Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Uvelkomne liv?

Langstrakt og tynn ser hun stadig ned på andre mennesker, ønsker de var høyere, ønsker de var som henne. Eller at hun var som dem? Hun har redusert seg selv til å bare være det andre vil hun skal. Redd for å være for mye, redd for at noen skal tro hun er gutt og ikke pike, redd for å bli sett.

Varsomt stryker hun hånden over magen, tenk om det er en jente der inne? Tanken skremmer henne, en kopi av seg selv skaper usikkerhet. Forventninger om hva hun skal være, hvordan hun skal være, sitter hardt i. Å skille hva som er hennes eget og hva som tilhører andre, har hun problemer med. Hvordan skal hun klare å gi sin datter det hun ikke har klart å gi seg selv?

Om et par uker skal hun på ultralyd og se det lille mennesket som vokser inni henne. Om et par uker kan hun bli stilt overfor et valg hun ikke vil ta. Hva om det er et barn med “avvik”, et barn som samfunnet ikke vil ha? Hva om hun er en av dem som sørger for at det fremdeles finnes mennesker med Downs syndrom her i landet?

Byrden ligger på hennes skuldre, det hun velger, hvis hun må velge, er et valg alle vil mene noe om. En søt liten jente er ikke bare en søt liten jente hvis hun har en synlig annerledeshet. Da er det den som blir sett, først og fremst.

Hånda over magen går langsomt, som tankene er trege. En anstrengthet i pannen, et innadvendt blikk.

Hva slags ansvar legger vi på våre unge? Hva slags fordommer og “kunnskap” forsøker vi å manipulere dem med? Å velge når føringene på hva som er rett er sterke, gjør valg vanskelig om ikke umulig. Foreldre som får sine drømmer knust på ultralyd, skal sortere og håndtere følelser samtidig som de skal tenke rasjonelt og langt fram. Mye på en gang.

I hvilken retning hjelper det når vi hører om foreldre som hele tiden kjemper for at barna deres skal få rettigheter de har krav på? Når det offentlige helsevesen ikke er samkjørt og politikerne roper om tidlig ultralyd uten å tilby kunnskap slik at abort synes som eneste mulighet? 

****

Dette er et innlegg fra april 2011 republisert som realistisk eksempel på debatten om tidlig ultralyd og unge jenters faktiske valg.

Les Respekten for kvinner av Jens Saugstad og Å være fri av Marte Wexelsen Goksøyr

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

9 comments on “Uvelkomne liv?

  1. mormor
    28. februar 2012

    Det er alltid en redsel for det som ikke er «innenfor normalen» ser det ut til. Og normalen krymper.
    Ved våre handlinger og fordommer endrer vi samfunnet.
    Mennesker går fra å være medmennesker til «nyttepersoner».
    Dessverre.
    Ha en fin dag 🙂

    Liker

  2. Myrsnipa
    28. februar 2012

    Et godt og viktig innlegg; takk!

    Kronikken til Marte Wexelsen Goksøyr er noe av det viktigste jeg har lest så langt i 2012.

    Liker

  3. Lammelåret
    28. februar 2012

    mormor

    Med tanke på snevre rammer for normalitet og med det hva vi aksepterer, så vil jeg gjerne at du legger inn lenke til innlegget ditt om en diagnose for alt. Synes det passer godt inn her. Det skal lite til før vi faller utenfor og derfor blir dømt og noen ganger behandlet nedlatende.

    Myrsnipa

    Marte er knalltøff!

    Liker

  4. gamle ugle
    28. februar 2012

    Dette er et av de temaene som får det til å verke i kroppen min. Jeg klarer nesten ikke formulere meg. Jeg så Marte på TV, hun er et flott menneske. Det mener jeg sier alt. Jeg kjenner mange flotte mennesker som slett ikke er 100% A4. Hvem av oss er vel egentlig det?

    Jeg har av og til sett i nettdebatter om tidlig ultralyd, at økonomikortet trekkes frem. Noen, jeg vet ikke hvem de er, mener du har plikt til å ta abort hvis du får påvist alvorlige tilstander hos fosteret ved ultralyd, selv om det er forenlig med liv. Unntaket er hvis du selv har økonomi til å sørge for alt det ekstra dette mennesket – jeg gjentar: dette menneske – vil koste fellesskapet!!

    Jeg blir stum av dette, og ganske sint, kjenner jeg. Håper bloggen tåler dette, det er godt ment.

    Liker

  5. mormor
    29. februar 2012

    http://www.starbear.no/mormor/2012/02/13/hva-skal-sykliggjores-neste-gang/
    Legger den her, så kan du plassere den de du vil
    Ha en fin kveld 🙂

    Liker

  6. msjackson
    29. februar 2012

    Dette er så utrolig vanskelig tema. Jeg har selv en søster med downs som klarer seg veldig bra og som er en utrolig gledesspreder og god jente full av ressurser. Med ressurssterke foreldre som har maktet å finne hjelp de rette stedene er hun nok en av de heldige som har fått god støtte og som nå klarer seg bra med kjæreste og et godt liv.
    Den kjærligheten hun viser er unik og uerstattelig og ingen kan stråle slik som hun kan.

    Det må være rom for annerledeshet. Verden vil bli et ufattelig fattig og trist sted uten. Verdien i dette ligger i annerledesheten. Vi trenger den til å utfordre oss. Å måle menneskets verdi som en «nytteperson» som nevnt over, er så snevert som det kan bli i vår materalistiske verden. Hvor ble det av det tenkende mennesket?

    Samtidig er jeg selvfølgelig FOR kvinners rettighet til å bestemme over egen kropp. Som jeg begynte; dette er utrolig vanskelig å ta stilling til. Jeg dras i alle retninger når jeg tenker på det. Ville bare dele noen tanker…

    Liker

  7. Tilbaketråkk: Senabort: En privatsak eller et samfunnsansvar? « Lammelårtanker

  8. Tilbaketråkk: “Bare det er friskt” « Lammelårtanker

  9. Tilbaketråkk: .. men kroppen er ikke min egen.. | Lammelårtanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggere like this: