Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Vil du hjelpe et barn?

Overskriften vokser ut av avisen, forsøker fange meg og holde meg fast: «Vil du bli fosterforelder?»

Jeg vrir meg i stolen, limer meg liksom ekstra godt fast og kjenner samvittigheten vrenge seg. Jeg ønsker ikke å være fostermor, men vil gjerne hjelpe. Jeg vet hvor såbar en familie kan være, hvor lite som skal til for at det vel oppbygde systemet kan falle sammen. Jeg vet hvor lite som skal til for å velte et stort lass og hvor vanskelig det kan være å samle bitene og sette de sammen på funksjonelle måter igjen. Jeg kan likevel bare forestille meg livskrisen det er å være barn i en slik familie.

Barnevernet er sammen med Nav den mest utskjelte og mytebelagte arbeidsplassen vi har her i landet. Vi kan si og påstå hva vi vil og blir sjelden motsagt eller konfrontert. Taushetsplikten er både trygg og problematisk, for begge parter.

Det kan virke som om barnevernet får gradvis mer tillit av befolkningen. Det er en økning i antall henvendelser, en økning på 10 % fra 2009 til 2010. Første halvår av 2011 var økningen i antall henvendelser på 8 % sammenliknet med året før. Jeg vil tro at en del av årsaken til de økte antall henvendelsene grunner i vår felles rystelse over Christoffer-saken og at den og andre skremmende saker har bidratt til at vi er mer våkne overfor andre familier og raskere gjør noe med bekymringene enn å trekke oss unna i passiv bekymring.

Hvert år trenger ca 1000 barn fosterfamilie av ulike årsaker. Det er mange barn.

Med litt verkende bak blar jeg siden med ropet bort, flytter litt på meg som om det skulle være nok til å dempe ropet om hjelp fra en raslende avis. Jeg legger den bort og tar fram en ny, fyller koppen med varm drikke og tenker at neste avis skal fylle meg med lett velvære og virkelighetsfjern nysgjerrighet. Det er bare ikke det som blir resultatet av neste avis i bunken.

Home Start en er organisasjon for frivillige som hjelper familier i en vanskelig livssituasjon. Hver frivillig besøker «sin» familie 2-4 timer i uken og mange av familiene har opplevd kontakten med Home Start som avgjørende for at de klarte seg gjennom en vanskelig periode.

Det er mye en kan gjøre for å bidra til at andre får det bedre. Det skal ofte ikke så mye til og det som er enkelt og virker som ingenting for en med overskudd og ressurser kan for en annen være et minne for livet. En åpen dør, et tilbud om å bli med på kino, invitasjon av alle barna i den gruppa barnet ditt tilhører i barnehagen eller bursdag for alle elevene av samme kjønn som ditt barn i dens klasse kan være slike bidrag. Jeg synes også vi skal være rause med hverandre og ikke bli sure på dem som ikke stiller opp som frivillig til verv og som sjåfør til håndballtrening. Det kan være mange årsaker til manglende oppfølging, årsaker som ikke alltid sies høyt. En skal ikke automatisk anta at det er likegyldige foreldre som ikke gidder eller som gir blaffen i ungene sine. En burde i større grad tenke at ens eget bidrag er med på å lage et åpent og inkluderende samfunn. Et samfunn som det er godt å vokse opp i.

Mange tanker, en sprengt blære og kalde fingertupper vitner om at tiden foran skjermen begynner å bli lang. Som forelder har jeg et særlig ansvar, for mine egne barn, men også for at andre skal bli møtt av en voksen og trygg person. Jeg feiler kanskje ofte, men viljen er sterk. Om tankene mine ikke kan omgjøres til handlinger kan jeg i det minste gi et lite bidrag til at andre kan bli inspirerte og bære tankene mine videre. Vi kan alle gjøre noe.

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

33 comments on “Vil du hjelpe et barn?

  1. Røsslyng
    9. januar 2012

    Veldig viktig innlegg dette. Som lærar ser eg av og til elevar som eg tenkjer eg skulle hjelpt meir, også utanfor skulen. Men så er det vanskeleg det også, for det vil nok berre dukka opp fleire og fleire som ein vil hjelpa. Godt du tek temaet opp, det er jo sant som dei seier; ingen kan hjelpa alle, men alle kan hjelpa nokon.. Ynskjer ei god veke til deg!

    Lik

    • Lammelåret
      11. januar 2012

      Røsslyng

      Som lærer tenker jeg at man kan gjøre mye, f.eks ta initiativ til fellesarrangementer og sørge for at dem som ikke har råd til å delta likevel kan gjøre det.

      Det er sikkert mange vanskelige situasjoner, men blir ikke slike ting enklere med erfaring?

      Lik

  2. Avin
    9. januar 2012

    Flotte ord, og så godt skrevet, du vekket nye motivasjon hos meg, jeg har selv ikke barn, men med pedagogikk som utdanning og erfaringer med å jobbe mef barn, kan jeg si at mange barn har en mer utfordrende hverdag og liv enn det vi ønsker å tro. Home start er en en god organisasjon som faktisk tar takke i utfordringer før de vokser og blir et problem.

    Lik

    • Lammelåret
      11. januar 2012

      Avin

      Jeg har bare kjennskap til HS gjennom media, men mitt inntrykk er at gjensidigheten er stor. De som jobber i organisasjonen gjør det fordi de ønsker å bidra og være en del av noe mer enn seg selv. Det er ikke slik at hjelpen er ensidig og at det er forebyggende er akkurat slik som det skal være.

      Det er godt å høre at innlegget inspirerer!

      Lik

  3. villkatta
    10. januar 2012

    Utruleg fint at du skriv om dette her. Sjølv har eg blanda kjensler om barnevernet, hovudsakeleg fordi eg vaks opp på barne/ungdomsheim. Der det skjedde mykje som ikkje skulle ha skjedd. Men eg trur at med fleire fosterforeldre så kan andre born få ei meir normal oppvekst, og eg vonar at det er fleire som vil opna døyra si. Så takk for eit godt innlegg.

    Lik

    • Lammelåret
      11. januar 2012

      villkatta

      Det har skjedd, og det skjer fremdeles, mye som ikke burde skje under barnevernets omsorg, dessverre. Det er godt at noen setter søkelys på dette. Jeg kan skjønne at de som selv har vært i slike situasjoner holder avstand, det tror jeg er sunt.

      For meg som i hovedsak har inntrykk av barnevernet fra media kan det se ut som om bv har store utfordringer i driften sin. Jeg tenker i særlig grad på historiene om mange flyttinger og lite/mangelfulle tilsyn med fosterhjemmene. De kunne kanskje trenge en omorganisering og bidrag fra noen som ikke har intern kunnskap?

      Lik

  4. Alexia
    10. januar 2012

    Barnevernet gjør en viktig jobb! Men har ikke hørt om Home Start. Det høres ut som noe jeg ofte har tenkt på burde finnes, en frivillig organisasjon som kan steppe inn før problemene blir så store at barnevernet må komme inn i bildet. For ofte er det nok lite som skal til for at vanskeligstilte familier kan komme seg over kneika. Men folk flest har en høy terskel for å be om hjelp, ikke enkelt dette her..

    Lik

    • Lammelåret
      11. januar 2012

      Alexia

      Slik jeg skjønner det har mange av familiene som kontakter HS lite nettverk. Det kan selvsagt utvikle seg til problemer, men trenger ikke gjøre det. Dersom en kontakter HS vil en selv kunne utvikle eget nettverk og på den måten blir kontakten gjensidig. Jeg synes det er viktig at man ser seg som likeverdig med familien og ikke er distansert og har som hovedhensikt å hjelpe, som om man er en som står over den andre.

      Det finnes nok flere organisasjoner der ute som driver godt.

      Lik

  5. Diva Andrea
    10. januar 2012

    Ja jeg skulle gjerne hjulpet et barn…men jeg er altfor ødelagt etter 18 år under barnevernets varetekt….Jeg har bodd i 5 forskjellige fosterhjem…ingen av dem oppfylte kravene til en normal standard…det var altfor gamle mennesker med dertil tilhørende holdninger og tankegang…, slektninger som trodde de kunne behandle meg slik de ville fordi det var slekt…, i det ene fosterhjemmet barnevernet godkjente var far i huset pedofil og mor var pinsevenn,,,,heia barnevernet som ignorerte meldingene som ble sendt ang overgrep i den familien flere år før jeg kom dit….osv osv….Altfor mange fosterhjem har barna ene og alene for å tjene penger…det vet jeg fordi noen av mine fosterforeldre tjente ganske mye penger pga *meg*…Men selvfølgelig finnes det bra fosterhjem også, absolutt, jeg skulle bare ønske at man klarte å luke vekk de som aldri burde vært fosterforeldre…

    Lik

    • Lammelåret
      11. januar 2012

      Diva

      Det er helt sprøtt; 5 fosterhjem på 18 måneder.. hva i all verden er årsaken til det?

      Helt klart at bv har et systemproblem. Fullstendig enig med deg i at det burde være en gjennomgang av fosterfamiliene og hvordan det er å være barn der.

      Lik

      • Diva Andrea
        11. januar 2012

        Da har jeg kanskje uttrykt meg feil, 5 forskjellige fosterhjem i løpet av 8 år….men det holder det! Årsaken var at hun som var fosterhjemsinspektør hadde ikke peiling på hva hun drev på med…alt hun hadde av utdannelse var et 3 mnd kurs rett etter krigen….baaah! Likeledes fikk ikke fosterforeldrene noen opplysninger om hva slags *helvete* vi kom fra og hadde vært igjennom…senskader og slike ugøye ting…det hadde vært en fordel å opplyst om det i forkant kanskje!?

        Lik

        • Lammelåret
          11. januar 2012

          Diva, er bare jeg som leste feil, ser nå at du skrev år og ikke måneder..

          Jeg vet ikke om jeg blir mest trist eller sint når jeg hører slike historier som det lille du forteller her. 😦

          Lik

          • Diva Andrea
            12. januar 2012

            Fakta er at BV klarte å påføre 3 barn psykiske lidelser slik at vi er varig uføretrygdet alle sammen…..det er nitrist….og med tanke på at den erstatningen vi fikk, er ikke i nærheten av rettferdig….den yngste fikk 80.000,-, jeg fikk 250.000,- og den eldste fikk 180.000,-…..staten gjør hva staten vil….Jeg vet jeg høres bitter ut men det har jeg grunn til å være, for det utvises en forakt for oss det gikk utover ved å utbetale en slik latterlig lav erstatning…som jeg f.eks ventet i 4 år på å få….selv om alt av papirer var på plass…trenering trenering….galskap kaller jeg det..

            Lik

  6. mormor
    10. januar 2012

    Et veldig viktig innlegg! Fosterforeldre gjør en suveren jobb, men for de som ikke orker eller kan påta seg en så stor oppgave, er det så mye som kan gjøres i det små. Alt fra å være nabo-kjerring, være den som blander seg inn i en mobbekonflikt, være den som ser og roser et barn…til forskjellige oppgaver via forskjellige organisasjoner. «Alle bekker små….», som det heter.

    Lik

    • Lammelåret
      11. januar 2012

      mormor

      Nettopp og det er noe av poenget mitt også: Man kan gjør mye i det små som bidrar til at noen får det bedre eller vokser opp i et trygt miljø.

      Det er lett å tenke at ens egne bidrag ikke betyr noe særlig og henge seg opp i hvor strevsomt det er istedet for å se hvor hjelpsomt det er.

      Lik

  7. Liv-Inger
    10. januar 2012

    Godt innlegg. Fikk meg til å reflektere. Den Christoffer-saken rystet oss alle. Det er så ondt å lese. Vil liksom ikke ta det inn over meg. Vil helst ikke tro at sånt skjer. Men det gjør det. Og vi har alle et ansvar for å varsle ved mistanke om omsorgssvikt overfor barn. Barnevernet gjør masse bra for barn og familier. Bare synd det ofte som regel er de kontroversielle sakene som får stor oppmerksomhet.

    En gang i fremtiden håper jeg å kunne bidra på en mer aktiv måte enn det jeg har kapasitet til nå. I dag er jeg som deg. Mor med alt det det innebærer av ansvar. Og jeg feiler, som deg. Men jeg håper jeg er med på å gi mine egne små en trygg ramme her i livet. Og at deres venner opplever det som varmt og trygt å være med mine barn hjem. Vi prøver også å bidra aktivt på barnas aktiviteter, ved å stille som trener eller sitte i styret. Vi har kapasitet til det akkurat nå. Vi liker det. Skal lagre meg det på minnet det du sier om at man kanskje skal tenke seg om før man tenker negativt om dem som ikke stiller. Det kan være mange grunner til deg. Barna deres fortjener likevel å kunne ta del i fellesskapet en fritidsaktivitet gir.

    Lik

    • Lammelåret
      11. januar 2012

      Liv-Inger

      Når man tenker negativt om dem som ikke stiller opp i forskjellig verv og arrangementer, handler det kanskje mest om at en selv har vanskelig for å sette grenser for seg selv og dermed verdsette egen innsats? Istedet blir en gående og tenke at andre er late, unnasluntrere osv fordi en selv kunne trenge avlastning eller har den innstillingen at «når ingen andre stiller opp må jeg gjøre det selv», altså at en gjør det til andres feil at en «må» gjøre en masse ting.

      Jeg synes det er veldig viktig at unger blir inkludert selv om foreldrene er passive. Kan hende er det nettopp disse ungene som trenger det lille ekstra fra dem som har det lille ekstra å gi.

      All ros til dem som engasjerer seg på barnas vegne!

      Lik

  8. mormor
    11. januar 2012

    Jeg husker ikke om jeg skrev om det eller om det var den moren jeg møtte på en av mine sykehusopphold. Det spiller mindre rolle.
    Der, i forhold til barnevern og fosterhjemsopphold, kommer det også mye an på hvor du bor, i dette kronglete og kranglete landet.
    Noen steder er det god hjelp å få andre steder er ikke det.

    Men så til hjelp et barn. Det er mange måter å hjelpe på. Det behøver ikke å være heldøgns-års-opphold. HS er en god variant for mange og dette med å «låne» et barn noen timer, kan også hjelpe barnet.

    Nå må jeg løpe (igjen)

    Lik

    • Lammelåret
      11. januar 2012

      mormor

      Jeg tror mange har en forestilling om at det skal mye til for å hjelpe eller bidra til en litt bedre hverdag for andre. Særlig for dem som ikke har det helt bra, er det lite som skal til.

      God løpetur!

      Lik

  9. Bente
    11. januar 2012

    Kjempebra innlegg! jeg er sååå glad for at du nevner HomeStart.Samarbeider med dem via min jobb. Der er det mange frivillige som gjør en fantastisk endring for mange småbarnsfamilier i hverdagen.
    Det trenger ikke være store hjelpen man trenger for å fådet til å fungere.Bare det at en alenemamma kan komme sge ut av huste min for å ordne med viktige papirer f.esk.Eller litt hjelp i hjemmet når man sitter alene med barn og krevende studier.
    Deler dette på min facebook.

    Lik

    • Lammelåret
      11. januar 2012

      Bente

      Bra at du svarer her og legger til noe av din erfaring med HS!

      Deler du tanken min om at flere holder seg borte fra å bidra med hjelp av frykt for å bli dratt inn i noe større enn de kan håndtere eller fordi de bagatelliserer hva sin egen innsats kan bety for andre?

      Takk for at du deler!

      Lik

  10. Tonje
    11. januar 2012

    Christoffer-saken får magen min til å vri seg i vemmelse. Tenk at noen kan gjøre slikt mot et lite uskyldig barn!

    Ja, vi kan alle gjøre noe og jeg beundrer dem som tar steget fullt ut og åpner hjemmet sitt for fosterbarn. De gjør en beundringsverdig og viktig jobb!

    Flott innlegg!

    Klem Tonje

    Lik

  11. tuppelina
    12. januar 2012

    godt innlegg…
    og ville jeg hjelpe et barn…
    -vi har ved flere anledninger tatt med oss andre gutter på turer i hytt og pine, både for å gi foreldre et lite pusterom, og andre ganger bare fordi vi kan enkelt og greit… det er en del av hvordan samfunnet er her. vi er ikke en stor bygd, men vi bor relativt tett, både billedlig talt og praktisk talt…
    -om jeg så nabogutten med blåmerker og sår hele tiden, eller det var andre tegn på at de ikke hadde det bra i hjemmet, så hadde jeg sagt fra til barnevernet. på samme måte som jeg ville sagt fra til foreldrene om jeg fikk høre fra egne barn/andre at naboens barn ble plaget av andre…

    jeg er like steil på det som jeg er ang fosterbarn…
    jeg har mange ganger tenkt selv at jeg skulle gjerne tatt inn et fosterbarn, men det skjer aldri…
    grunnen til det for meg er barnevernet…

    høres kanskje rart ut?
    dobbeltmoral kanskje, men det er ikke det egentlig…
    selv om jeg ville sagt fra til barnevernet ved mistanke om at foreldre ikke er skikket til å ta vare på barna sine, så har jeg liten tiltro til at barnevernet skal gjøre det rette vedtaket i de fleste saker…

    joda, de har gjort mye bra i mange situasjoner, men rettferdiggjør det alt det de har gjort feil?
    -rettferdiggjør det å ta fra et ungt foreldrepar babyen deres fordi moren hadde vært i barnevernets ‘varetekt’? barnefaren var ikke en gang tatt med som en part i saken, heller ikke hans foreldre som de skulle bo med. det siste jeg har hørt i den saken er at de stakkars foreldrene får se babyen sin et par timer i uken, men med barnevernet tilstedet!!!!
    -at barnevernet tar fra en god mor alle barna fordi moren ikke er smart nok? en av tingene som var tatt med i begrunnelsen var at hun skar for tykke skiver!?!?!?!
    -at i en familie på 6 hvor far og eldste sønn seksuelt misbruker eldste datteren, så tar de bort eldste datteren, men ikke yngste?
    -at de tvinger en mor til at hennes datter SKAL ha samvær med faren sin, som seksuelt misbrukte henne?
    (de to ovennevnte er to separate saker)

    ja det er sikkert feil, det går utover barna om man ikke har nok fosterforeldre. men ta tenkt situasjon; jeg vil bli fosterforeldre og får lov. vi får inn ett barn her i hjemmet, og da skal jo barnevernet komme innom og sjekke hvordan det går. og hva kommer inn døra min; jo en av saksbehandlerne som har hatt noen av sakene nevnt over her! og plutselig så har de funnet en syk grunn til å ta fra meg ungene mine…

    ‘jo hun skar for tykke brødskiver’ eller ‘hun har hatt 3 venninner og 1 kompis som har vært fosterhjem’… INGEN TING forundrer meg med barnevernet…

    ved siste graviditet så ble jeg forbannet på jordmoren jeg hadde. situasjonen min var at jeg var psykisk utslitt pga et eks som var narsissist, og med både ødelagt rygg og bekken så var jeg totalt på bunn. jeg gjør det helt klart for henne at det er sønnen min på 6 som gjør at jeg orker alt…da foreslår hun at jeg skal la barnevernet passe sønnen min på 6 noen timer i uken. første gang sier jeg høflig takk for forslaget men NEI.
    hun fortsetter og fortsetter å mase om det forbaska barnevernet hver eneste gang jeg er der, og jeg vurderer til slutt å ikke bare slutte å gå til henne, men også å rapportere henne pga plaging siden det eneste hun brakte meg var bekymring om at hun ville være ‘snill’ å gå bak min rygg til barnevernet!
    heldigvis for både henne og meg så gjorde hun ikke det, men all den ekstra psykiske påkjenningene hun gav meg murrer enda i meg!
    jeg får frysninger bare ved tanken på å ha med barnevernet å gjøre!

    huff…jeg skulle bare skrive en kort kommentar jeg her… men med en gang jeg hører ordet ‘barnevernet’ så blir jeg trigget…
    og det verste; det får gjøre alt søren hva de vil uten at noen setter grenser for dem!

    Lik

  12. Lammelåret
    12. januar 2012

    Det er mange grusomme eksempler på at bv ikke fungerer slik det burde og jeg lurer på hvorfor det er slik?

    Det er ikke vanskelig å skjønne at folk som har negativ erfaring med bv får dem opp i vrangstrupen og fortsetter å ha negative assosiasjoner til dem. Det er naturlig at erfaringene våre blir lagret og dersom de vonde ikke blir bearbeidet lagres de og aktiveres når de trigges. Klart man blir usikker når dem som skal være en trygghet og støtte ikke er det, men istedet krenker. Slik setter seg og man trenger profesjonell hjelp for å klare å leve med det. Om man ikke får det er det ikke rart om det går over i bitterhet.

    Takk for engasjerte kommentarer!

    Lik

  13. mormor
    12. januar 2012

    Jeg tror noe av de mistakene som blir gjort hviler på den kulturen de har ved det spesifikke barnevernskontoret.

    Jeg gjorde en liten studie over ordvalg i rapportskriving og ved «fellesmøter» vedrørende barn og dere situasjon ved et barnevernskontor.
    Som «innocent bystander» som skulle forsøke å se på hvilke ord de valgte å beskrive et møte med en mor med, ble jeg en smule overrasket.
    NB jeg var tilstede ved møtet og jeg leste rapporten etterpå.
    I de fleste tilfellene ble negativt ladede ord brukt, ikke nøytrale. Noen ganger trodde jeg at jeg leste rapporten fra et annet møte enn det jeg hadde deltatt ved.

    Etter studiene ble jeg spurt om å legge frem mine observasjoner. Det var almen overraskelse over det jeg pekte på, Ingen av dem hadde tenkt over hvilke valg de tok, når de skulle ordlegge seg skriftlig. Litt sjokkartet for et par stykker.

    Om det hadde noen virkning? Det fikk jeg ikke rede på.

    Lik

    • Lammelåret
      12. januar 2012

      mormor

      Dette var veldig interessant!
      Ord er virkelig ikke bare ord, men de røper en hel del om holdningene våre og hvordan vi forstår det vi ser.

      Lik

  14. Tilbaketråkk: Cornelia flytter i fosterhjem « Lammelårtanker

  15. Tilbaketråkk: Verdensdagen for psykisk helse er i dag! « Lammelårtanker

  16. Tilbaketråkk: Verdensdagen for psykisk helse er i dag! : Hjem og familie

  17. Tilbaketråkk: Psykiske lidelser har lavere status enn f.eks kreft; hvorfor er det slik? « Lammelårtanker

  18. Tilbaketråkk: Psykiske lidelser har lavere status enn f.eks kreft; hvorfor er det slik? : Hjem og familie

  19. Tilbaketråkk: Ensomhetens høysesong? « Lammelårtanker

  20. Tilbaketråkk: Ensomhetens høysesong? : Hjem og familie

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: