Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Å bygge jobben rundt familielivet – en ny trend?

Som nyblitt familie tar det ikke lang tid før spørsmålene om hvordan man kan kombinere jobb med familieliv dukker opp, enten fra en selv eller fra andre.

Media har en delt framstilling av hva man skal velge når foreldrepermisjonen er over. På den ene siden forteller de at vi bør være hjemme til barnet er 2 og på den andre siden bør barnet overleveres barnehagen og foreldrene ut i jobb så snart som mulig. Dette er noe mange nyblitte foreldre sliter med, man vil da ikke være bremsekloss for likestilingen eller gi unge kvinner dårlig rykte på arbeidsmarkedet, heller ikke føle at man svikter den stabbende, lille yndlingen.

Toril Bull har analysert resultater fra en stor europeisk spørreundersøkelse fra 2005, og sett på hvordan ulike faktorer virker inn på mødrenes opplevelse av lykke. Hun fant at konflikt mellom arbeidsliv og familieliv hadde negativ innvirkning på subjektivt velvære. Det er neppe overraskende for noen, konflikter er sjelden konstruktive. Årsaken til disse konfliktene kan være at arbeidslivet til nordiske kvinner er preget av variasjon, mulighet til å lære nye ting og støtte fra kolleger og andre positive faktorer som dermed trekker oppmerksomheten bort fra hjem og familieliv. Den dårlige samvittigheten får spillerom. Mødrene i Sør-Europa rapporterer om mindre grad av positive jobbfaktorer. Kan det gjøre at fokuset henger mer på hjem enn jobb og derfor gis hjemmet mest oppmerksomhet, fordi det ikke er noen interessekonflikt?

Tall fra Statistisk Sentralbyrå, ssb, viser at en av ti kvinner mener småbarnsmødre ikke burde være yrkesaktive, dette er tall fra 2007. Flere kvinner jobber deltid, viser tall fra ssb, her referert til av nrk, mens flere menn jobber full tid. Skylden legges på arbeidsgiver, men jeg tror arbeidsgiver bare har litt av «skylden». Mange kvinner ønsker nemlig å jobbe deltid. Jeg tenker at det er positivt for barna som får en mer tilstedeværende mor, men jeg tror barnet også ville blitt glad av å ha en tilstedeværende far. Det snakkes om at far tjener mest og derfor er den som må jobbe mest, spørsmålet blir da:

1) Hvorfor utdanner kvinner seg til yrker som gir lite økonomisk utbytte?

2) Hvorfor legger familier opp til en materialistisk velstand som krever mer tid på jobb og mindre tid sammen?

For mange er det uaktuelt å jobbe fulltid, da det krever arbeid i helger og kvelder, og dermed tar verdifull tid fra familien. Det er ikke dermed sagt at man generelt ikke ønsker å jobbe mer, dersom det var lagt opp til å jobbe i mer normale tider. Innholdet i arbeidshverdagen betyr også mye, arbeid som gir pauser og muligheter til å spise nisten sin og et dobesøk gjør det lettere å være på jobb enn en stressende jobb med høyt ansvar og liten fleksibilitet. Å ha ansvar for andres liv er mer stressende enn å ha ansvar for at riktig vare ligger i riktig hylle.

Uansett hva en selv ønsker, kommer en ikke bort fra at barn skal hentes i barnehagen innen en bestemt tid, noen må sørge for at det skjer.

Salgssjef Wibeke Klungland i nyetablerte Sögne home sier til Fædrelandsvennen «Vi ønsker å styre hverdagen og kombinere den med familielivet på en bedre måte enn man får til som ansatt.» Karianne Gamkinn i Bloggspotting har lagt fast ansettelse på hylla og etablert sitt eget firma for lettere å kunne kombinere arbeid med morsrollen.

Kan det være at vi ser tendenser til at jobben blir tilpasset familielivet og ikke motsatt, som til nå har vært vanlig?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

29 comments on “Å bygge jobben rundt familielivet – en ny trend?

  1. Liv-Inger
    11. februar 2012

    Jeg tror og håper at jobben tilpasses mer til familielivet, og ikke motsatt. Eller skal vi si, ja takk begge deler, alt avhengig av hva den enkelte arbeidstaker ønsker? Min tidligere arbeidsgiver praktiserte en fantastisk ordning for småbarnsforeldre. Alle med barn i barnehage eller SFO kunne komme inntil en halvtime senere på morgenen og gå inntil en halvtime tidligere på ettermiddagen, uten å måtte jobbe det inn igjen. Dette for å avhjelpe levering og henting i barnehage/SFO. Arbeidsgiver ser da verdien av å tilrettelegge for at også småbarnsforeldre skal kunne stå i full stilling. Genialt! Og et eksempel til etterfølgelse.

    En annen tendens er den som Karianne står for, med å etablere egen business. Men dette tror jeg er litt i tiden, uavhengig av om man er familiefolk eller ei. Kjenner til flere som har startet for seg selv, både folk med og uten barn. Det satses mer på gründere enn før. Og flere ser at det er mulig. Jeg syns det er helt supert!

    Lik

    • Lammelåret
      11. februar 2012

      Jeg trodde vel at det var mer strevsomt og tidkrevende å starte og drive eget firma enn å være ansatt et sted, men så feil kan man ta. Høres ut som du hadde en klok arbeidsgiver, en slik ordning du nevnte vil jeg tro også kan ha positiv innvirkning på sykefraværet.

      Mye liv på bloggen din i helgen? Ser det strømmer inn kommentarer! Gøy for deg! 🙂

      Lik

    • N.A.
      13. februar 2012

      Ja, det er kanskje genialt for dere som har barn, men for oss som ikke har det kan det være frustrerende å se de andre alltid komme senere på jobb og gå før. Vi barnløse jobber hardere innenfor et slikt system – til samme lønn. Da jeg jobbet på en slik arbeidsplass godtok jeg det, var veldig glad i mine kolleger med barn, men som prinsipp syns jeg denne ordningen er tvilsom. Burde ikke de single få like mye ekstra fritid til å date – de ligger jo «etter» når det gjelder å skaffe seg familie, så hvorfor skal de ofres for at de med familie skal få realisere samværet med partner og barn?

      Lik

      • Lammelåret
        13. februar 2012

        N.A.

        Jeg synes ikke single/barnløse automatisk skal godta å kompensere for oss med barn. Individuell tilpassing, derimot, blir noe annet.

        Velkommen til bloggen, N.A.!

        Lik

  2. Bøllemamma
    11. februar 2012

    Det her syns jeg var et veldig bra innlegg og en viktig sak.

    Da jeg var yngre (og blåøyd kvinnesakskvinne) var jeg hellig overbevist om at jeg kom til å slite med å holde ut å være hjemme med en baby i nærmere ett år, jeg kom garantert til å gå på veggene. Det viste seg å være skivebom. Jeg syns det har vært helt fantastisk å være hjemme med barnet mitt. Det å få barn er det aller viktigste jeg har gjort i livet mitt.

    Før jeg fikk barn kjøpte vi sprinkelseng og hadde den oppredd og klar til datra mi blei født. Nå nærmer ho seg ett år og sprinkelsenga har fortsatt ikke blitt tatt i bruk. Det viste seg at jeg er en hellig overbevist såkalt attatchment parent og er dermed veldig opptatt av for eksempel samsoving. Det å få barn setter livet på hodet, og det er en bra ting. Det gjør også at man som person revurderer hva som er viktig i livet sitt.

    Da jeg nylig begynte på jobb igjen etter endt permisjon, var det utallige kvinner som spurte meg de første dagene: «Er det ikke deilig? Er det ikke godt å komme ut blant folk? Er det ikke godt å kunne gå på do aleine?» og så videre. Det sier ganske mye at det er slike ting disse mange jobbemødrene ville ha meg til å si. I etterkant har jeg en snikende mistanke om at det er veldig mange av dem som går med dårlig samvittighet over at de er på jobb og ikke minst at de liker å være der.

    Mange mødre sier at de syns det var godt å begynne å jobbe fordi de var klare for å være noe mer enn bare en mor. Det er lett at morsrollen er altoppslukende, og den dårlige samvittigheten har jeg inntrykk av kommer fordi damene virker å forvente av seg sjøl at det er det den skal være også etter at de begynner på jobb.

    Jeg trur jeg er litt annerledesland. Jeg trivdes som plommen i egget hjemme, og jeg har sørga for å være noe mer enn bare mamma mens jeg gikk hjemme. Jeg har høyere lønn enn mannen min, så han tar den ulønna permisjonen (som jeg gjerne ville hatt) fram til vi får barnehageplass. Jeg var IKKE glad for å begynne på jobb og jeg nekta å si at jeg var det (trur det var en del som fikk litt bakoversveis). Hadde jeg hatt økonomien til det og fortsatt å opparbeide meg pensjonspoeng som jeg ville gjort i arbeid, hadde jeg glatt gått hjemme et par år til med jenta mi.

    Kanskje det er lettere for meg fordi jeg er lykkeligst hjemme?

    Lik

    • Lammelåret
      12. februar 2012

      Bøllemamma

      Du er inne på noe viktig her; man vet ikke hvordan det er å få barn før man har fått dem, og det gjelder hele tiden. Man kan forberede seg på det meste, men man kan aldri forberede seg på hvilke følelser som dukker opp og hvordan man reagerer på dem. Derfor vil noen lengte tilbake til jobb og noen synes det er grusomt å måtte skilles fra barnet sitt noen timer hver dag.

      Når jeg skriver «.. og det gjelder hele tiden» tenker jeg på at like lite som at man ikke vet hvordan det blir å få baby første gang, like lite vet man om hvordan det er å få baby nummer to eller hvordan det er å ha et barn på barneskolen – før man har det. Altså kan man ikke forutse hvordan ting blir og noen ganger er det veldig annerledes enn man forestilte seg. Det påvirker selvsagt forhold til partner og forhold til jobb.

      Man får pensjonspoeng for å passe mindre barn, men jeg husker ikke hvor mye eller hvor mange år det gjelder. Det er sikkert ikke på nivå med hva du får som ansatt et sted.

      Lik

  3. Magne D. Antonsen
    13. februar 2012

    Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett! Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

    Lik

  4. Ege Denne
    13. februar 2012

    Foreldre må stole på seg selv, og ta egne valg, uansett hva samfunnet ellers vil. Det er det eneste riktige, uansett.

    Lik

  5. Mammadamen
    13. februar 2012

    Interessant innlegg, og du trekker inn mange interessante elementer!

    Jeg har lyst til å vri litt på noe, blant annet synes jeg det er mer interessant å spørre hvorfor jobbene kvinner velger ofte er dårligere betalt og ikke hvorfor kvinner velger dårligere betalte jobber. Jeg mener også at far får ta på seg mer av ansvaret for tilstedeværelse i hjemmet selv, og ikke ‘skylde’ på mor som ikke slipper til.

    Å oppdra barn er en viktig jobb som også gagner samfunnet. Synes det er flott å høre om arbeidsgivere som tar ansvar og gir rom slik Liv-Inger refererer til. Vi nordmenn er nok generelt heldige med et barnevennlig arbeidsliv, tenker jeg. At jeg starter for meg selv betyr ikke nødvendigvis mer tid, men gir mer fleksibilitet. Det betyr veldig mye for meg akkurat nå:)

    Har tenkt litt på å skrive om dette selv. Ser mange mødre velger som meg. Og ser også at veldig mange etablerer seg som konsulenter, så kanskje en trend som ikke bare gjelder mødre…

    Fin kveld til deg, Lammelåret:)

    Lik

  6. Lammelåret
    13. februar 2012

    Hei!

    Jeg har fått melding om at noen har problemer med å kommentere. Om det gjelder deg kan du sende kommentaren din til lammelaaret@gmail.com så kan jeg legge den inn her.

    Du kan også abonnere på bloggen og kommentarer, velkommen!

    Lik

  7. Anna
    13. februar 2012

    Hvorfor kvinner har dårligere betalte jobber er ganske enkelt: flere kvinner jobber deltid (fordi vi er nødt til å føde og være noe borte fra jobben og har vanskeligere for å gjøre karriere selv om vi er borte så lite som mulig) og kvinner har, som regel av genuin interesse, ofte mer anlegg for å jobbe med mennesker og humanistiske fag, og disse er lavere lønnet i dag. I denne statistikken er det noen som trekker veldig opp lønningene for menn, og dette er alle mennene som jobber i lederstillinger innen finans og partnere innen jus osv. Jeg tror ikke kvinner «stenges ute» av disse aktivitetene – det er rett og slett færre som søker på disse stillingene, fordi de krever folk som er villige til å ofre familiesamvær og privatliv til jobben.

    Jeg lurer litt på hva du mener med spørsmålet: «2) Hvorfor legges det opp til en materialistisk velstand som krever mer tid på jobb og mindre tid sammen med familien?». Hvem er det du mener «legger opp til» materialistisk velstand? Samfunnet? Velstand er tilknyttet økonomien du har (med mindre vi skulle vært et rent kommunistisk land), og det er ikke samfunnet eller arbeidsplassens feil. TIng koster penger, jo bedre jobb og mer innsats, desto mer lønn. Mindre jobbing og mer pusling med barna – mindre penger. Staten kan selvsagt ikke dele ut penger for at alle skal ha den levestandarden de ønsker.
    Jeg kommer sannsynligvis til å være hjemme med små barn en stund, jeg nekter å sende en baby av gårde i barnehage. Jeg har riktignok investeringer stående som gjør at jeg ikke vil lide økonomisk når den tid kommer, dersom man ikke har det er man enten nødt til å jobbe deltid, skaffe barnehage eller ha en rik mann. Det vil alltid være en konflikt mellom disse valgene.

    Lik

    • Lammelåret
      13. februar 2012

      Anna

      Velkommen til bloggen min og takk for kommentaren din!

      Jeg har presisert hva jeg spør etter, håper det er mer tydelig nå. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på det.

      Mange kjøper store hus de ikke trenger og etterpå klager de over liten tid med familien og en stressende hverdag, når de kunne hatt akkurat det de ville (tid med familien) dersom de heller kjøpte et mindre hus, flyttet til nabokommunen, og gjorde noen andre effektive grep.

      Med litt større bevissthet ville de hatt akkurat det de lengter etter. Eller er det kanskje nettopp demonstrasjon av såkalt vellykkethet de mest av alt vil ha?

      Lik

  8. Tilbaketråkk: Rom for barn og barnefrie rom | Ylvalias univers

  9. vargas12
    14. februar 2012

    Hei Lammelåret

    http://www.vargas12.com/2011/09/tiden-viktigere-for-mennesker-enn-noen-gang/

    Det må da være bedre for småbarnsforeldre å jobbe fulltid fra 8 til fire enn å jobbe deltid og jobbe i helg og helligdager?

    Ingen jobb er så viktig at den bør komme foran kvalitetstid med familien.

    Takk for nok et godt innlegg!

    Vargas

    Lik

  10. Amalie
    14. februar 2012

    Et av yrkene som lettest kan kombineres med barn, og et familieliv, er læreryrke. Jeg har vokst opp med mamma, uten pappa, og med en lillebror. Både jeg og broren min har følt at mamma har vært tilstede under oppveksten, og mamma føler til en viss grad det samme. Hun skulle selvsagt gjerne vært enda mer tilstede, men de tidspunktene hun har vært opptatt med jobb, har vært tidspunkt hvor vi har vært opptatt med venner o.l.

    Dessuten utdannes det hvert år for få lærere, og om et par år kommer manglen til å være stor.

    Jeg skulle ønske vi levde i et samfunn hvor det var akseptert (og økonomisk mulig) at kvinnen var hjemme hele tiden. Jeg er kanskje litt gammeldags akkurat der, men jeg hadde elsket å kunne være hjemme med barn, og ordne i huset, og lage middag til mannen min kommer hjem fra jobb. Derfor utdanner jeg meg til å bli lærer. Det er, som sagt, et av de yrkene som lettest kan kombineres med barn, og hvor man kan være husmor – om ikke litt, i alle fall delvis.

    Lik

    • Ingrid
      14. februar 2012

      Hei! Jeg er lærer, og må bare kommentere det du sier om læreryrket. Ja, det er til en viss grad fleksibelt, men det er mye jobb. Hvis du fordeler arbeidstiden likt hver dag skal du jobbe 9 timer om dagen. Selv om jeg stort sett kan gå klokken 15, så skal jo jobben likevel gjøres. Jeg vet ikke hvordan det er med andre, men jeg er ihvertfall trøtt når guttungen er i seng om kvelden. I tillegg er det mye annet som skal/bør gjøres i den tiden som handling, husarbeid og trening.

      Lik

    • Lærer
      14. februar 2012

      Hei Amalie, veldig fint at du utdanner deg til å bli lærer. Det er sant at det om et par år kommer til å være stor mangel på lærere, men hva innebærer det å være lærer? Jo man har ferie når barna har skoleferie. Men du vil oppleve, spesielt i dine første år som lærer at du bruker ekstremt mye tid etter arbeidstid på å lage planer, undervisningsopplegg og ta telefoner med mer. I tillegg kommer en enorm mengde med retting av prøver, noe som selvfølgelig kommer ann på fag og trinnet du skal jobbe på. Å være lærer er en fulltidsjobb med mye ansvar. Kan love deg at du kommer til å være sliten. Kan hende jeg oppfatter deg litt feil her, men mener du virkelig at du utdanner deg til å bli lærer for å lage middag til din mann, være hjemme med barna og ordne i huset? Kan love deg at det er mer stress å være lærer enn du tror. Jeg opplevde i allefall at jobben aldri tok slutt. Er alltid mer du kan planlegge eller tilrettelegge, og det får du dessverre ikke tid til i arbeidstiden

      Hilsen Lærer

      Lik

    • Lammelåret
      14. februar 2012

      Amalie

      Veldig bra at du tenker på yrke og arbeidshverdag med utgangspunkt i dine kjerneverdier! For mange fører ferier til problemer fordi en ikke har like mye ferie som barna. Å være lærer gir mindre konflikter mellom privatliv og yrkesliv når det gjelder feriekabalen.

      Likevel tenker jeg at du bør tenke på flere sider ved yrket, og det gjør du helt sikkert også!

      Jeg tror nok at ønsket om å være hjemme på fulltid for mange bærer preg av idyllisering. Slik det ser ut før man får barn er ikke nødvendigvis slik det blir etter man får barn og det kan slå ut begge veier.

      Jeg er glad for at vi har kommet lenger enn at det er selvfølgelig at mor blir hjemme med barn. Og heldigvis er det mulig å både bruke tid på jobb og i hjem.

      Lik

  11. Kjersti
    14. februar 2012

    Jeg stusser på at det blir fremstilt som en ny trend at kvinner tilpasser jobben til familielivet. Har ikke kvinner alltid gjort det? Se på statistikk for deltidsansatte i skole, barnehage og helsevesen. Det er mødrene som jobber i redusert stilling. Dette er den gode, gamle måten å gjøre det på – ingen forandring her.

    Lik

    • Lammelåret
      14. februar 2012

      Kjersti

      Kvinner har ofte søkt deltidsstillinger for å få mer tid sammen med barna, eller for i det hele tatt å kunne få det til å gå rundt. Det jeg lurer på er om det er starten på en trend å starte for seg selv for å frigjøre tid og bli fleksibel. Ved å gjøre det blir en ikke begrenset av arbeidsgiver og jobben kan tilpasses familiesituasjonen – altså sys rundt ens behov. På en måte blir jobben sekundær med denne tankegangen.

      Lik

  12. MetteO
    14. februar 2012

    Jeg syns det er mye mer interessant hvorfor ikke fedre tar halvdelen av permisjonen, hvordan vi kan bedre opptjening til svangerskapspenger slik at begges inntektsgrunnlag kommer med og hvorfor i all verden ikke fedre går ned i deltid. Tankene dine her, Lammelåret, blir å diskutere bare en liten bit av det hele.

    I mitt hode er det slett ingen selvfølgelighet at mor skal ta hele støyten ved å få barn. Og menn som melder seg ut av omsorgskabalen underveis i samlivet stiller ikke opp etter skilsmissen. De sitter på avstand, sutrer over størrelsen på bidraget og hevder at de ikke får lov til å se ungene av mor.

    Hvis dere vil være hjemme, fint det. Gjør det. Men kom ikke og sutre den dagen dere sitter der nyskilte, uten en skikkelig inntekt, med det hele og fulle ansvar som aleneforsørgere og en mann som ikke gidder stille opp, med en 59,15% stilling som hverken er til å leve av eller dø av. Ikke sutre da. Du har valgt det selv.

    Lik

    • Lammelåret
      14. februar 2012

      MetteO

      Kvinner prioriterer barn høyere enn en yrkeskarriere, og man kan spørre seg hva som teller når alt kommer til alt: Pengene man har tjent eller tiden man fikk med barna sine. Omsorg for barn og oppfølging av dem beskytter mot ensomhet i eldre år, det skaper nettverk og trygghet. Å være tilstede i livet til barna er en investering. Men det er en risiko å bli hjemme med barn over mange år og bli forsørget av sin mann.

      Jeg tror de fleste tenker mest på seg og sitt og ikke så mye på likestilling i et større perspektiv, eller på hvilke signaler de sender ut (og dermed holdninger) ved de valgene de tar. Det er ofte ris til egen bak. At kvinner diskrimineres i arbeidslivet er de fleste enige i at er urettferdig, men å bidra til at det reduseres, det gjør få.

      Hva som er riktig å gjøre avhenger av hvilket perspektiv som brukes. Barn trenger tilstedeværende voksne og jeg tror det er best for barn at det ikke bare er mor som er den tilstedeværende. Man er ikke en god forelder bare fordi man er kvinne. Og barn trenger forbilder av begge kjønn.

      Jeg er helt enig i at det er viktig at foreldre blir vurdert som likeverdige. Det er ikke bra at det forventes at kvinner er mest hjemme. Foreldrepermisjonen er bare starten på denne skjevheten.

      Jeg har skrevet mange innlegg om tematikken, som dette:
      https://lammelaartanker.wordpress.com/2011/10/25/hva-er-det-med-norske-babymodre-far-krev-din-rett/

      bruk kategorien Likestilling og foreldrepermisjon så finner du mange flere innlegg med ulike vinklinger.

      Lik

  13. Omsorgsfull
    14. februar 2012

    Så var det dette med små barn i barnehagen når barselspermisjonen er over.Jeg mener så små barn i barnehagen er et gedigent sosialt eksperiment fordi barnehagen mangler kompetanse og for få ansatte i den minste småbarnsavdelinga.

    Som forskning viser og nå holder på å gjøre om utdanninga for barne/ungdoms arbeider og Førskolelærere som har det pedagogiske ansvaret i barnehagen for å kunne ta vare på den voksende andelen barn i barnehagen 1-2åringer.

    Statistisk har andelen økt så mye at barnehagen har kommet på etterskudd når det gjelder kompetansen som kreves for at de aller minste skal ha en trygg hverdag i barnehagen å føle den trygghet/omsorg i de store basebarnehagene.

    Hilsen en som ville prioritert å vært hjemme med barnet i minst 2år før jeg sendte poden i barnehagen så får jeg heller ofre et litt mindre ordforåd fra barnet mitt fordi barn får bedre å flere ord i språket ved å gå i barnehagen å det «ofrer» jeg gjerne for å kunne levere fra meg et trygt barn i barnehagen med en solid ballast hjemmefra enn å starte så alt for tidlig i barnehagen.

    Lik

  14. Viktig tema! Jeg har nå fått barn nr 2 (8mnd nå), og har byttet jobb. Det er en 60% stilling med fleksitid. Så jobben tilpasses familielivet, ikke omvendt. Men jeg må si at jeg er imponert over alle mødre som ikke har fleksitid, men alikevel får hverdagen til å gå opp! Og jeg er like imponert over dem som velger å være fulltidsmødre til barna er 2 eller 3! I dag skal det mot (og selfølgelig økonomi) til for å velge det.

    Jeg tror jeg må følge bloggen din videre jeg.. 🙂

    Lik

  15. Irene Brenna (@IreneBrenna)
    14. februar 2012

    Flott at du tar opp dette. Mange tenker som deg, men få sier noe… fordi vi ‘liksom’ har likestilling, fordi forholdene ‘liksom’ er lagt tilrette for at mor skal kunne kombinere barn og jobb – men, som du påpeker, er realiteten en helt annen…

    Kvinner jages i dag i større grad av penger og økt fokus på selvrealisering. Vi har jo ‘likestilling’! Samtidig har vi sprikende og forskning som forteller oss hva som er til det beste for våre barn. Men, lytter man til morsinstinktene, så ligger overhodet ikke forholdene til rette for at mor skal kunne kombinere karriere og barn…

    Jeg lurer virkelig på hva slags kynisk samfunn vi ønsker å lage… Skal vi helt slutte å stille verdispørsmål? Utvikle oss til humanoids? Skal barn bare være et statussymbol?

    Lik

  16. Tilbaketråkk: Vi har ikke tid til barn « Lammelårtanker

  17. Tilbaketråkk: Jeg valgte morsrollen og hadde et høystatussvangerskap | Lammelårtanker

  18. Tilbaketråkk: Dårlig samvittighet for å ikke følge opp forestillingen om den gode mor er noe vi må forholde oss til | Lammelårtanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: