Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Må bortadopsjon av eget barn medføre anger?

En av de sterkeste skildringene av forhold mor – barn jeg har lest sørger Merethe Lindstrøm for i boken «Dager i stillhetens historie».

Det er mer hva hun antyder enn hva som sies direkte som skaper ubehaget i meg. Det er nakent og vondt, jeg vil kaste boken bort og la den forsvinne i glemselens myke favn. Jeg glemmer at det er en fiksjonsbok jeg leser, jeg tror så mye at det gjør vondt. Det som kanskje smerter mest er vissheten om at det finnes kvinner som stilles overfor et lignende valg. Det finnes barn som lever med mødre som ikke ser dem, som har omsorgen for dem av plikt og ansvarsfølelse heller enn av kjærlighet. For at en barn skal ha det godt er begge deler nødvendig.

Å adoptere bort sitt barn frivillig er noe som omtrent ikke skjer i Norge, noe jeg vil tro kommer av at vi har gode økonomiske og praktiske støtteordninger, samt selvbestemt abort og lett tilgjengelige prevensjonsmidler. Med det som bakteppe er ikke situasjonen Lindstrøm bruker særlig aktuell.

Det aktuelle spørsmålet er om en hendelse som denne, eller andre hendelser som omgivelsene antar vil ha stor innvirkning på individet, virkelig har det eller om det er en forventning om at det skal være slik som leder til den dårlige samvittigheten. En dårlig samvittighet for å ikke reagere som forventet. Om det er slik vil vi som står rundt en person som har en vanskelig livssituasjon være ansvarlig for dennes kommende reaksjoner, iallfall stor innvirkning på denne.

Det er så mye lettere å se andres liv enn sitt eget. En ser bare det en er villig til å se, resten glemmes eller gjemmes i underbevisstheten og skjules for alle. Kan vi tro. Lindstrøm drar fram det vi selv ikke ønsker å se, hun insisterer og krever at vi ser de som finnes, selv om de er få.  Adopsjonen blir først problematisk når hennes mann reagerer på at den har funnet sted. Selv om han ikke var sammen med henne da hun fikk sitt første barn, er dette noe som likevel plager ham. Det vekker spørsmål om en kan kreve å vite alt om en partners liv før forholdet ble til. Det er naivt å tro at en slik hemmelighet, som en adopsjon er, ikke vil bety noe for en senere partner. Som Lindstrøm får fram kan det føre til sjalusi og tvil, det kan påvirke tillitsforholdet mellom paret.

«Dager i stillhetens historie» handler om mye mer enn Evas hemmelighet, som tittelen røper er det taushetens potensielle konsekvenser historiene kretser rundt. Tematikken vekker mange gode spørsmål og setter igang noen refleksjoner. At fellesskapet mellom to som kjenner hverandre godt og som har levd sammen mange år kan svekkes av mangelen på ord er tankevekkende. Det viser kanskje at det er ord, framfor handling, som binder oss sammen, som er det psykologiske limet i forholdet.

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

11 comments on “Må bortadopsjon av eget barn medføre anger?

  1. Ege Denne
    2. februar 2012

    Hvis partneren ikke kan akseptere den andre sin fortid, da er forholdet dødt.
    Ang det andre, jeg vet ikke. Nå er det jo store forventninger, og sterke holdninger, om at en liksom skal ha sin familie tett knyttet til seg. Og da spesielt egne barn. Ulike grunner til bort-adopsjon, gir sikkert ulike følelser rundt saken. Men jeg vet ikke.

    Lik

    • Lammelåret
      2. februar 2012

      Ege Denne

      Jeg tror det kan ta tid å akseptere noe så stort som adopsjon, og jeg tenker at en må vise raushet overfor en ny partner. Det kan være det setter igang en prosess hvis en opplever det som et sjokk. Det kan ta tid å akseptere.

      Lik

  2. gamle ugle
    2. februar 2012

    Denne boken fikk jeg lyst til å lese. Har lest bøker av Lindstrøm før, og husker hvor godt hun skriver om viktige tema. Takk for omtalen.

    Lik

    • Lammelåret
      2. februar 2012

      gamle ugle

      Jeg har bare lest en bok av Lindstrøm før og må innrømme at jeg nærmest er redd for å lese mer av henne siden denne boka var så god. Fallhøyden må være stor!

      Jeg tror nok du vil like denne boka.

      Lik

  3. Røsslyng
    2. februar 2012

    Det høyrest ut som ei tankevekkjande bok ja! Eg tendenserar til å lesa litt overfladiske bøker, fordi eg ikkje alltid orkar forhalda meg til dei store spørsmåla heile tida. Men kanskje dette kan vera ei interessant bok! FInt at du deler slike tips:)

    Lik

  4. villkatta
    3. februar 2012

    Fekk lyst til å lese denne boka, eg og. Høyrdes intens ut.

    Lik

  5. Tilbaketråkk: Verdens ondskap

  6. Jenny
    4. februar 2012

    Det kreves åpenhet for å akseptere fortid. Boken tar for seg mange tabuer og er derfor interessant.

    Lik

  7. Cecilie von der Ohe
    5. februar 2012

    Jeg har nettopp lest denne romanen, og det var mange spennende temaer som ble tatt opp i den. Når det gjelder bortadopsjon av egne barn, er det kanskje bedre enn å beholde et barn som man ikke føler at man har overskudd til å ta seg av.

    Cecilie

    Lik

  8. Tilbaketråkk: Fra familiens lys til religionens mørke – et barns forandring « Lammelårtanker

  9. Tilbaketråkk: Verdens ondskap «

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: