Å være mann er å være forvirret, putt dem i en gruppe!

De siste ukers debatter i det offentlige har dreid seg rundt temaer som voldtekt, overfallsvoldtekt, pupper, melk og permisjon. Fellestrekket disse temaene har er menn og menns rolle i samfunnet.

Mannsrollen er i stadig endring. De siste ti årene har det skjedd mye med fokuset på menns roller og stilling i samfunnet. Menn dras vekk fra de rollene de tradisjonelt har hatt. Tv-program som «Da damene dro» og «Hjelp, han pusser opp» leker begge med det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret vi har vedlikeholdt i år etter år.

Da damene begynte å jobbe ute, fikk rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet ved å kunne bruke p-piller og bestemme om et såkalt uhell skulle føre til barn eller abort, tok damene steget inn i en verden og en arbeidsvirkelighet der menn hadde dominert i altfor lang tid.

Damene tok lange steg inn i en verden dominert av menn, hadde et yrkesliv og et husmorliv i tillegg. Menn satt fremdeles i de gamle rollene, holdt fast ved sine mannejobber, for de var da menn fremdeles? Å være mann er å skaffe inntekt, forsørge sin familie, leke med barna og se guttene spille fotballkamp, mekke på bilen og klippe gresset. Damer holdt seg unna den slags.

Sakte kom menn stadig mer på bane gjennom å bidra mer og mer i forhold  til barn, å skifte bleie var ikke lenger forbeholdt i like stor grad kvinnene. Noen kvinner begynte å stille krav om menns deltakelse mens andre kvinner fastholdt deres rett til kjøkken og interiør. Å være kvinne ble for mange assosiert med konkrete gjørmål, akkurat som det gjorde for menn.

Motstanden mot fedrekvote handler ofte om kvinners behov for å holde fast ved tradisjonelle kvinneoppgaver, å ikke gjøres til menn, for om en dame gjør oppgaver assosiert med en mann, vil hun miste noe av feminiteten sin. Menn som er hjemme med barna mister på sin side de maskuline symbolene.

Å være kvinne i dag er å ta det beste fra alle generasjonene bak oss. Å være mann er å være forvirret. Å være mann er vanskelig å definere, for generasjonen av menn som har små barn i dag har få forbilder. En mann i 30-årene er heldig om han kommer fra et hjem der mor og far arbeidet like mye og tok like stort ansvar på hjemmebane. Å være mann i dag er å lage mannsrollen på nytt. Det er krevende og det tar tid. Forbilder må en være selv og utviklingen av mannsrollen må basere seg på hva som ikke har fungert tilstrekkelig i tidligere år, hva gjorde min egen far som jeg ikke vil videreføre? Hva vil jeg ta med meg?

Helsestasjonens holdninger til menn som omsorgspersoner er viktig for menns bilde av hva en mann skal være og hvilke roller han skal fylle. Helsesøstre har en viktig oppgave i å inkludere menn, i å vise at de er velkomne som likeverdige omsorgspersoner på lik linje som mor.

Likevel, grunnet i ulik biologi, som i de fleste tilfeller innebærer at mor har bært fram barnet, og ammer det, kan mor og far aldri få like roller de første månedene. Særlig i perioden mor fullammer og ammer flere ganger hver dag, er det mor og barn som skal ha hovedfokus. Fordi mors pupp og den nærhet hun har til barnet ikke kan erstattes av melken hennes på flaske. Selv om far er viktig, kan han ikke utføre de samme oppgavene som mor og den nærhet de har, som grunnet i amming, gir en unik tilknytning.

Helsestasjonen har viktige oppgaver knyttet til den nyblitte familien, hvordan foreldre blir møtt betyr enormt mye for helsestasjonens muligheter til å hjelpe når hjelpen er nødvendig. Og da er inkluderingen av far en viktig inngangsport.

Lysbakkens behov for å være med i en papparing skulle ikke være vanskelig å oppfylle. Papparinger finnes. Å gjøre fedres sosiale behov til en oppgave for helsestasjonen er jeg kritisk til. At noen mødre finner hverandre skyldes en del tilfeldigheter (kjemi) og mye at en til dels har sammenfallende behov. Å ha født til omtrent samme tid er ikke nødvendigvis noe som binder kvinner sammen. Helsestasjonens barselsamlinger er primært for å følge opp barnet og mor, ikke for å fremme likestilling.

Foreldrepermisjonen er lang og nesten tre og en halv måned er forbeholdt far. Det ville kanskje være lurt å ha et par samlinger som var forbeholdt far, for å snakke om temaer som flere menn enn damer har til felles, men er da bør det vinkles inn mot hvordan fedre kan bli gode omsorgspersoner, ikke for å dekke fedres sosiale behov. Barnets beste må alltid ligge i bunn. Jeg er skeptisk til å bruke offentlige penger på å organisere trilleklubber for menn, men jeg er mindre skeptisk til å hjelpe fedre til å bli bedre omsorgspersoner.

Spørsmålet er om dette er helsestasjonens oppgaver og om dette er oppgaver som er mer viktig enn andre oppgaver helsesøstre er satt til å utføre, som tilstedeværelse og tid nok i skolen.

********

Andre innlegg om likestilling: Fedre sniker seg unna tid  med barnet, Relasjon barn og omsorgsperson,

Andre bloggere: Fars tur,  Lysbakken bommer litt,  Haloooo, Lysbakken…!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →