Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Nettløse dager

Når internett blir fremmed som en UFO og fingrene lider av abstinenser, er det ufattelig deilig å få kontakt igjen!

Ikke alle planer omsettes i handlinger, noen av dem blir liggende alene og tørke ut eller erstattes kjapt av viktigere ting. Familien trenger også sitt, og den beste bruken av tid er sammen med dem som ikke tastes kan.  Så mange dager uten bloggaktivitet, vet ikke om jeg liker det. Vet at jeg ikke gjør det.

Mye å orientere seg i, mye å hente tilbake, nye steder å utforske. Fingre krysses for at nett ikke er mett av mitt, men lar meg finnes, informeres og dristes til å strekke og gjøre litt mer av det skumle som lyser opp veien der framme.

Hvordan har du hatt det siden sist?

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

12 comments on “Nettløse dager

  1. Kristine
    14. november 2011

    Har også vært uten nett for noen dager siden. Synes ikke det gjorde så mye. Det verste var at vi ikke fikk overført penger fra én konto til en annen, men det gikk jo bra. 🙂 For tiden har jeg brukt mye av tiden min på familien. Har perioder hvor jeg ikke er så mye på nett av egen fri vilje. Synes det er befriende. 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      14. november 2011

      Å være med familien er definitivt det beste, men når man ikke kan få så mye av det beste er det veldig givende å dele med andre tastere. Så jeg håper jeg kan bruke nett mye framover.

      Ønsker deg en god natt, Kristine!

      Liker

  2. mormor
    15. november 2011

    Jeg tror, tross min nettaktivitet, at det ikke gjør meg så meget. Men jeg vet jo overhodet ikke.
    Annet enn at i sommerheimen kunne det være kranglete. Der hadde jeg likevel så mye annet, at det gjorde ikke noe.
    Ha en flott dag 🙂

    Liker

  3. fjellcoachen
    15. november 2011

    Etter 3 aktive måneder i bloggverden, tenker jeg at forholdet mellom tid, prioriteringer og internett er en utfordring. Det engasjerer meg både å skrive og å lese hva andre skriver, og tilgjengeligheten på interessant lesning er enorm. Men hva når kapasiteten ikke er der til å skrive, svare og kommentere? Hvilke spilleregler gjelder? Hvor skal jeg legge lista? Statistikkbølgen du beskriver i forrige innlegg kan fort fortone seg som en krevende arbeidsgiver som er mer og mindre fornøyd med innsatsen din.

    Jeg har ikke helt funnet ut av dette ennå. Men det jeg er sikker på, er at livet består av mer enn den virtuelle verden, og at nærhet til menneskene rundt meg uansett er viktigere.

    Liker

    • Lammelåret
      16. november 2011

      fjellcoachen

      Fine, inspirerende tanker fra deg!
      Selv om jeg har hatt blogg lengre enn deg, har jeg ikke vært veldig aktiv så mye lengre enn deg. Ikke i forhold til andre, iallfall. Jeg har heller vært en inadvendt blogger.

      Jeg ser at det er forskjell på de som (jeg antar) leser fast og de som er innom fordi de primært er opptatt av det jeg kaller saksinnleggene mine. Den første gruppen er ikke så interessert i å la seg engasjere i mer overordnede spørsmål, men liker bedre de lette og enkle hverdagsfortellingene. Det ser ut som disse kommer tilbake uansett og kommunikasjonen med disse er gjensidig. Det er en mer vennskapelig og personlig kontakt.

      Den andre gruppen appellerer til behovet for å diskusjon og utvikling av standpunkter og synspunkter. De er mer faglige og lesere som i hovedsak er innom når jeg skriver om noe som er saksrelatert, f.eks at de søker når de er i en livssituasjon der jeg har skrevet noe som kan hjelpe de videre.

      Hvis det er et mål å bli lest av flest mulig vil nok noen dagers opphold fra blogg gi utslag, men dersom meningen er å bli kjent med folk og utvikle nettverk og vennskap, tror jeg leserne ikke blir skremt bort av dager uten nye innlegg. Likevel: Når leserne ikke er i hundretalls hver dag ligger det nok for mange en liten kime til usikkerhet eller dragning mot å skrive for å bli lest. Det er for så vidt greit, så lenge en ikke går på bekostning av noe som er viktigere eller på bekostning av egen integritet.

      Jeg liker begge grupper av lesere og jeg liker å engasjere og bidra til større bevissthet, men jeg liker også det hverdagslige, enkle. Jeg ønsker mange lesere, men mest av alt kommunikasjon med noen av dem som leser (alltid flere som leser enn som kommenterer).

      Selv om man blir kjent med andre bloggere, er det likevel kaldt på nett og for å beskytte seg selv bør man gå noen runder med seg selv for å finne ut hva slags kontakt man vil ha og hva man vil gi. Hvor går ens egen grense? Kjenner en når grensen er i ferd med å nås eller krenkes?

      Liker

  4. Hildegirl
    15. november 2011

    Jeg vet akkurat hvordan du har det, for jeg har også hatt problemer med nettet de siste par ukene, og var en tid helt uten. Men nå er jeg også tilbake, dog på bare den pcen jeg liker minst å bruke. Man blir utenfor, på en måte, og jeg har vanskelig for å tenke meg hvordan det skulle være om man ble permanent uten nett igjen. Uff… 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      16. november 2011

      Når nettet er ustabilt skaper det frustrasjon, og det ser ut som nettproblemene fortsetter. Veldig kjedelig når kommunikasjonen med andre blir kuttet, eller er så ustabilt at en bare rekker å godta noen kommentarer før det er borte igjen.

      I ventetiden rekker man å lese noen ord og fylle ut noen A4 ark med håndskrift, det kan sikkert kalles en fordel.

      Liker

  5. mormor
    15. november 2011

    Jeg skjønner deg godt. Jeg bruker mye tid på internett , men er jo alene, så da er det greit å gjøre det. Men har jeg avtaler om å møte venner, være sammen med barnebarnet eller annet, da er det ingen forsakelse å ikke være på nettet! :). God kveld!

    Liker

    • Lammelåret
      16. november 2011

      Kjempeviktig å vedlikeholde nettverket man har utenfor nettlivet, helt klart! Internett er bare et supplement.

      Liker

  6. sotengelen
    15. november 2011

    Verden tusler og går selv om en ikke blogger. Det er rart med det altså. Kan ikke si at jeg har noen spennene ting å fortelle om siden sist, men hvordan har du hatt det da? Sånn utenom abstinensene mener jeg.

    Liker

    • Lammelåret
      16. november 2011

      sotengelen

      Det er deilig å skrive til noen igjen, og de siste (nesten) nettløse dagene har jeg fullført et par personlige prosjekter. Det er jeg veldig fornøyd med!

      Det trenger ikke skje noe for å ha noe å skrive om, bare en har en inspirasjon eller følelse er det nok. Iallfall for meg.

      Det er jo litt kjipt at verden går videre når en ikke bloggjobber, eller hva? Hehe..

      Liker

  7. Pia
    16. november 2011

    Ha ha, kjenner til det! Var ei uke uten internett i forbindelse med flytting – grusomt!

    Liker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 14. november 2011 av i Blogg og kommunikasjon med stikkord , , , , , , , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggere like this: