Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Juletradisjoner: Å gå rundt juletreet og synge julesanger – bare gammeldags?

En gang for veldig lenge siden var det vanlig å gå rundt juletreet og synge julesanger på julaften, men i dag er det nærmest som  historie å regne.

Julesangene synges bare på skolen og treet står bare i rommets midtre for den som har en sal å fylle. Julesangene forblir usunget i de private hjem, det hører ikke hjemme der. Sangene jeg en gang kunne, er bortgjemt og bortglemt. De finnes på cd og et sted bak i hode om et senter for sanger er lagret. Jeg kan dem sikkert, men sangene jeg kunne kommer sjelden ut og enda mer sjelden i samvær med andre. Man får da skåne dem for sang utover nattaversene, ikke alle stemmer klinger like bra. Jeg undrer meg likevel; gjør en tone feil noen skade eller er det stemmetausheten som er trist?

Tradisjonen styrer manges valg, men vi velger selv hvilke tradisjoner vi vil følge og gjøre til våre egne. Gjør vi julen kulturfattig ved å ikke vedlikeholde julesangene og gangene rundt treet? Blir linjene bakover til eldre generasjoner svakere dersom vi unnlater å gjøre det som alle gjorde før oss?

De beste tradisjonene er dem som både ivaretar det gamle, men samtidig tilfører noe nytt. Å bake er koselig, men bare dersom man liker både deig og resultater. Noen kaker utgår raskt, selv om de er tradisjonsbundne. Selv om levende lys på juletrær er koselig, er de sannsynlige konsekvensene ikke det, en god grunn til å ikke gjeninnføre den tradisjonen.

Er julesangene en så viktig del av vår kulturarv at det er et tyveri av barnas jul å ikke synge, eller å overlate den kunnskaps- og tradisjonsformidlingen til skolen?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

15 comments on “Juletradisjoner: Å gå rundt juletreet og synge julesanger – bare gammeldags?

  1. tuppelina
    22. desember 2011

    jeg tror det blir litt med jule tradisjonene som det nå har blitt med mange kvinners nostalgiske ønsker om å være hjemme og bake/lage mat fra bunnen av og stelle i huset; det vil komme tilbake…
    jeg føler det er som om vi har begynt å våkne litt opp i hverdagen; det er så mye nytt, så mye stress og ting som skal gjøres og kjøpes. det er krav til å ha så mye ‘bling’ både på kroppen og i hjemmet. vi har vært igjennom noen år med hvite sterile vegger og interiør, alt skal være så moderne. over alt er det minimalisme og rette linjer…

    jeg har merket fra flere hold at vi har begynt å lengte etter noe annet, noe trygt, mykt og varmt. vi begynner å kjenne at vi vil ha det som vi husker fra barndommen, eller fra våre foreldres historier fra deres barndom; smaksrik hjemmelaget saft som gir oss gode minner om sommeren, heklede og lune bestemorstepper som kan skremme all kulde ut av kroppen, duftende nybakt brød med brunost som er en himmelsk smaksfest i munnen, grønnsåpe vaskede gulv som gir varme minner om sommeren ved sjøen og strålende sol hver dag, og julesangene som gleder oss slik at vi føler kriblingen i kroppen i vente på julenissen ‘kommer han i år også?’ og gangen rundt juletreet med tindrende små øyner som blir så betatt av det fine treet at de glemmer rent å synge der de tripper rundt og rundt…

    jeg tror det er med så mye annet; det vil komme og gå… de gode tradisjonene som man gjerne drømmer om, og som får smilet frem bare man tenker på dem… på samme måte som at jeg skal ha tilbake en tradisjon som vi hadde da jeg var liten: å ta med hele familien og dra ut i skogen med skia på og gjerne bruke hele dagen for å finne det perfekte juletreet🙂

    Lik

    • Lammelåret
      30. desember 2011

      Du skriver så fint at jeg får lyst på alt sammen!

      Lik

  2. mormor
    23. desember 2011

    Det er et kulturelt bakteppe og foran svinger en pendel.

    Jo fjernere dette blir, jo mer vil trangen til «å finne tilbake» bli. For det er ikke til å komme unna at det er alltid en drøm om det» ekte, nære og varme» som lever i oss. Vi minnes og fargelegger vår fortid, når det gjelder tradisjoner og særlig slike som vi kan hvile i.

    Drømmen gir vi videre og tilslutt finnes den frem igjen. Når omgivelsene blir for kalde og syntetiske ønsker vi at det ikke skal være slik og søker tilbake.

    Ett skritt frem og to tilbake, sies det. Og det kan kanskje være noe sant i det?.
    Ha en fin lillejulaftenskveld🙂

    Lik

    • Lammelåret
      30. desember 2011

      Det er opp til oss å videreføre det beste og erstatte det forkastede med noe bedre. Ting er ikke bra bare fordi det oppstod i en tidligere generasjon, men jeg lurer på hva vi snyter barna våre for når vi ikke sender dem ut som julebukker eller lærer dem de tradisjonelle julesangene. Noe er det vel?

      Det kan ser ut som vi bare viderefører de tradisjonene som kommersielle krefter minner oss på.

      Lik

      • Kamelryttersken
        30. desember 2011

        Gjør vi egentlig det? Viderefører de tradisjonene som det er busines i?
        Romjula vår er ganske særegen, du skal ikke langt utenfor tolvmilsgrensa før jula er over første eller senest andre juledag. Mens vi holder på til nyttår. Tar oss fri midt i mørketida for å være hjemme, eller dra bort sammen med familien. Det er hverken en kristen eller en europeisk tradisjon. Det er vår, heilnorske måte å feire jul på. Kristendommen har lagt en ferniss av Jesusbarn og kristen tro over lysfesten vår.

        Lik

        • Lammelåret
          30. desember 2011

          Jeg tipper at flere hadde gått julebukk dersom butikkene reklamerte for julebukkutstyr, men når det «bare» er opp til oss som er foreldre er dette noe som utgår, kanskje? Med kommersiell påminnelser blir det ikke «lov» å glemme.

          Jeg har ingen fasit på dette, bare lurer og tenker høyt.

          Lik

  3. Whitebite
    23. desember 2011

    GOD JUL ☆ ☆
    klem!

    Lik

  4. Kamelryttersken
    24. desember 2011

    Julesanger er greit. Gå rundt et tre og synge dem? Ikke fullt så greit.

    Ta vare på deg og dine, ha ei fredelig jul og et fortreffelig godt nytt år🙂
    Original Kamelrytterske, med Karavanseraiet.no’s Julebrev

    Lik

  5. mormor
    27. desember 2011

    Håper jeg ikke har kastet ut noen kommentar fra deg. I så fall er jeg veldig lei for det. Det har vært så alt for mange useriøse i boksen, så det kan nok hende at jeg har vært for rask.
    Lei for det.

    Lik

  6. Elisabeth, Innerst i veien
    28. desember 2011

    Vet du, i kveld gikk vår åtteåring julebukk. Det er en tradisjon jeg presser de små til å holde ved. Men 1) De søte små kan nesten ingen julesanger, kun sanger fra årets julekalender på tv og 2) Noen de besøkte måtte de forklare hva de holdt på med for, at de var julebukker….Trist.

    Lik

    • Lammelåret
      30. desember 2011

      Tenker du at det bare er et foreldreansvar å vedlikeholde?

      Synes selv at det er litt trist at slike tradisjoner blir borte, men når jeg ikke tar ansvar for å vedlikeholde det selv blir det slik. Kanskje det bare er slik det er for den som merker at noe glipper? Eller er det viktig å kunne trekke linjene langt tilbake eller er tilhørigheten forankret godt nok når den trekkes til egen foreldregenerasjon?

      Lik

  7. Syster Åse
    30. desember 2011

    Vi har gått rundt juletreet og sunget julesanger nesten hver dag i jula. Min datter på 1 år elsker det, og vi voksne liker det også🙂

    Lik

    • Lammelåret
      30. desember 2011

      Høres fint ut, Åse!

      Hva synger dere og når synger dere?

      Lik

  8. annebloggen
    30. desember 2011

    Hjemme hos oss gikk vi alltid rundt juletreet da jeg var lita. Med en dukke eller en bamse til hjelp for å få ringen stor nok. Vi sluttet med det da min storebror ikke ville mer. Vi gjorde da mine barn var små også, til de ikke ville mer. Nå går vi rundt juletreet på torget første søndag i advent. Da er torget stappfullt og alle generasjoner er med. Det blir alltid ugreie i ringene og ingen hører hva han som leder allsangen sier, men vi synger mange vers på alle de tradisjonelle sangene. Jeg synes det er en flott tradisjon dette å møtes på torget og holde hverandre i hendene og synge. Det gir en opplevelse av fellesskap og samhold. Min unge datter tar med seg sine små på dette også. Og så har vi tradisjonell juletrefest som vi deltar på hvert år. Barnebarnet mitt på to og et halvt har trallet på «enebærbusk» i flere uker nå. I barnehagen går vi rundt juletreet både inne og ute og lærer ungene julesangene. Jeg er ikke noen spesielt tradisjonsbundet person. Men akkurat dette synes jeg er en tradisjon som er verd å ta vare på.

    Men det passer sikkert ikke for alle? Og det må også være greit.

    Lik

  9. Lammelåret
    30. desember 2011

    Det er godt å lese at noen fremdeles holder på disse tradisjonene jeg skriver om. Kjenner igjen det med at tradisjonen holdes ved like i offentlige/felles arrangementer. Det er bra at unger som ikke er vant med juletresirkulering kan få det andre steder.

    Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: