Tiltak som forebygger fedmeutvikling og som gir et sunnere liv

Stadig flere barn og ungdom sliter med vekten, et symptom på den generelle vektutviklingen i Norge. Tall fra Folkehelseinstituttet (fhi) viser at 17-22 % av 8-9 åringer er overvektige eller fete og blant 15-åringer er tallet 13-14 %. Det er et problem.

Jeg er opptatt av hva slags fokus dette får, det er viktig å snakke om det. Det er også viktig å forhindre at folk som sliter med vekten eller forholdet mellom mat og følelser føler seg latterliggjort, krenket og at de blir utsatt for «bare»-råd. I prinsippet er det bare å spise mindre og bevege seg mer, men i praksis er det ikke enkelt for mange. Det må vi respektere.

Det er foreldres ansvar hva slags liv og hvilken selvtillit barnet får, men vi lever ikke i isolerte bobler, vi forholder oss alltid til andre og påvirkes naturlig nok av dem. Det gjør at fedmeutvikling er et felles ansvar.

Mine råd for å begrense forekomsten av overvekt er:

• Begrense skjermtiden
• Ikke kjøre barna til skolen (dersom barnet ikke kan gå hele veien, kan du kjøre et stykke og la ungen gå den siste biten)
• Bestemme at barnet skal delta på organisert aktivitet en gang i uken
• Ikke ha fri tilgang på godteri, brus, saft, kjeks, chips, is mm
• Kun handle inn usunne matvarer til anledninger som lørdagskvelden, noen klarer ikke holde seg unna godt dersom det finnes i huset
• Begrense hvor mye pålegg man tar på brødskiven og hvor mye ost det er på pizzaen
• Beregne porsjoner når man lager middag slik at det er nok mat og ikke mer
• Drikke vann
• La barnet spise til det er mett og ikke presse det til å spise opp alt (ved å gjøre det lærer barnet å kjenne metthetsfølelsen)
• Regulere hvor mye mat barnet får, men husk at unger trenger mer mat i perioder med høyt aktivitetsnivå og i vokseperioder
• Dersom du har et barn med god appetitt kan du gi det et glass vann før måltidene, ha større mengder grønnsaker enn kjøtt og poteter/pasta/ris
• Bruk fullkornsprodukter, det metter raskere og varer lenger
• Ikke bruke mat som belønning, bruk heller samvær og gjør ting
• Ikke la mat være en forutsetning for sosialt samvær: Det blir ikke koselig fordi man spiser sammen, men fordi man er sammen
• Lær å lage mat. Med bevissthet rundt hva vi spiser blir vi mer smaksfølsomme og setter mer pris på maten
• Når barnet har besøk med hjem skal ikke det være en høytidsstund, men helt vanlig hverdag. Mat og drikke som hører hjemme på fest skal ikke dras inn i hverdagen
• Skriv handleliste og handle en gang i uken og aldri når du er sulten. Det øker bevisstheten rundt hva du spiser, mengden og gir deg bedre tid, som f.eks kan brukes til å lage mat sammen med barnet. Du forhindrer å kjøpe noe som frister i minuttet, som en sjokoladebar
• Ikke ha dårlig samvittighet for det du har spist. Spist er spist og livet går videre
• Øk kunnskapsnivået, lær deg hvilke næringsstoffer kroppen trenger og hvilke matvarer som gir det
• Ha samme kosthold til hele familien. Det øker fellesskapsfølelsen og gjør at ingen føler at det er noe galt med seg
• Ikke slank deg. Ved å slanke deg signaliserer du at kropp er noe man ikke skal være fornøyd med og at kroppens ytre er viktigere enn hvordan den fungerer, du forteller at du ikke er bra nok som du er
• Lag regler for hva som kan spises når barnet kommer hjem fra skolen og er alene hjemme
• Sørg for 4 hovedmåltider hver dag, ikke juks! Flere måltider hver dag bedrer forbrenningen og du unngår topper og bunner i energinivå, du unngår også humørsvingninger
• Oppfordre til å spise grønnsaker, f.eks ved å ha oppskjærte grønnsaker i et glass lett tilgjengelig. Grønnsaker inneholder mindre sukker enn frukt
• Jo mer vi spiser til hvert måltid jo mer tror vi det er nødvendig å spise, men kanskje er det ikke nødvendig med fullt så mye mat?
• Skift ut salamien med skinke og bruk syltetøy, brunost og nugatti som pålegg i helgene
• Legg opp til aktiviteter i helger og ferier, delta selv
• La pannekaker være helgemat og reduser sukkermengden i kaker og vafler

Her har jeg vist en rekke tiltak som kan bidra til sunnere kropper. I mange familier er det ikke mye som skal til for å bedre familiehelsen, heldigvis. I tillegg kan man presse på politikerne i sin kommune, for eksempel gjennom foreldreutvalget, for å gjennomføre disse tiltakene:

• Gang- og sykkelstier
• Oppkjøring av skiløyper
• Bedre kosttilbudet i barnehager og på sfo
• Utstyrsbu, dvs et lager med skiutstyr, sykler og annet utstyr som er nødvendig for å kunne delta i fysisk aktivitet og organisert idrett
• Se nærmere på innholdet i gymtimene: Er det godt nok? Ledes gymtimene av faglærere?
• Lysløyper
• Innbydende nærmiljø
• Felles aktivitetsdager som er lek- og trivselsfokusert slik at de favner flest mulig
• Matinspirasjonskurs som også tar for seg grunnleggende ernæringslære og hvordan begrense utgifter til mat
• Ernæringslære og matlaging fra grunnskolen, her må barna lære å lage mat fra grunnen
• Vedlikehold av idrettshaller, skateramper og andre områder som innbyr til fysisk aktivitet
• Ikke ta inn brusautomater i skolen, heller ikke sjokoladeautomater ol
• Gi tilskudd til idrettslag slik at medlemsprisene kan holdes lave og dermed tilgjengelige for alle

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →