Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

De fattige kan takke seg selv

Tanken på at noen barn faller utenfor det sosiale fellesskapet er noe som stadig vender tilbake til meg. Det er selve symbolet på voksnes verdier.

I mange tilfeller skyldes dette penger, for selv om det ikke koster å veksle ord, handler ofte samtaletemaene om det som innebærer pengebruk. Hva sier man når dem man ønsker å være en del av går på kino og en selv aldri har råd?

Vi liker ikke å snakke om det så vi unngår det helst, for det kjennes mye bedre når fattigdom ikke handler om oss selv eller om dem vi er nær. Det er så mye bedre det som rammer andre og som vi litt overbærende kan sukke over og tenke at de nok har seg selv å takke, for det er sikkert noe feil med prioriteringene. Det kjennes bra med en slik avstand, for da slipper vi å ta innover oss at det like gjerne kunne vært oss. Personlig økonomi kan planlegges, men ikke alle har de samme forutsetningene for å kunne gjøre det og noen er enkelt og greit uheldige.

Å være fattig, eller å ha dårlig råd, medfører gjerne skam. Denne skammen kan vi alle bidra til å redusere, hvis vi orker å ta innover oss vårt eget forbruk og valg. Ved å dyrke materialistiske verdier sender vi signaler om at det er viktig og nødvendig for å henge med, eventuelt markerer vi at vi er noe mer og bedre enn andre. Ved å begrense innkjøp av det nyeste demper vi det materialistiske fokuset og lar andre ting komme i forgrunnen.

Å være fattig, eller ha svært trang økonomi, gir økt risiko for helsebelastninger. Bekymringer over tid påvirker og preger familien. Når «nei» er svaret oftere enn «ja» gjør det noe med hvordan behov uttrykkes, for et nei til kino er også et nei til samvær og fellesskap med venner.

Av disse grunnene kjenner jeg at smilet kommer fram igjen når jeg leser om Opplevelseskortet som gir barn og ungdom anledningen til å delta på arrangementer som vanligvis er utelukket. Det bidrar til å redusere annerledesheten litt. Opplevelseskortet er resultatet av et samarbeid mellom private, NAV og kommunen. Enn så lenge er kortet innført i Ålesund, Kristiansund, Molde, Arendal og på Nøtterøy. Om du synes dette hørtes lurt ut og ikke bor på et av disse stedene oppfordrer jeg deg til å jobbe for at også din kommune skal starte dette opplegget.

Blant det vi kan gjøre for å redusere stigmatiseringen av familier og enkeltpersoner med trang økonomi er å tenke over hvordan vi snakker om penger og ting; hvilken plass får det i verdihierakiet vårt? Vi kan tenke over hva vi bruker fritiden vår på: Spiller vi dyre spill og sitter ved hver vår skjerm eller bruker vi tiden sammen med noe som koster lite i bruk og innkjøp? Trakter vi etter merkeklær og så mange klær og skopar at vi ikke får brukt alle? Drar vi på ferie til syden flere ganger i året eller nøyer vi oss med korte reisemål og begrenser hyppigheten?

Hverdagen er travel for de fleste og spørsmål blir knapt stilt, med mindre de har praktisk betydning. Ved å ikke sette av noe tid til bevisstgjøring og refleksjon, blir valgene tatt uten bevissthet og tiden blir fylt med higen etter nye materialistiske kapringer. Tenk så mye tid som brukes på å skaffe ting som ellers kunne vært brukt til å være sammen uten utgifter?

Jeg tenker at vi alle har et ansvar og at vi har mulighet til å påvirke og forme hvilke verdier som barna våre lever etter og adopterer fra oss. Det gir utslag i hvordan barn fra lavinntektsfamilier opplever å komme til oss og være sammen med våre barn. Det påvirker om de føler seg som en del av eller om føler seg ekskludert og tilsidesatt.

Vi velger ikke bare på egne vegne.

*******

Artikkel fra Redd Barna: Barnefattigdom

Dette er en oppfølging av Fattig førjulstid 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

27 comments on “De fattige kan takke seg selv

  1. Bustenellik
    1. mars 2012

    Det er et viktig tema du tar opp her. Et tema vi som nybakte foreldre har brukt mye tid på å diskutere, for hvilke verdier ønsker vi å gi våre barn? Vi ønsker å ikke å ha barn som fokuserer på det materialistiske. Vi vil f.eks at barna våre skal kunne ha en pakkekalender til jul og sette pris på det; bli glad for hver enkelt gave, selv om det «bare» er et viskelær eller en opplevelse som at «i dag skal vi bake pepperkaker». Vi ønsker ikke en overflod som gjør dem utakknemlige. Vi innser imidlertid at vi som foreldre ikke alene kan sette grensene, for vi må faktisk også ta hensyn til barnets sosiale inkludering. Noen ganger er man kanskje nødt til å gå på akkord med egne grenser, for at barnet ikke skal havne utenfor. Dette spesielt med tanke på moteting, slik som Hello Kitty og hva det nå er alt sammen. Jeg håper og tror at dette med materiell overflod er en trend som er i ferd med og snu. Det settes stadig mer fokus på temaet, og forhåpentligvis er det mange som tar det innover seg. Ikke minst handler det om, som du påpeker, og ha et inkluderende fellesskap. Når det gjelder om de fattige kan skylde seg selv eller ikke, tror jeg dette er individuelt. Uansett er det ikke barnas skyld, selv omd et gjerne er dem det går mest utover rent sosialt, at foreldrene er fattige.

    Lik

    • Lammelåret
      1. mars 2012

      Bustenellik, du er jammen meg rask til å skrive!

      Jeg har erfart at prinsipper er gode å ha og en slags beskyttelse mot å hive seg med på ting-karusellen. Det er lett å bare kjøpe en ting til, men det kan gi andre problemer. Dilemmaet oppstår når folk rundt oss kjøper mer og mer og ens eget barn risikerer å bli stående utenfor fordi det ikke har tilgang på mange av de samme tingene. Da blir en tvunget med oppover i den materialistiske stigen, for hvis det er tingene som er ja eller nei i porten til det sosiale fellesskapet skal en være sterk for å stå imot og være trendsetter den andre veien.

      Dette er en stor utfordring. Og noe av det vi kan gjøre, foruten det nevnte i innlegget, er f.eks å holde bursdagsgavebeløpet lavt. Og pushe på politikerne for å holde utstyrslager (for sportsutstyr som leies gratis ut) og lave medlemsavgifter i sportshaller mm.

      Takk for gode innspill!

      Lik

  2. Tilbaketråkk: Fattig førjulstid « Lammelårtanker

  3. sotengelen
    1. mars 2012

    Helt klart et viktig tema. Det er mange som sliter med å passe inn på mange forskjellige måter.

    Jeg var en av disse fattige barna selv. Med bare en lavtlønnet mor som forsørger så var det ikke så mye penger i omløp. Husker det var vanskelig til tider å ikke kunne følge med når det kom til klær, sko osv. Ellers var vel noe av det jeg la mest merke til det at jeg ikke kunne være med på skoletur. De fleste turer krevde en egenandel fra foreldrene, for ikke å snakke om det som kom til av lommepenger og ev. leie av utstyr på turer som krevde dette. En mister en del av gruppefølelsen når en ikke er med på slikt.

    Jeg klarte ikke produsere noe mer fornuftig her jeg. Det er sent. Godt innlegg som vanlig.

    Lik

    • Lammelåret
      2. mars 2012

      I tilfeller som skoletur er det kjempeviktig at det blir satt en øvre beløpsgrense for hvor mange penger barna kan ha med, men denne er likevel for høy i en del tilfeller. Tror du ikke det er slik at skolen kompenserer for det, slik det er i dag? (slik burde det være!!)

      Lik

      • sotengelen
        2. mars 2012

        Det varierer nok veldig, men i mange tilfeller så er det foreldrene som har råd som gjør dette vanskelig. De vil ikke at deres barns opplevelse og «gøy» skal begrenses av at andre ikke har råd. Det vil si at de gjerne foreslår lengre turer, flere overnattinger og dyrere reisemetoder enn det som er nødvendig.

        For de som virkelig er fattige og som sliter med å få ting til å gå rundt i hverdagen så er kostnaden til slike ting for stor uansett hvor liten egenandelen er.

        Det ble til at en sa en var syk, eller at en skulle noe annet.

        Lik

        • Lammelåret
          2. mars 2012

          Jeg blir så provosert av sånt! Forsøker å motvirke tendensen ved å si ifra når slike temaer kommer opp og et lite bidrag er det også å skrive bloggposter som denne.

          Lik

          • sotengelen
            2. mars 2012

            Fortsett å skrive – du gjør det godt.😀

            Det vanskelige er nok det å se det når en står oppi det.

            Selv voksne sliter jo med dette. Gode venner som mumler lavt om at en er opptatt eller ikke kan «den dagen». Når en tenker seg om så kan det godt være det er de samme som hver gang er opptatt eller ikke kan. De samme som aldri reiser på ferie osv. Jeg har etterhvert innsett at noen av mine nære bekjente sliter med å få ting til å gå rundt, men de har ikke delt det med alle.

            Det er en skam i dette som en må få bort.

            Lik

  4. Myrsnipa
    2. mars 2012

    Godt og viktig innlegg igjen🙂
    Det er godt-vondt å lese disse viktige innleggene dine og jeg tar meg selv i å sende link rundt til mennesker jeg også mener burde lese deg.

    Takk for ettertanke i fredagen🙂

    Lik

    • Lammelåret
      2. mars 2012

      Tusen takk for at du sprer innleggene mine! Det blir jeg glad av!

      Lik

  5. mormor
    2. mars 2012

    Siden samfunnet er materialistisk fra topp til bunn (jfr kostnader som knyttes til alt) er det slett ikke rart ar racet for å ha det nyeste, dyrest, flotteste og å kunne henge med på karusellen preger hverdagen for mange.
    Det er sjelden at de fattige kan takke seg selv, sykdom koster tid, penger og krefter, for eksempel. Så om en voksen i familien er syk over tid, blir inntektene for den samlede familie redusert.
    Men du skriver noe viktig: Se på de tingene som ikke koster så mange penger eller ingen i det hele tatt. Da må vi voksne være vårt ansvar bevisst. Det vi kan gjøre i hverdagen vår er å IKKE jage etter det nyeste nye for vår egen del og gjerne bruke det vi har, selv om det ikke er up to date og slikt.
    Mormortanker. i dag
    Ha en fin fredag🙂

    Lik

  6. sukkerspinnet
    2. mars 2012

    Bra og viktig innlegg!
    Og man kunne ikke være med i gjengen på samme måte når man ikke kunne reise på dyre snowboardturer (utstyr, buss, skikort…), gå på kino hver uke, hadde vært på dyre ferier man kunne fortelle om, hadde de riktige klærne osv.

    Når man er på en sosial sammenheng som barn/tenåring og får kommentarer som «herregud, skoene mine koster mer enn alt du har på deg, bare hold kjeft» så blir man på en måte satt bakerst i en krok.

    Jeg fikk være med på alle klasseturer, men i ettertid ser jeg at det gikk på bekostning av mye annet hjemme. Og fra jeg var 16, jobbet jeg og kjøpte alle klær/kinobilletter osv selv. (Akkurat det hadde jeg faktisk ikke vondt av!)

    Opplevelseskortet er en kjempeidé! Dessuten burde det vært strengere regler rundt klasseturer og sånne ting.

    Huff, nå skal jeg ikke skrive en hel avhandling her på kommentarfeltet ditt. Håper det er ok om jeg låner dette temaet og skriver et eget innlegg om det om ikke så altfor lenge.

    Lik

    • Lammelåret
      4. mars 2012

      Du er inne på noe viktig når du sier at du måtte jobbe for goder andre tok som selvfølgelig å få hjemme. Akkurat på det punktet tror jeg mange som er vant med å få uten å bli stilt krav til kommer til å slite når de blir voksne. Kanskje alle som sliter med gjeld som 20-åring pga forbrukslån har fått for mye for enkelt gjennom oppveksten?

      Du har da ikke skrevet for mye her, det er flott at du legger igjen en kommentar! Takk for at du lenker til meg i ditt innlegg!

      Lik

  7. Tilbaketråkk: Favorittfredag #17 | Sukkerspinneriet

  8. Ege Denne
    3. mars 2012

    Hadde det kortet funnes da jeg var barn… Min barndom var også fattig. Mat var det viktigste. Ellers ble det mye arveklær, og aktiviteter, måtte vi finne på selv. Klasseturer og sånt, var uaktuelt. Ferie var å være hjemme fra skolen og hjelpe naboer.

    Lik

    • Lammelåret
      4. mars 2012

      Gjorde det at du skilte deg ut og opplevde det som ubehagelig?

      Lik

  9. Fjellcoachen
    5. mars 2012

    Viktig tema du tar opp. Fattigdom har mange ansikter, og gir ulike erfaringer. Lå nok litt under midt på treet da ungene vokste opp, penger til mat og klær og noen ganger litt ekstra. Jeg hjalp dem å skaffe ekstrajobb fra de var ca 13 og det berget nok ungdomstida. Bunadene til konfirmasjon var spleiselag fra hele familien, og da på bekostning av pengegaver på dagen. Jeg husker enda en kommentar fra 18 åringen ang sertifikat: «Det er helt greit at de andre i klassa får lappen mens jeg må betale min selv, men det som ikke er greit, er at de tar det som en selvfølge..» Og det er nettopp det…

    Lik

    • Lammelåret
      5. mars 2012

      Jeg tror ikke vi har tid til å streve lenger, alt skal helst komme med det samme, eller litt før. Det har nok en sammenheng med økningen i luksusfelle-tilfellene og høy forbruksgjeld. Ganske trist utvikling.

      Tenker du ble stolt da du hørte kommentaren til 18-åringen! Det ville jeg blitt.

      Lik

      • Jeg ble varm i hjertet av kommentaren selv. Det er altså håp!!!

        Ellers er jeg enig i at vi ikke har tid til å streve lenger – alt skal helst komme med en gang! Så sant. Vi har ikke tid til å streve lenger! Alt skal komme nå, og egentlig HELST i går…. Får helt… ja nei, det er ikke bra.

        Det er en forferdelig utvikling. Heldigvis kan vi gjøre noe med det- vi kan gi barna/niesene/nevøene/nabobarna verdiene vi fremdeles husker.

        Lik

  10. Tilbaketråkk: Bortskjemte unger blir gjeldsslaver « Lammelårtanker

  11. Tilbaketråkk: Flaut å arve klær eller trendy og miljøvennlig? « Lammelårtanker

  12. Tilbaketråkk: Få telt av NAV! « Lammelårtanker

  13. Tilbaketråkk: Fra svømmeopplæring til plasking med tærne « Lammelårtanker

  14. Tilbaketråkk: Forebygger du ekstremisme? | Lammelårtanker

  15. Tilbaketråkk: Inkludering i praksis: La dem seile sin egen sjø | Lamme Tanker

  16. Tilbaketråkk: Rufsete protest mot fattigdom | Lamme Tanker

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: