Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Å tråkke i andres salat

Noen ganger skal det så lite til før en grense er oversett, tråkket over, trampet på. Grensen var kanskje ikke lett å se og enda vanskeligere å forstå, når var det nok?

Å tråkke i salaten er ikke pent, men at alt det grønne var salat er jammen meg ikke lett å oppfatte bestandig. Kan hende ble salaten heller oppfattet som granityr, som er vedlegg som ikke betydde noe særlig. Brått sa man noe man trodde ikke skulle føre noe med seg, og kanskje forstod man heller ikke at man brått lå badet i salaten med stumpen bar.

Folk har ulik tålegrense for hva som er akseptable utsagn og ikke. Å vite hvor andres grense for ytringer går er ikke lett å vite, for når mottakeren av et budskap ikke er tydelig nok kan man trå feil uten å vite det. I ettertid skjønner man kanskje at det man gjorde eller sa var feil, men verre er det når ingen ord blir sagt, når man ikke vet og bare kan gjette, når konfrontasjoner uteblir og unnskyldningene ikke får plass.

I bloggenes verden kan misforståelser lett oppstå. Det den ene oppfatter som syrlig kritisk ville en annen oppfattet som motiverende motstand. Hvor mye skal man tåle når man blogger? Når er kritikken personlig og privat og når er den det ikke? Det er individuelt hvor mye man tåler og hvordan man takler kritikk.

Selv synes jeg det er tullete å kritisere folk for innholdet på bloggen, utseendet til bloggeren og lignende, men høyst reelt å si fra dersom man mener bloggeren går over en etisk grense. Man kan ikke forvente at bloggeren tilpasser seg kritikken, men ved å si ifra med respekt kan man bidra til bevisstgjøring hos den andre.

Det går mange usynlige grenser mellom mennesker, som blogger er det først og fremst skriften vi ser (eller bildene), ikke følelsene. Selv den som fremstår som sterk kan gråte over tastaturet, men vet ikke hva ens ord fører til.

Du skal være sterk for å blogge uten passordbeskyttet blogg, du skal vite hva du skriver og være forberedt på at det ikke faller i smak for alle og at noen av leserne vil gi tilbakemeldinger om det, på en lite hyggelig måte. Å stenge folk ute fra et kommentarfelt er et knep som kan brukes for å beskytte seg selv mot ubehageligheter. Å kreve moderering for uønsede innlegg er en annen måte å beskytte bloggen, men om en benytter seg av slike knep oppstår nye utfordringer: Hvor går grensen?

Å blogge er å risikere å tråkke naken i salaten, andres salat. Hvordan kan man vite om man gjør det? Hvordan kan man vite om en selv er følsom eller om den andre er urimelig?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

23 comments on “Å tråkke i andres salat

  1. Cecilie
    28. januar 2012

    viktige ting å tenke over og være bevisst på.
    (orker ikke mer enn å lese og erkjenne viktigheten av hva du sier i kveld). Fortsatt god helg til deg og dine 🙂

    Lik

  2. Liv-Inger
    28. januar 2012

    Viktig budskap. Vel verdt å tenke gjennom før man etablerer åpen blogg. Og ikke minst, før man trykker på «Publiser» på et innlegg man vet kan føre til debatt. Man må brette opp ermene, gjøre seg klar til å argumentere på bakgrunn av fakta, og ikke minst: være forberedt på tilbakemeldinger av den heller usaklige typen. For det er fort gjort å selv bomme på kommunikasjonen. Samtidig må man være klar over at andre kan stille minimale krav til måten de uttrykker seg på. Man må tåle det. Være litt hardhudet.

    Hvor går grensen, spør du? Jeg tror grensen er individuell. Det peker du jo også på selv. Hver enkelt vet best hva de selv tåler. Man tar man steget ut i bloggverdenen (med åpen blogg) legger man seg lagelig ti lfor hugg. Sånn er det bare. Dessverre. Man kan gjøre noen grep, som du peker på. Men man skal vite at også de har konsekvenser. Man må veie for og imot.

    Igjen, godt innlegg som motiverer til refleksjon. Knall!

