Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Lyset tisser når jeg sletter

En tynn liten stråle av varm stearin sildrer ned mot tallerkenen min.

Klok av skade og stearinflekkene mange er forholdsreglene tatt og situasjonen beredt. Omtrent hva som helst kan skje med de to centimeterne som er igjen av stearinen. Jeg er klar for alt.

Listen er lang, sladremeldingene er mange og har mange ganger doblet seg siden jul. Alt som alle jeg liker har skrevet i flere uker gjør epostboksen min tjukk og fet. Mens jeg leser bakover tenker jeg på tiden som er brukt, på hva som foregikk i hodet til bloggeren. Hva var meningen med teksten, forandret den seg underveis? Lærte hun (eller han) noe nytt da kommentarene kom?

Den eneste lyden jeg hører er oppvaskmaskinens pust. Ingen barn snorker, ingen lyder lages. Enn så stille det er foregår det mye i hodet til et barn. Et stille barn er et barn som ligger til lading. Et barn som sover bearbeider, lagrer og klargjøres til nye innfall, ny lek, nye utfordringer.

Idyllen tas vare på, lagres til tøffere tider, teknikker som tilstedeværelse er gode å ha for å innta det gode i størst mulig grad. Jeg må legge meg, jeg vet det jo, men noen minutter alene gjør godt for tankene, luften er litt lettere når den pustes alene for en stund.

Jeg sier god natt, slukker lyset og stryker en hånd over barnet som sover. Tenker: Jeg er heldig, for han er enda min.

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

10 comments on “Lyset tisser når jeg sletter

  1. Jenny
    25. januar 2012

    Det jeg liker med blogging er nettopp det at jeg lærer noe nytt gjennom kommentarene jeg får. Jeg får alternative måter å tenke om ting på. Ting som surrer rundt i eget hode uten å bli luftet, blir jo bare surrende alene. Ved å dele det kan jeg oppdage noe nytt.

    Fin tekst!

    Lik

    • Lammelåret
      25. januar 2012

      Jenny
      Det er akkurat det som gjør blogging til noe eget, det tar initiativ til samspill med nye mennesker og kommentarene lyser opp en vei videre en ikke så da en gikk alene.

      Lik

  2. mormor
    25. januar 2012

    En liten strøtanke fra et hode.
    Det meste endrer seg vel underveis?
    Man begynner med ett sett tanker og med en klar (kanskje) formening om hva man skal skrive? Og så tar teksten over og lager seg selv?
    Og kommentarer?
    Jeg tror at mangt endrer seg, fra man leser og til man har satt punktum.
    Ha en flott dag🙂

    Lik

    • Lammelåret
      25. januar 2012

      mormor

      En tekst man skrev i halvsøvne ser iallfall annerledes ut med litt mer våkne øyne..

      Noen tekster er intuitive, de er gode å skrive og kanskje også gode å lese fordi de finner sin egen rytme?

      Du har rett, slik teksten så ut i hodet da den første tasten ble trykket ned er annerledes enn slik den ble til slutt. Noen tekster har ingen slutt, men setter igang et sett andre tanker. Og slutter omtrent aldri.

      Lik

  3. Bustenellik
    25. januar 2012

    Så fint skrevet🙂 Og jeg fikk litt noia når jeg leste om barn som sover. Busteliten sover nå; det betyr mange nye sprell etterpå😉
    Ha en fin dag!

    Lik

    • Lammelåret
      25. januar 2012

      Bustenellik

      Hehe.. det er godt de kan sendes til barnehagen eller skolen når de største sprellene kommer!

      Lik

  4. sotengelen
    25. januar 2012

    Fin skrevet – som alltid…😀

    Jeg lærer mye om hvordan ting kan oppfattes forskjellig. Siden jeg ikke alltid skriver rett frem og veldig lite konkret så ser en lett at andre har helt andre tolkninger av det jeg skriver, enn det som var tenkt. Det er spennende.

    Ofte er jeg usikker på om jeg skal «rette på», eller bare la tolkningen være. Det er deilig å se at en får bekreftet det en har tenkt siden videregående og «teksttolkningstimene». Det finnes ikke noe RETT og GALT. Det hele er subjektivt.

    Ha fortsatt fin kveld!

    Lik

    • Lammelåret
      27. januar 2012

      sotengelen

      .. og så er det givende når kommentarfeltet fylles av folk som forteller hvordan de forstår teksten. Det er stort når den skaper noe i leseren, som iblant er helt annerledes enn det som var tiltenkt. Noen ganger er det som om teksten får et eget liv hos leseren. Sånt blir man stolt av.

      Lik

  5. fjellcoachen
    28. januar 2012

    Vi har alle vår egen virkelighet, og utbyttet av det vi leser preges minst like mye av den som av forfatterens tanker og ord. Noe av det mest spennende med å skrive, er nettopp responsen og hvilke tanker og assosiasjoner som blir stimulert hos den som leser… Nyt resten av helga!

    Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: