Det er jul snart, bare en måned igjen til Dagen.
Oppdateringene på Facebook dreier seg mer og mer om en og samme sak, reklamen forteller hva du skal kjøpe for å glede noen, bloggerne driver intern konkurranse for å demonstrere sin suverenitet, damene hauser seg opp, bruser med handleposene og sukker over alt de må gjøre og rekke.
Kiloene blir flere, skapene blir fylt opp, jaget etter Gaven og mengdene. Alt for noen dager.
Det er ikke lenge siden sist, bare noen måneder siden treet lå nakent ute. Snart kryper billene inne igjen. Opp i krona, ned i pynten, forvirret over sommeren kom tidlig i år.
Det er ikke få millioner vi bruker på gaver hver jul, det er ikke få millioner som stjeles samme tid.
Forskjellen mellom oss og dem, vokser. En tid for omtanke, snillhet, veldedighet. En tid for raus sløsing, og en geit eller tre som bot for en nagende dårlig samvittighet. En tillært.
Alt var mye lettere da ingen fortalte at noen led. Da ens fattigdom bare skyldes en selv, dårlige valg. Mye verre når vi vet at mye mer ligger bak.
Et velfødd samfunn gir smuler, lar noen skrape tallerkenen, lukker øynene.
Pengenes inngangsport, til et hjem med bokstaver. På veggene. Sier God jul, sweet home.
Ja, egentlig.
Egentlig, burde vi slutte med alt dette kjaset. Eller. Bli flinkere til å dele.
Med andre. Jeg er veldig glad jeg har meld meg ut av mye allerede 😉
God klem sendes deg, og alle andre som føler behov for en klem i dag 🙂
LikerLiker
Nettopp! Signerer!
LikerLiker
Jeg synes det er for lettvint, for selv om man gir litt til «noen som trenger det», er vi likevel med på å øke forskjellen mellom familier når vi gir masse til våre egne og andre knapt nok har råd til en lite gave og julemat til sine barn. For å minske forskjellen må vi gi mindre til egne barn og.
LikerLiker
Jeg tror julen, mest av alt, viser frem de store forskjellene som finnes der – hele året. De blir bare så veldig tydelige når de aller fleste kan feire jul, og noen få (i forhold til antall innbyggere) ikke har råd til å feire jul. En måte å minske forskjellen på er å senke egne «krav» til gaver, noe mer krevende er å forsøke å gjøre noe slik at forskjellen mellom fattige og mennesker med normal inntekt ikke blir så stor – i alle årets 52 uker. For det er ikke bare til jul at privat materiell rikdom blir høyt verdsatt.
LikerLiker
Det finnes mange som ikke gleder seg til jul. Lurer på om noen tenker på det, når man begynner med juleting i butikkene fra september.
LikerLiker
Mye sant både i innlegg og kommentarer. Det har tatt av,- og det skaper større skille. …og julen starter veldig tidlig i butikkene. Samtidig må jeg innrømme at jeg liker å gi gaver, så barnebarnet får adventskalender med små pakker i tillegg til julegave. Men jeg prøver å være fornuftig å kjøpe gaver folk trenger og ønsker seg. Som vinterdress til barnebarnet. En del gaver kjøper jeg gjennom Kirkens Nødhjelp. Jeg elsker adventstiden og julen, og har allerede julepyntet vinduene mine. Men det er jo bare adventstjernen som synes utenfra, og den skal tennes søndag :).
LikerLiker
Huff.
Til noe helt annet.
Jeg har Kristian hos meg. Og her er innlegget:
http://kristiansfotoblogg.wordpress.com/2011/11/10/feminismeoppror-blant-russen/
Ha en fin dag 🙂
LikerLiker
Takk for link, mormor! Strålende! Og at du tar deg tid til det er enda bedre. Snart skal jeg besøke Kristian.
LikerLiker
Jula er et kjøpegilde uten like, ja. Skremmende å lese tall på hvor mye vi svir av i desember…
LikerLiker
Tilbaketråkk: Fattig førjulstid « Lammelårtanker
Tilbaketråkk: Førjulstiden – en feministisk prøvelse « Lammelårtanker