    Lik

    • Lammelåret
      29. januar 2012

      Liv-Inger

      Jeg tror også at det ikke er en grense, men flere og at det varierer fra dag til dag hvordan vi forstår det som skrives (noen ganger også hva vi legger i egne tekster).

      Jeg tenker på det med tolkning og hersketeknikker: Noen vil tolke ingen kommentarer på et svar som at innlegget ble oversett, og det kan være vanskelig å forholde seg til. Ikke all uenighet gir debatt som ender med enighet. Og uten videre dialog dør samtalen ut og tolkningen kan flyte fritt.

      I motsetning til møter med mennesker støttes ikke den skriftlige kommunikasjonen av kroppsspråk, toneleie mm, noe som kompliserer dialogene. Dersom en fortsetter å spørre når en ikke forstår vil det av noen oppfattes som kverulerende, altså negativt. Jeg tror det noen ganger kan hemme samtalen unødig. I motsatt fall kan det føre til at folk går i forsvar, føler de må forsvare sine valg og så videre. Dette er noe jeg observerer ofte på nett.

      Takk for en engasjert kommentar!

      Lik

  3. lise
    28. januar 2012

    Bare vi er vi. Eller, de andre er ikke oss. Og sånn kan man sortere, dele meningsfeller og sånne andre, fra hverandre. Trenger jeg litt tid for å finne ut om jeg hører hjemme her eller der, så er det jaggu mitt problem. Og siden det er søndag i morgen, så skal jeg klare å finne utav det. I mellomtiden heier jeg på deg!

    Lik

    • Lammelåret
      29. januar 2012

      lise

      Kan du utdype hva du mener? Jeg forstår deg ikke, men takker for at du heier på meg. 🙂

      Lik

  4. Røsslyng
    29. januar 2012

    Jepp, fine refleksjonar rundt dette også! Det gjeld å uttrykkja seg respektfullt, eigentleg uansett kor få eller mange som les, og om det er i eigen eller nokon andre sin blogg. Men av og til er det ikkje lett å vita at ting kan bli oppfatta som kritisk eller frekt, og då er det godt nokon tør å sei frå. Men då bør ein helst sei frå på ein fin måte… Vanskeleg men viktig!

    Lik

    • Lammelåret
      29. januar 2012

      Røsslyng

      Det er både vanskelig og fascinerende hvor ulikt et og samme utsagn kan oppfattes, fordi vi forstår ting utfra vår egen verden og erfaringer. Noen ganger kan det bli trøblete, særlig når vi ikke ser den andre eller egentlig vet hvem vi snakker til.

      Lik

  5. mormor
    29. januar 2012

    Jeg legger meg gjerne åpen for hugg. For på den måten å se hvor andres meninger går. For å se hvor deres tanker tar dem hen.
    Jeg tror jeg har skrevet om det før, da ytringsansvarsdebatten raste som verst. Jeg skriver det jeg mener og holder meg innenfor norsk lov, med mine skriblerier.
    Jeg nekter fortsatt å ha ansvar for hvordan andre tolker det jeg skriver. For ett ord feiltolket hos leser, endrer innhold i hele tankerekken. Men, som jeg skrev – holder meg innenfor norsk lov om hva som er akseptabelt.
    Skal man skjele til andres meninger støtt og stadig, blir det lite igjen av egne meninger og egne tanker.
    Ha en flott søndag 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      29. januar 2012

      mormor

      Jeg forstår ‘ytringsansvar’ som ansvar for å ytre seg f.eks når man ser noen bli hengt ut, men det begynner å gå opp for meg at det ikke er riktig forståelse av uttrykket.

      Nei, vi kan ikke ta ansvar for hvordan andre oppfatter det vi sier, men vi bør tenke over hva det vi sier innebærer og hva det kan vekke hos andre. Det er likevel et voldsomt prosjekt hvis en skal tenke vidt og bredt, for det er alltids noen som kan føle seg krenket eller fornærmet. Det er jo så mange der ute.. Det handler vel mest om hva vi sier hvor og med hvilken hensikt.

      Jeg støtter den nest siste setningen din, det er et godt poeng!

      Lik

  6. Jenny
    29. januar 2012

    Vi kan ikke vite. Det eneste vi kan er å vise respekt for andre og andres integritet. Folks suverene rett til å mene hva de vil, så lenge de holder seg innenfor folkeskikk – området. Det er en del ting som er unødvendig. Feks kommentere negativt på folks utseende, eller fortelle noen at de er dumme.

    Å tråkke i salaten er noe fleste av oss gjør fra tid til annen. Om noen føler jeg tråkker på dem eller i deres salat, så håper jeg de sier i fra, slik at jeg kan unngå det en annen gang. Jeg ønsker jo ikke å gjør det. Jeg håper også at folk viser storsinn, eller kan forsøke å forstå det jeg sier / skriver på en alternativ måte. Det er jo ikke alltid vi tolker rett, vi tolker i egen referanseramme. Noen ganger kan vi ha uttbytte av å tenke om ting på andre måter enn det vi vanligvis gjør.

    Lik

    • Lammelåret
      29. januar 2012

      Jenny

      Det kan virke som det er helt greit å kommenterer andres utseende, bare se hvor mye pes kjendiser får og såkalte kjendisbloggere. Mange mener tydeligvis at de er i sin fulle rett til å kritisere hvordan folk ser ut, ille synes jeg. Noen kritiserer ytrefokus, men forsterker det selv ved å kommentere og kritisere.

      «Noen ganger kan vi ha uttbytte av å tenke om ting på andre måter enn det vi vanligvis gjør.» sitat deg
      – ganske ofte, spør du meg!

      Jeg har kommet til den konklusjonen at man ikke kan kommunisere godt med alle, noen er det klokest å gi opp og trekke seg bort fra.

      Lik

      • Jenny
        2. februar 2012

        Ja, man kommuniserer ikke like godt med alle og da er det best å trekke seg. Man kan jo bare oppsøke et kommentarfelt på nettavisene, så skjønner man at det er håpløst. Det blir tydeligere på nett. Folk tillater seg mer enn de gjør irl. På en måte er det trist, på en annen måte er det fint. Det gjør det lettere å navigere.

        Lik

  7. Fjellcoachen
    29. januar 2012

    Gode spørsmål, lammelåret, men neppe noen fasitsvar. Det er også vanskelig å belyse alle sider av en sak samtidig som man skal formulere seg relativt kortfattet. Opplever stadig vekk at jeg kan oppleves som lite gjennomtenkt nettopp fordi jeg plukker ut ett element i et større tema og skriver om det, og dermed utelater variasjonene over samme tema…

    Vi vet ikke hvem som leser det vi skriver, og følgelig er muligheten til å «bomme», stor. Samtidig tenker jeg at bloggen er bloggerens eiendom i den forstand at enhver blogger har rett til å sette grenser for det hun/han opplever grensekrenkende på sitt domene. Ut over det har vi alle en plikt som heter «allminnelig folkeskikk», der reglene for omgangsform bør være ganske lik den som gjelder for folk som befinner seg i samme rom ellers i livet..

    Lik

    • Lammelåret
      1. februar 2012

      Fjellcoachen

      Å begrense ordene kan være en utfordring, ja. Er du sikker på at du virker lite gjennomtenkt? Eller kan det være at du ikke gir alle svar og dermed at leserne dine ser nye perspektiver? Slik virker det på meg iallfall. Det er bra når en ikke finner alle svar i teksten, men kan delta selv også. Det stimulerer til videre samtale og det er denne som virker utviklende.

      Jeg tror nok det er store forskjeller på hva som oppfattes som alminnelig folkeskikk og det i seg selv kan være kimen til litt av hvert. Jeg tror salatproblemet oftere oppstår når en kommenterer hos andre eller inkluderer dem via linking i egne innlegg enn om en svarer på kommentarene deres.

      Lik

  8. villkatta
    30. januar 2012

    Viktig å tenkje på og å skrive om. Gode refleksjonar som eg skal ha med meg i tankane i dag.

    Lik

  9. mor
    30. januar 2012

    Takk for din hilsen og dine ord:) jeg har tidevis fulgt deg. Dine tanker og refleksjoner er noe jeg måå ha med meg.

    når det gjelder å skrive blogg og ytre tanker, så må man være klar over at man kan få kommentarer tilbake som ikke er i samsvar med egne meninger,… men det er sårbarheten man utsetter seg for og som man må tåle. Ikke alt er like godt veloverveid av det man slenger ut, kanskje nettopp DET faktisk er litt sjarmerende til tider..men selvfølgelig finnes det grenser, og da må mottakeren kunne si ifra på en måte som det sømmer seg.

    jeg mener at folk må få skrive om det de vil, og ja..kanskje tråkker de i salaten og noen blir kanskje litt støtt.. men å vite hvor andres grenser for følsomhet og grenser generelt går er ikke mulig… så får man heller kose seg med mangfoldheten og godta at vi er forskjellig og heller spørre forsiktig om hva bloggeren mente her, før man buser ut og tar det ille opp… mener jegt:)

    Lik

    • Lammelåret
      1. februar 2012

      mor
      Det er bedre å tråkke i salaten i blant enn å være tannlaus og uten ryggrad, salat er jo sunt!

      Takk for at du følger bloggen og for fine ord.

      Lik

  10. sotengelen
    30. januar 2012

    Jeg velger å prøve å holde meg til Kardemommeloven her også jeg. Hvis jeg er snill med andre, ev. gjør det jeg har lyst til uten å plage andre, så håper jeg de er snille tilbake. Er de ikke det så skal jeg takle det.

    Det viktigeste er at en feier for egen dør først. Så får andre tenke på sin.

    En skal si ting en står for, men ikke nødvendigvis si alt en tenker. Det er de som går ut av sin vei for å provosere. Det verste vi kan gjøre mot de er å ikke bite på agnet.

    Nå ser jeg det ble en salig blanding av metaforer her, men håper jeg gjør meg forstått.

    Lik

    • Lammelåret
      1. februar 2012

      sotengelen

      Du gjør deg absolutt forstått!
      Jeg likte godt «En skal si ting en står for, men ikke nødvendigvis si alt en tenker» – en god kommunikasjonsregel.

      Lik

  11. Hanne
    30. januar 2012

    De «store» temaene liker jeg å debatere ansikt til ansikt. For meg handler kommunikasjon like mye om kroppspråk som ord. Derfor kaster jeg meg sjelden ut i en debatt på en blogg, ei heller poster jeg tema som innbyr til debatt (mener jeg selv i alle fall).

    At jeg ikke kjenner den som skriver bloggen er også noe jeg prøver å ha i bakhodet. At vi har forskjellige utgangspunkt gir også grobunn for misforståelser og til slutt så står du der – med beina godt plantet i salaten.

    At man kan stenge noen ute fra et kommentarfelt var nytt for meg, mulig at det gjelder wordpress – har ikke sett noe slikt på blogspot. Men, du har ansvaret for alt som blir postet på din blogg – både det du selv skriver og det andre kommenterer. Er det kommentarer med støtende innhold som gjentar seg fra samme person så kan det være greit å ha muligheten til å stenge vedkommende ute. Ellers kan du selv risikere å bli stengt ute.

    Gode tanker igjen her hos deg,
    jeg liker godt det du skriver:)
    Hanne

    Lik

  12. Pia
    31. januar 2012

    Godt innlegg! Jeg ser at ulike bloggere har ulik toleransegrense. (Men det gjelder vel alle mennesker – noen tåler mer enn andre).
    Noe må vi tåle. Er helt enig med deg at å kritisere andres utseende er helt bak mål. Men å kunne få kommentere noe annet enn bare «Kjempeherlig!!!» og strø på med hjerter, må være lov. Og det er det jo. Noen bloggere innbyr til debatt, mens andre gjør det ikke. Jeg har hatt noen småprovoserende innlegg, mens jeg mest prøver å holde meg til den sejfe linja. For jeg har opplevd hvor lite som skal til før noen føler seg tråkka på. Samtidig liker jeg innlegg der man føler noe. Innlegg som får en til å våkne opp, tenke litt.

    Lik

  13. Tilbaketråkk: Hjemmeværende husmor eller hjernedød amøbe? | Min tenketank

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: