Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Ynkelige menn tar seg til rette i kvinnens kjønn

Menn og kvinner er ikke likestilte når det kommer til seksualitet.

Jeg er lei av fremstillingen av kvinners seksualitet som en vare, som noe menn er heldige hvis de får en del av. Jeg er lei av synet på menn som potensielle overgripere. Under normale omstendigheter tror jeg ikke alle menn er i stand til å voldta. De fleste menn har lært at de er like verdifulle som kvinner, de har lært å snakke seg inn og ut av relasjoner og situasjoner. De kan uttrykke frustrasjon og sinne overfor kvinner på andre måter enn ved å voldta dem.

Debatter i det offentlige rom er delt mellom at kvinner må ta sine forholdsregler for å minimere risikoen for å bli begått overgrep mot, som å kle seg i «riktige» klær, og at kvinner skal kunne gjøre hva som helst uten å risikere krenkelser. Den offentlige debatten fokuserer så mye på kvinnene at en skulle tro de kunne kontrollere menns seksuelle overgrep alene.

Slik er det ikke.

Jeg klarer ikke tro at menn som voldtar tar til seg råd og følger med på debatter som forteller dem at det de gjør er galt. Jeg tror ikke at slike råd endrer holdninger og handlinger. Jeg tror at menn som voldtar trenger behandling, men mest av alt tenker jeg at vi som samfunn har et stort ansvar for å forhindre at flere menn blir overgripere. Vi har et ansvar for at ingen blir utsatt for seksuelle overgrep, verken av kvinner eller menn.

Det er et faktum at både kvinner og menn kan begå seksuelle overgrep, det er også et faktum at begge kjønn kan bli utsatt for overgrep.

Jeg tror ikke strafferammen for voldtekt har prevantiv effekt på voldtektsmenn, men jeg tror at strengere straffer er en slags trøst for den utsatte.

I relasjonsvoldtekter, som i forhold, vil det ofte være slik at overgriperen allerede har brutt ned partneren så langt psykisk at vedkommende har gitt opp sin egen verdi. En slik person gjør lite motstand, for motstand gjør alt verre. En slik person anmelder ingen og overgriperen kan operere fritt. Politiet antyder at 90 % av voldtektene skjer innenfor rammene av et forhold. Finnes det ulike former for voldtekt? Javisst. Min inndeling er slik:

  • Overfallsvoldtekt
  • Relasjonsvoldtekt (f.eks mellom kjærester, ektefeller)
  • Nachspiel-voldtekt
  • Voldtekt av person av samme kjønn

Jeg tror det er hensiktsmessig å skille ut de ulike formene, fordi det kan være vanskelig å jobbe målrettet med tiltak dersom alle former for overgrep legges i samme kategori.

Selv om overfallsvoldtekter er få, sammenliknet med det totale antall, er det likevel viktig at dette får sin plass i media. Det er viktig fordi mange kvinner føler seg utrygge der de tidligere følte seg trygge. Det er viktig å gjøre relevante grep for at disse kvinnene skal få tilbake tryggheten og friheten. Samtidig må vi huske på at overfallsvoldtektene utgjør en veldig liten del av det totale antall voldtatte.

Hele 7 av 10 blir voldtatt i eget hjem. Hvem snakker om disse?

Alkohol trekkes ofte fram i forbindelse med voldtektsrisiko. Det er verd å merke seg at alkohol spiller en rolle for både utsatt og overgriper. Hvorfor er det da større fokus på kvinners alkoholkonsum enn på menns? Hvorfor advares menn i mindre grad enn kvinner mot å drikke for mye alkohol? Menn som drikker er mer utsatt for vold enn menn som ikke drikker og 57 % var ruspåvirket da de begikk overgrepet.

Undersøkelserviser at menn som begår overgrep mot unge gutter i snitt forgriper seg på flere gutter enn heterofile som forgriper seg på jenter. Det viser seg også at menn som forgriper seg på gutter oftere selv har vært utsatt for overgrep.

Vil det bli færre overgrep dersom vi gjør det lettere å være homofil? Har menn som voldtar dette til felles?

Fakta er:

  • Overgriperen har selv vært utsatt for overgrep/er traumatisert
  • Overgriperen har lagret aggresjon og et negativt kvinnesyn
  • Overgriperen har liten selvrespekt
  • Overgriperen ser seg selv som mer mandig dersom han tar kontrollen og nedlegger kvinnen
  • Overgriperen føler han har kontroll og makt når han utfører overgrepene

Hva kan vi som samfunn og som foreldre gjøre for at færre skal oppleve overgrep?

Som foreldre er vi forbilder på godt og vondt hele tiden. Vi har derfor et særegent ansvar for å gi videre gode holdninger. Det gjør vi ved å ikke la alkohol bli en vesentlig del av helgens innhold, ved hvordan vi omtaler andre mennesker, ved å ikke sensurere temaer (selv om det er veldig flaut å snakke om), ved å dyrke sunne interesser og bry oss om hva ungene driver med (f.eks ved å snakke om nettbruk slik at ungen ikke ser kjønnsfiendtlige filmer på nett), ved å vise respekt for hverandre og snakke om likeverd. Vi må være klare og tydelige på hvor grensene våre går og respektere barnas. Ved å ha et åpent hjem og åpen kommunikasjon. Ved å snakke om sex når barna er modne for det. Vi kan bidra til å skape et mer åpent samfunn.

Psykologi kan innføres som fag i skolen, vi kan gjøre helsesøster og barnevernspedagog til et bedre tilbud allerede fra barneskolen.  Vi kan lære ungene våre å uttrykke seg konstruktivt verbalt og gi de muligheter til å utfolde seg fysisk for å få utløp for energi og sinne.

Dessuten er det særdeles viktig at fedre er deltakende i livene til barna sine. Barn trenger gode, mannlige forbilder. Jeg tror det er svært uheldig dersom bildet barn har av menn er negativt ladet gjennom media. Vi trenger derfor flere mannlige førskolelærere og lærere i barneskolen slik at forbildene er mennesker barna forholder seg til daglig.

For å bidra til større likeverdighet må vi behandle andre som likeverdige med oss selv. Den som føler seg likeverdig, har kanskje ikke behov for å undertrykke andre?

**************

Andre kilder: Politiet,

Annen bloggpost av meg: Bak enhver kvinne rusler en potensiell voldtektsforbryter

Andre relevante blogger: Alle er jo mot voldtekt, Råd for å forhindre voldtekt,

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

13 comments on “Ynkelige menn tar seg til rette i kvinnens kjønn

  1. mormor
    4. november 2011

    Dette er en omfattende og vanskelig sak. Det er ingen tvil om at holdningsskapende arbeid helt fra barna er små, er viktig. Det vil ikke bare forhindre noen voldtektsovergrep, men også andre typer overgrep som mishandling, mobbing o.a. Allikevel tror jeg dessverre at det alltid vil finnes noen få som forblir overgripere. I tillegg til politi og andre myndigheters arbeid mot overgrep, kan ihvertfall vi som medmennesker være flinke til å følge med, ha øynene åpne og ikke være så redde for å blande oss inn. Vi kan gå natteravn, vi kan gå bort og spørre om noen trenger hjelp.

    Lik

    • Lammelåret
      4. november 2011

      mormor

      Jeg tror også at det alltid vil være noen som trår over grenser, men jeg tror ikke det er så håpløst at det ikke nytter å gjøre noe.

      I en del tilfeller skal det ikke mye til for å gjøre situasjonen til et barn mye bedre og disse tiltakene kan være med på å forhindre at barnet utvikler seg til å bli en kriminell. I bredere forstand.

      Jeg tror vi må jobbe bredt med dette. En sak er overfallsvoldtektene, som vel skremmer flest mest, en annen sak er alle de «stille» voldtektene som skjer fordi hun har lært at det lønner seg å la det skje fordi konsekvensene av å protestere blir større. Hvorfor tar noen mennesker seg til rette på en slik måte? Fordi de ikke har opplevd respekt og ikke har hatt gode forbilder selv? Jeg tror en del av de som begår overgrep befinner seg i denne gruppen.

      Lik

  2. Martine Votvik
    4. november 2011

    Veldig bra skrevet!

    Det er kjekt med fornuftige blogger etter alt mølet i media :p

    Lik

    • Lammelåret
      4. november 2011

      Martine

      Takk for kompliment!

      Jeg synes det er viktig å se bredere på det enn media ofte gjør.
      Å fokusere på hva kvinner skal/kan gjøre for å ikke bli krenket er et feilspor. Det vil ikke hindre menn i å begå overgrep, men kanskje gi noen kvinner en slags opplevelse at de iallfall gjorde det de kunne for at det ikke skulle skje.

      Likevel: Det gjør ingenting med årsaken til at noen voldtar. Det er det som må få fokus og oppmerksomhet.

      Lik

  3. fhjpeder43
    4. november 2011

    Mange gode poenger. Jeg tror det er viktig få fram de forskjellige voldtektene slik du gjør her. Voldtekter i hjemmet er det vanskeligste å finne ut av kanskje fordi det er mest tabubelagt av dem alle. Det er kanskje lettere å forstå en overfallsvoldtekt for mange av oss.
    Er også helt enig i det du sier om at menn må mer på banen. Både i debatten og som rollemodeller for sine barn. Det er viktig at barn får et godt bilde på hva en god mann er, eller bør være.

    http://fhjpeder43.wordpress.com/2011/04/21/hvor-er-mennene/
    http://fhjpeder43.wordpress.com/2011/10/31/ordforeren-med-den-store-kammen/

    Lik

    • Lammelåret
      4. november 2011

      fhjpeder43

      Jeg tror at overfallsvoldtekter er lettest å forholde seg til (for den som ikke har vært utsatt for det) fordi det, for de fleste, er åpenbart at den utsatte ikke har noen skyld. Dessuten er det flest «mørkhudede» som overfallsvoldtar, noe som gjør det lett å distansere oss fra dem. Et skille mellom «dem» og «oss» er alltid effektivt i utvelgelsen av skurk.

      I de nære relasjonene, men også de såkalte «nachspiel»-voldtektene, er skyldfordelingen mer diffus for den som står på utsiden og dømmer. I slike tilfeller er det for mange vanskeligere å peke ut den skyldige. Det tror jeg handler om at kjønnene ikke er likestilte når det kommer til sekusalitet. Vi tillegges fremdeles ulike roller fordi vi tilhører det ene eller det andre kjønnet.

      Lik

  4. mormor
    4. november 2011

    Det er vel ikke lett å skulle ta inn over seg at noen voldtar noen, mens du sitter og drikker kaffe ved siden av?
    Det er lettere å rette pekefingre mot.
    Det er vel ikke lett å skulle ta inn over seg at «det er slikt gutter/menn gjør i uvitet?

    Jeg skal ikke skrive mer nå men du får ha takk for pinget 🙂
    Ha en god dag 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      4. november 2011

      mormor

      Du har absolutt et poeng. I tilfelle som du trekker fram ligger det nok mye «hun liker det vel, ellers vil det vel ikke skje»-holdninger.

      Jeg tror vi som samfunn vet for lite om hva voldtekt gjør med et menneske, derfor er jeg glad for alle som står fram og forteller om det. Det bidrar også til at skammen dempes fordi skammen er vanskelig å opprettholde når man snakker. Ved å snakke om det i offentlighet gjenreises æren og verdigheten tas tilbake. Overgriperen får mindre makt.

      Innlegget ditt var godt, mormor, det bidrar til økt bevissthet!

      Lik

  5. Elisabeth
    4. november 2011

    Du belyser grundig temaet, Lammelår.

    Sukk..
    Så lenge jeg har levd (straks 50 år), har frykten for å gå ute alene i mørke vært tilstede. For oss kvinner. Frykten for overfall og voldtekt.

    Stor fokus i media om dagen virvler opp aktualiteten om emnet, og konstaterer det sørgelige at denne frykten ikke har avtatt. Tvert i mot.

    Skal det være slik at unge kvinner må ta selvforsvarskurs, ha pepperspray og overfallsalarm i lomma for å våge å ferdes ute etter mørkets frembrudd? Eller holde seg hjemme?

    …reflekterer mor med studentdøtre i storbyer.

    Lik

    • Lammelåret
      4. november 2011

      Jeg prøver å se mer enn det opplagt, finne kjernen i problemene og ikke ty til første og mest åpenbare løsning. De fleste samfunnsproblemene er svært sammensatt.

      Til det nestsiste avsnittet: Nei, jeg tror ikke det fører til noe annet enn økt frykt og en del knivskader. Det er dessuten ikke lov til å bære kniv på offentlig sted i Norge. En mann som jakter på offer, vet hva han skal gjøre.

      Det jeg tror kan være nyttig er å oppfordre til å ikke drikke overstadig, en skal kunne ta vare på seg selv. Og en skal alliere seg med en venn når en skal hjem fra byen, kanskje gå sammen mange. Det er en vanskelig sak. Og jeg skjønner bekymringen du har som mor.

      Lik

  6. sotengelen
    4. november 2011

    Godt skrevet. Tror nok ikke at en noen gang får kommet til alle faktorene, alle bakenforliggende grunner og alle motivasjoner, men det er viktig at en prøver å se spekteret. Det fikk du fint frem .

    Jeg stikker innom flere ganger jeg.

    Lik

    • Lammelåret
      4. november 2011

      Jeg tror iallfall vi kan lære mye mer enn vi vet i dag om hva som foregår i hodene til dem som gjør slike overgrep. Mer forskning er nødvendig.

      En kunnskapsbasert debatt kommer man som regel lengre med enn debatt bygget på fordommer og beskyldninger.

      ****
      Kom snart tilbake! 🙂

      Lik

  7. Thorbjørn (DBN) (@dagensB)
    6. november 2011

    Interessant innlegg om vanskelig debatt!

    Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: