Halloween, Hallo Venn og Helveteshus

Halloween-feiringen i Norge møter mindre motstand for hvert år.

Handelsnæringen har tradisjonelt fått skylden for innføringen av Halloween i Norge. «Enda en anledning til å handle og enda en ting vi må forholde oss til», sukker folk. «Hvorfor skal vi innføre en amerikansk tradisjon, vi bor jo i Norge?!»  Det samme sies om Alle hjerters dag, eller Valentines dag, i februar.

Religionsforsker Asbjørn Dyrendal ved Institutt for arkeologi og samfunnsvitenskap på NTNU i Trondheim, legger skylden for feiringens popularitet på barnehagene. Han mener, ifølge Fædrelandsvennen 30.10.2010, at høsten er et svart tomrom hvor det ikke skjer noe og i mangel på fantasi klamrer altså barnehages ledere seg til Halloween for å finne på noe morsomt for barna. Og siden de aller fleste barn går i barnehagen og det er her påvirkningen skjer, vil barna komme hjem med ufravikelige krav om å få hjemmelagde kostymer slik at de kan feire Halloween.

Jeg finner uttalelsen noe spekulativ, og den gjør meg umiddelbart skeptisk. Er han imot barnehagenes selvfølgelighet for småbarnsforeldre? Anerkjenner han ikke de pedagogiske ledernes faglighet? Eller leter han etter noen å skylde på uten å komme på noe bedre? Jeg lar meg provosere, selv om småbarnspedagogikk ikke er fagfeltet mitt, jeg har virkelig større tiltro til førskolelærere enn dette. Jeg tror ikke barnehagene trenger noe utenfor egen faglighet for å fylle høstmånedene. Min lille erfaring viser at de har for liten tid til å gjøre det de ønsker, tiden strekker ikke til. Problemet er ikke for lite å finne på, men for mye som ikke lar seg gjennomføre pga for få ressurser.

Hallo Venn er nærmest motstandsbevegelsen til Halloween. Hallo Venn ble opprettet som reaksjon på den fæle Halloween-feiringen og arrangeres ofte av kristne menigheter med forbud mot å kle seg i grusomme kostymer som har som formål å skremme. Det skal være en vennlig feiring (!) skjermet fra det skumle og negative. Ungene kler seg ut, men på en snill måte, i stedet for å si «Knask eller knep» sier de «Knask eller klem». Arrangementet er populært, i Halden samlet feiringen hele 500 barn i helgen (2010). Jeg har lest foreldre uttale seg negativt om Halloween, blant annet fordi det er en amerikansk tradisjon, men Hallo Venn omfavner de med stort smil. Det ironiske er at også dette er en amerikansk tradisjon.

Ironisk er det at Halloween er en grusom greie, mens det er helt ok å arrangere Helveteshus! Ikke hørt om det før? Det hadde ikke jeg heller, først i Dagbladet lørdag 30.10. ble jeg gjort oppmerksom på at noe slikt finnes (artikkel skrevet av Oda BarthVedøy) . Også dette er amerikansk og poplært. Helvetes hus er hus dekorert med den hensikt å illustrere hvordan det er i Helvete, selvsagt i det bestes mening. Å skremme er helt greit så lenge målet oppnås, f.eks at ingen blir homofile og siden dør av aids, at ingen har sex før ekteskapet eller tar abort. Hva gjør man vel ikke for å hindre folk fra evig pine i Helvete? At man samtidig vekker en dyp og grunnleggende angst i 12-åringer er underordnet bare de holder seg unna syndige handlinger.

Jeg har et stort håp om at Helveteshus aldri kommer til Norge. Jeg er sikker på at forestillingen om Helvete formidles levende i en del små og sære menigheter. Det er skremmende at voksne bevisst bruker frykt for å oppnå det de ønsker, at de ignorerer norsk lov om at psykisk mishandling og overgrep ikke er lov. Slik jeg ser det er dette forstadiet til fysiske, jordiske helveteshus. Jeg kan forestille meg at enkelte bortgjemte menigheter kan kopiere den amerikanske idèen og det skremmer meg. Tanken i seg selv. Hvordan er det ikke da for barn å se og oppleve det?

Jeg tror motstanden mot Halloween-feiringen skyldes uvitenhet. Det er enda relativt nytt og en ikke-etablert feiring i Norge. Nye ting er skummelt og det kjennes tryggest å holde avstand. Over tid tror jeg Halloween-feiringen blir organisert på en måte som tilsvarer Hallo Venn, men i en mer offentlig og akseptabel drakt. Inntil det skjer tror jeg vi gjør våre barn glade ved å være med på deres gleder, la dem gå «Knask eller knep» og svelge vår egen motstand mot skumle, søte barn på godterijakt. Vi er forbilder uansett hva vi gjør og for våre barn er det vel mer positivt om vi setter oss inn i deres verden og nye feiringer og tendenser i samfunnet enn om vi slukker lyset og later som vi ikke er hjemme og håper at utviklingen snart tar slutt?

************

Dette innlegget er republisert.

**

Lik gjerne bloggen på Facebook og få oppdateringer om nye innlegg og tips om aktuelle saker publisert andre steder på nett.  

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →