Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Relasjon barn og omsorgsperson

Puppeinnlegget trenger en oppfølging med utdyping av relasjonen baby-omsorgsperson.

Relasjonen til barnet skapes ved fysisk kontakt, hudkontakt, mimikk og smil. Og mat. Relasjonen til barnet bygges og styrkes jo mer vi er sammen, det sier seg selv at den som er mest sammen med barnet, og gir barnet det det trenger, knytter barnet seg tettest til. Dette tror jeg mange fedre ikke har skjønt fullt ut.

Den første tiden med det nye barnet gir store omveltninger i dagliglivet til en familie. Naturlig nok fører det til at nye rutiner og vaner etableres. Den som ikke følger rutinene «ødelegger» og «skjønner ikke». Moren tar lett rollen som sjefen i hjemmet. Og setter standarden for hva som skal gjøres og på hvilken måte til hvilken tid. Det er ikke rart at fedre hiver håndkle inn og gir seg. Derfor er det viktig at fedre engasjerer seg og ikke lar mor være hjemmesjef. Derfor er det viktig med fedrekvote, men innenfor forsvarlighet som må ta utgangspunkt i ledende fagpersoners anbefalinger av kosthold til spedbarn og små barn og det forskning viser at er til barnets beste. Barnets beste må komme før likestillingshensyn, til en viss grad.

Å nedvurdere ammingens betydning er å trå i feil salat. Ikke rot sammen likestilling og amming. Ikke gjør ammingen så lite viktig at jobben rangeres høyere.

Ved å bytte ut morsmelk på flaske med morsmelk fra pupp mister barnet hudkontakten mellom munn og brystet melken sitter i. Brystkjertlene utsonder også lukt, både fra huden og fra talgkjertlene (O.Fyrand, Berøring, 2005, s. 134). Flaskemating fra påkledd kropp gir ikke det samme fordi flasken ikke bringer med seg lukten av brystet, bare brystets melk. Lukten av brystområdet gir trygghet fordi det assosieres med varme og tilfredsstillelse. Derfor vil det være viktig for dem som ikke kan amme å forsøke å gjenskape den fysiske nærheten i spisesituasjonene.

Dette kan gjøres ved å skape en nær og intim rolig stund med barnet og ha full oppmerksomhet (eller så mye som mulig)  mot den lille, øyekontakt er viktig. Babyen ser på den som mater og gransker ansiktet. Gjør spisestunden til noe spesielt.

Jeg tror behovet for å være hjemme så lenge som mulig i foreldrepermisjon er så viktig for mange damer at de heller lar seg forsørge enn å dra for tidlig ut i jobb. For den som har råd, eller som har en mann som kan forsørge dem, betyr det mer å kunne følge sine idealer enn å forsørge seg selv. Fordi barnet kommer først.

Sett i et økonomisk perspektiv er ikke dette særlig smart fordi det øker lønnsgapet mellom kvinner og menn. Det er av praktisk betydning dersom du tjener så lite at du ikke får huslån! Sett i et psykososialt livsløpsperspektiv er det smart å investere i barna fordi det gir mye tilbake av sosiale bånd og tilhørighet. Det forebygger ensomhet for den voksne og gir barna en trygg tilknytning som gir tillit til andre og seg selv. Så lenge forelderen er en god omsorgsperson, vil tid med barn gi barn mer av det det trenger for å fungere godt.

Barnet har rett til lik tilgang på begge foreldre, så lenge begge foreldrene er gode omsorgspersoner. Barnet trenger både mannlige og kvinnelige forbilder som yter praktisk omsorg.

********

Andre innlegg av meg: Egoistiske babymødre, Rull inn puppen, Lysbakken!

Lykkelig som liten: Pupulistisk skivebom 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

40 comments on “Relasjon barn og omsorgsperson

  1. Ege Denne
    26. oktober 2011

    Det er en ting jeg ser det ikke blir snakket så høyt om noen steder.

    Nemlig det at en far kan få depresjon i forbindelse med å bli pappa, og dermed ikke føle at han faktisk er pappa før barnet er mer enn ett år..

    Da kan det bli vanskelig for en far å skape ett nært bånd til sitt eget barn før han er klar til det. Og da må jo moren være der for barnet? Uansett om hun ammer eller ikke?
    Er det noen andre som har erfaringer rundt dette?

    Lik

    • Lammelåret
      26. oktober 2011

      Godt innspill!

      Depresjon er generelt en kompliserende faktor i forhold til tilknytning, for både mødre og fedre. Mødre har større sjanse til å bli oppdaget siden mødre stadig er i kontakt med helsevesenet, i motsetning til far. Det må understrekes at depresjon er en diagnose i ulik alvorlighetsgrad. Det skal likevel ikke store endringer til før barnet oppfatter dem. Å skjule depresjon går til en viss grad.

      Jeg tror at far vil få mer oppmerksomhet ettersom far tar mer rom på helsestasjon og i andre sammenhenger med barnet.Da vil hans helse kanskje i større grad oppdages.

      Jeg fant at 7 % av nybakte fedre fikk en depresjon og at tidligere depresjon og en partner som lider av det samme er risikofaktorer.

      Du kan lese her:

      Lik

      • Ege Denne
        26. oktober 2011

        Jeg kjenner en person som opplevde dette.
        Det var først flere år senere at han fortalte hvordan ting var da han ble far. Jeg tror det skremte han, og at han følte seg som ett dårlig menneske på grunn av det.
        Så jeg vil tro det er mange flere enn de 7% som har fødselsdepresjon.

        Lik

        • Lammelåret
          26. oktober 2011

          Det kan godt være, menn går gjerne sjelden til legen og psykiske problemer blir ofte sett på som noe damegreier. Det påvirker selvsagt bedringsprosessen om man oppsøker hjelp eller ikke. Jeg vil tro at det er en del skam knyttet til dette.

          Når man blir foreldre går man på mange måter gjennom sin egen barndom, det kan være tøft. Særlig dersom en ikke er oppvokst med gode, trygge og stabile nære omsorgspersoner.

          Dette er nok et underkommunisert tema. Dessverre. Men bra at du tar det opp her. Kanskje noen som trenger det leser.

          Lik

    • ylva
      28. oktober 2011

      Men en slik depresjon er jo også en mulighet for kvinner. Det kan man ikke gjøre til en del av debatten.

      Lik

      • Lammelåret
        28. oktober 2011

        Det er vel heller et apropos enn et argument og en del av debatten. Det er uansett ikke sykdom vi snakker om, men jeg synes Ege Denne sitt innspill er viktig, selv om det strengt tatt tilhører en annen debatt.

        Lik

  2. Røsslyng
    26. oktober 2011

    Bra og reflektert innlegg, igjen. Viktige punkt du nemner rundt amming og foreldrerollene.

    Lik

  3. Therese
    26. oktober 2011

    Veldig fint innlegg!
    Det er ingen som bør betvile at amming er viktig. Like viktig som en far.
    Enig med deg, å blande likestilling og amming er rett ut sagt latterlig. Det er nå en gang sånn at det er mor som sitter med puppen. Det er et faktum.

    Jeg forstår godt hva du mener, og jeg vet også at dere praktiserer dette i deres familie. Mor og far må være likestilte som OMSORGSPERSONER. Som mangeårig i barnehagearbeider, så ser jeg jo at maaange fedre lar seg diktere av mor når det kommer til barna. Mange mødre går heller ikke av veien for å ta fullt eierskap til barna, og la far være en biperson i barnas liv. Har opplevd at en mor som var gift med barnets far, foretrakk at hennes mor passet barnet… Far fikk ikke komme på banen. Og far, han tok ikke kampen.

    Man ser jo at dette følges opp av rettsvesenet når det kommer til samlivsbrudd også. Mor er den som har førsterett til hovedomsorg. Alt handler om om hun tillater far å bli likestilt eller ikke.
    Dette er en litt annen debatt, men alt henger sammen.

    Synes det er flott at du tar opp dette. Viktig tema!
    Det kunne virkelig ikke falt meg inn at ikke mannen min skulle vært likestilt ifht vårt barn. Min mann (som din) er en fantastisk omsorgsperson!

    (Beklager rotete innlegg… vil gjerne delta i debatten, men hodet er fullt av grøt.. )

    Lik

    • MetteO
      28. oktober 2011

      Det handler vel like mye om at far skal melde seg på. Det er IKKE mors jobb å få far til å funke, far må selv faktisk gjøre denne jobben.

      Jeg er så drittlei av alle som skal fremstille det som om menn er evigvarende tusseladder som blir kuet av sine maker, sannheten er vel at det er vel så behagelig å dumpe ansvaret på den andre parten og slippe å gjøre noe aktivt selv.

      Så kan man i etterkant si at «man får ikke lov». Makan….

      Lik

  4. Kristine
    27. oktober 2011

    Likestilling og amming ha i mitt hode ikke noe med hverandre å gjøre.

    Flott innlegg! Jeg bare signerer, jeg. 😉

    Lik

  5. Magne D. Antonsen
    27. oktober 2011

    Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

    Lik

    • Lammelåret
      27. oktober 2011

      Takk Magne!

      Kjempeflott å få mulighet til å nå ut til mange med budskapene!

      Lik

  6. guest
    27. oktober 2011

    Det viktigste for barnet er at en får den mentale støtten og omsorg en sårt trenger når en er et lite barn. Det er viktig dette ikke forsvinner i karrierejaget til foreldrene. Om det er far eller mor som tar seg av barnet er litt underordnet tror jeg.

    Lik

  7. Det viktigste er jo selvfølgelig omsorg og å være hos begge foreldrene. Problemet er at mange mødre i skillsmissesaker ikke lenger liker faren, og dermed kan ha en tendens til å forestille seg at han er en dårlig far.
    Det er jo dette som er det store problemet, men alle vet jo at han allikevel kan være en god far, selv om ekteskapsbrudd eller samlivsbrudd er ofte grusomt for begge parter.

    Hvordan får du de tomlene til å virke? Hvilken app bruker du?

    Lik

    • Lammelåret
      27. oktober 2011

      Nikolai

      Tomlene trykker du på, samme måte som når du trykker på linker og mer.

      Nettopp i tilfeller som du skisserer der begge foreldre er gode omsorgspersoner vil retten antakelig legge vekt på hvem som har vært mest tilstede for barna i oppveksten og foretrekke at barnet bor mest hos den forelderen de har vært mest sammen med. Det er også en grunn til at fedre bør komme på bane tidlig.

      Jeg må understreke at jeg ikke har kunnskap og utdannelse innen rettsvesenet, men bygger utsagnet på en god del artikler og dokumentarer over lengre tid.

      Takk for kommentaren din, Nikolai!

      Lik

  8. Tzuki
    27. oktober 2011

    Jeg opplever det motsatte, både hos meg og de fleste jeg kjenner. Nemlig at far ikke er så veldig intresert i omsorgen. Han er ikke snar til å ta ansvar, og foretrekker å legge alt over på mor. Han har ikke forståelse for at med en liten baby kommer det mange nye arbeidsoppgaver og tusen ting å huske på, som dermed krever faste rutiner for å gå opp i opp. Han bryr seg ikke om at barnet må legges og mates til faste tider. Han vil verken bade, mate eller skifte bleie. Han kan godt holde og leke med barnet når det passer for ham! Barnet forbinder far med pluttselige innslag av lek og moro, og mor med alt som ellers hører en babys hverdag til.
    Så da er det ikke så rart at en frustrert mor med alt ansvaret bestemmer og dikterer!

    Lik

    • Bea
      28. oktober 2011

      Kjenner meg igjen i det du skriver. Det er så vondt å sitte på jobben mens far har pappaperm og alle rutiner jeg har brukt nesten et år på å bygge opp bare blir rivd ned igjen. 😦 Det er sårt og gjør også at jeg mister respekt for far og forholdet vårt blir dårligere.

      Jeg prøver å prente inn i hodet hans at det er viktig at vi får rutiner som passer med når gullet skal begynne i barnehagen om 2 mndr. Da nytter det ikke at han skal ligge i senga med ungen fram til kl 9 og så stå opp og gi frokost. 😦

      Uff, har vært på gråten flere ganger etter at jeg begynte i jobb igjen fordi jeg vet at gullet har det best med meg hjemme. Er redd pappa setter gullet i stolen og så sitter han og spiller data hele dagen. Han klarer ikke å støvsuge i løpet av dagen og heller ikke å ha middag klar når jeg kommer hjem fra jobb. Klesvasken hoper seg opp og kjøkkenbenken ser helt jævlig ut når jeg kommer hjem. Er det for mye forlangt at han skal klare det samme som jeg gjorde når jeg gikk hjemme med barnet?

      Jeg forsøkte forøvrig å «lære han opp» på en pen måte uten å diktere, men når han blir sur og irritert når jeg prøver å gi han gode tips så får det heller være.

      Ville bare støtte opp under innlegget ditt om at det er veldig mange mødre som fortviler over at pappa er morsom lekekamerat og hun selv må ta seg av alt arbeidet som hører med barn og hjem. Har flere veninner som også har det omtrent som meg. 😦

      Lik

    • Lammelåret
      28. oktober 2011

      Tzuki

      Det kan jeg skjønne at går utover parforholdet.
      Kanskje dere skulle snakke sammen ut fra det perspektivet?

      Jeg tror mange fedre er følsomme i papparollen. De er like vâre for kritikk som vi damer er. Vi må derfor gå varsomt fram, mens andre ganger trengs det krutt.

      Håper dere finner ut av det sammen!

      Lik

  9. kathrine
    27. oktober 2011

    fint om foreldre faktisk kan velge alt dette selv!!
    Hvorfor i all verden skal alle andre bestemme hva hver enkelt fam gjør.. usj!!!

    Lik

    • stine.
      27. oktober 2011

      svar til kathrine,her er jeg helt enig med deg,foreldren burde jammen bestemme dette selv..ingen andre har rett å blande seg i den saken.

      Lik

      • Problemet er vel, som også kommer i retten, at far faktisk vil ha omsorg for sitt eget barn, ellers hadde vel saken ikke kommet for retten!
        Foreldre bestemmer selv? Er det som svar til Tzuki?
        Er ikke faren interessert er jo saken grei, moren får ansvaret.

        Vil faren ha kontakt, det er først da det oppstår konflikter og rettsak nødvendig. Sånn er det berømte lovverket i Norge. Faren må kjempe!

        Lik

        • MetteO
          28. oktober 2011

          Så i dine øyne er det helt greit at far ikke gidder å løfte en finger, men med en gang han vil ha omsorgen – DA skal far ha omsorgen?

          Herregud. Husk å finn ut av hva slags holdning DIN barnefar har til å faktisk delta, damer. At han ikke bare er en som skal delta når det passer ham selv, og dumper resten av jobben på deg. Det er tydeligvis nok av det siste slaget.

          Rettigheter skal de ha, men plikter? Not so much…

          Lik

    • Lammelåret
      28. oktober 2011

      kathrine

      Myndighetene legger seg opp i hva hver enkelt familie velger fordi Staten betaler for det. Selvsagt betaler vi ikke for ting vi ikke ønsker, hverken når det gjelder samfunnsutvikling eller materialistiske ting.

      Lik

  10. ylvalia
    27. oktober 2011

    Jeg får si som tidligere: Amming er flott, men det bør ikke være en altoverskyggende faktor. Det burde være lov å vurdere andre sider ved tilværelsen og komme til en konklusjon som innebærer å amme mindre enn det ideelle.

    Som ammende mor er jeg veldig glad for at samfunnet jeg lever i anerkjenner og prioriterer min mulighet til å amme mine barn. Det bør vi beholde! Men jeg innbiller meg ikke at hverken jeg eller mine barn ville tatt skade om vi ikke ammet. Gitt en annen situasjon enn jeg er i i dag, kunne det ha vært et riktig valg for oss.

    Lik

    • Lammelåret
      28. oktober 2011

      Grunnen til mindre amming er interessant, reduserer man på ammingen i likestillingens navn eller er det andre, personlige, grunner til det?

      Heldigvis vil Lysbakken gjøre det lettere å fortsette ammingen ved arbeidsstart, ved å styrke retten til betalt ammefri. Da er det opp til kvinnen å bruke denne tiden til faktisk amming, ikke til en mindre presset hverdag, med mindre dette fører til mindre amming.

      Lik

  11. kathrine
    28. oktober 2011

    Men får all del.. alle barn børr ha like mye med mor som far, OM begge er bra foreldre.. om de er skilt! 🙂
    Men tenker om du fek skal bestemme hvem som skal ha permisjon ol så burde det være opp til fam 🙂
    Å alle er ikke like int i å ha barnet sitt desverre..

    men ja, er får ofte fedre som havner bak lyset, ser det i min egen fam i min bror’s rettsak hvor det var hun som stakk langt, hun straffes ikke med det.. men bror får lite samvær med h’n

    Lik

  12. Siv
    28. oktober 2011

    Ikke la mødrene styre, amming gir kvinner enerett til å styre familiens prioriteringer. Slipp mannen inn, først da får vi likestilling.

    Lik

    • Lammelåret
      28. oktober 2011

      Siv

      Ja, så lenge mannen ønsker å bli sluppet inn.

      Lik

  13. øystein
    28. oktober 2011

    Ja det er kansje sånn, men i dagens system så er det bare barn som har en mamma med jobb, som trenger en pappa

    Lik

    • Lammelåret
      28. oktober 2011

      Hva mener du med dette, øystein? Kan du utdype?

      Lik

      • øystein
        28. oktober 2011

        Viss mor ikke har jobb, da har ikke far rett til noen betalt permisjon. Far kan ta ulønnet permesjon, men viss han har familiens eneste inntekt, så blir jo det bortimot umulig. Så alle de fine relasjonene som kan bygges mellom far og barn, gjeller ikke for denne gruppen familier

        Lik

  14. Gry
    28. oktober 2011

    Supert innlegg. Jeg tror vi jenter er litt mer opplært til å skulle styre hjem og barn enn menn. Det handler nok mer om gammle mønster en om evnen til å utføre. Den som føler seg kjent tar raskest ansvar. Personlig føler jeg også at siden barnet kommer ut av min kropp er den liksom en del av meg. Derfor «tror» jeg også at jeg vet hva som er best for barnet. Instinkter spør du meg. Men fedre har selvfølgelig også sine instikter. De fedrene som ønsker å være omsorgsperson er like god som en mor. Endring må skje gjennom holdninger gjennom generasjoner. Og så må vi ikke miste fokuset på hva som er det viktig.

    Lik

  15. Laila Solbak
    10. februar 2012

    Flott! Fedre er akkurat like gode omsorgspersoner, bare vi lar de få muligheten! Veldig mange både kan og vil, men får ikke muligheten! Noen mangler kanskje troen på det, da bør vi kvinner støtte istedetfor å si at «vi er flinkere».

    Amming, ja det er jo en mamma-greie. Sånn er vi skapt. Ikke dermed sagt at ikke far kan stille opp for babyen, men det blir jo bare automatisk slik at mamma – baby får best kontakt. Sånn er det bare. Derfor ikke rart at mange pappaer blir litt «baby-skremt», og føler at de kan bidra mer når de kommer over baby-stadiet.

    En annen ting er det med hvor viktig de første årene i et barns liv er. Her ligger grunnstøtten for resten av livet. Gi oss foreldre valgfrihet. La oss som har lyst til å være hjemme med barna våre de første leveårene få mulighet til det – mamma/pappa delt etter ønske/ordning. Støtt oss som trenger det. Jeg ofrer gjerne mye «standard» for en slik ordning i denne perioden, men kontantstøtteordningen er vel «utdatert»?

    For de som ikke ønsker eller føler seg kapable til å være hjemme med barna, styrk barnehagenes baby-avdeling.

    Bortsett fra det så tror jeg at mange barnehager og ansatte gjør en formidabel innstats for barna våre, slik burde det være i alle barnehager i dag.

    Lik

    • Lammelåret
      12. februar 2012

      Kontantstøtten er ikke helt utdatert, flere kommuner velger å øke kontantstøtten og dermed bidra til at flere kan velge å være mer hjemme med barn, eller holdes utenfor arbeidslivet, sett med andre øyne.

      Lik

      • Laila
        27. februar 2012

        Men at sånt er forskjellig fra kommune til kommune syns jeg er meget spesielt..

        Lik

  16. Laila Solbak
    10. februar 2012

    Og ja, amming er ikke ALT. Skal ikke virke «altoverskyggende».

    Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: