Ikeatur med et glimt av samfunnsansvar

Etter noen måneders betenkningstid ble IKEA satt på listen over MÅ-gjøremål.

En anelse skepsis og en katalog full av ører og notater, ble med i bilen da vi dro. En litt forvirret, en bestemt og tydelig og to små hoppete vimsefjamser fulgte med. Fornøyd med å oppdage systemet over ledige og opptatte parkeringsplasser, kunne jeg stolt konstantere at tiden før butikken ble minimert effektivt.

Man kan si mye om IKEA, som at maten bare kan spises i nøden og at utvalget av sofaer er altfor stort og at labyrinten virkelig virker etter sin hensikt, men det som virkelig er verd å ta med seg er at butikken er forsynt med nødutstyr som hvilerom og rullestol. Det er en kjekk observasjon! For noen timer på IKEA kan faktisk gjøre behovet for det nevnte reelt.

IKEA tar på sin måte samfunnsansvar. Kjøp et kosedyr og gi med det en euro til barns skolegang er et eksempel. Et annet er at innenfor en bestemt periode i november kan du kjøpe et kosedyr og gi til et asylmottak. Dette gjør du ved å legge kosedyret i en enormt stor gjennomsiktig kasse som står rett ved utgangen før du forlater butikken. Samlingen av kosedyr blir samlet og gitt i julegave til barn som bor på asylmottak.

Egoismens aldersgrense går muligens ved 9 årsalderen, for der den ene tviholdt på at bamsen bare kunne trives i det nevnte barnets seng, innså det andre barnet at det er en fin ting å gi til andre. Omtrent like fint som når en selv mottar noe andre har brukt tid, tanke og penger på.

Min oppfordring til deg er derfor å bruke litt  mer penger enn du har planlagt neste gang du skal på IKEA, ikke på deg selv, men ved å bidra til at et barn til får gave i år!

 

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →