elisabeth
    25. oktober 2011

    Enig, Lammelår. Det handler om at mange mødre må våge å slippe kontrollen.

    Sjøl var jeg student når jeg ble mor første gang, for 25 år siden. Sønnen min var 6 uker, når jeg overlot han til pappa’n og jeg dro på forelesninger. Pappa’n reduserte sin arbeidstid og forskøv arbeidstiden ifht mine forelesninger.
    Jeg fullammet gutten. Han ble bringt til universitetet når det var mattid, og sov av og til videre i vogna bakerst i i auditoriet. Ellers ga pappa’n han flaske med melk jeg hadde pumpet.

    Dette la et solig grunnlag for pappans kontakt med barnet. At han kunne ordne opp selv, uten jeg med puppen grep inn og tok over.
    Da vi etterhvert fikk to barn til, har kontakten med barna og tryggheten om at han ordner opp selv forplantet seg positivt videre.

    Tror mange fedre gjerne vil mer på banen ifht barna enn de slipper til.

    Lik

  8. mormor
    26. oktober 2011

    Det er litt merkelig å lese om «mor forstyrrer» og «pappaperm» og slikt.
    For meg. Da vi var småbarnsforeldre var ikke det ordet «pappaperm» en tanke i noens hode en gang.
    Like vel skiftet pappa’n bleier, badet barn og tok sin andel av tiden til å være forelder. Han var ingen fjern pappa, selv om arbeidet lot ham være fraværende til tider.
    Jeg tror at hvordan den enkelte, nei hvordan foreldrene, blir enige, seg i mellom, er rett så viktig, At man er klar over at det er to voksne som sammen har ansvaret og gleden av å være foreldre.
    Det er da ikke noen konkurransesport å være forelder?
    Jeg lytter (relativt skamløst, de få gangene jeg kan) når min datter snakker med sine medmødre. Det er sjelden jeg hører at «Huff, nå skal han ta seg av…….. , lurer på om han klarer det» Derimot er det mye: I morgen skal jeg tilbake på jobb, det kommer til å bli så bra, for ….. er så flink.»
    Det finnes med andre ord, Noen som slipper og noen som tviholder, som alltid.
    Hva som er riktig i det enkelte tilfeller vet jeg ikke.
    Men man er to for å lage barn og man bør være to for å oppdra barn, enten de to voksne bor sammen eller ikke.

    Ha en fin dag 🙂

    Lik

  9. Tilbaketråkk: Relasjon barn og omsorgsperson « Lammelårtanker

  10. Marius Harald Killingstad
    28. oktober 2011

    Hva med de Pappaene som har gledet seg hele livet til å få barn og 3 uker før barnets mor skal føde så flytter hun til den andre siden av landet uten å si ifra om noe annet en at hun skal føde der og komme tilbake igjen bare noen uker etter fødselen. Litt av et sjokk for en far bare noen uker etter fødselen å ha reist så langt, se sønnen sin for første gang og bare få en muntlig beskjed av moren om at hun skal flytte dit? Hva har skjedd med Norske damer, hva har skjedd med samfunnet våres? Og nå snakkes det mye om pappaperm i media, hva da med alle de Pappaene som blir ekskludert fra sine barns liv av forsmådde damer som tror at de EIER ungene……..

    Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Twitter-oppdateringer

%d bloggers like this: