Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Vi har ikke tid til barn

Hvorfor får vi barn dersom vi ikke har tenkt å være sammen med DEM?

Forteller du at du ønsker å være hjemme med barnet ditt utover din tilmålte kvote foreldrepermisjon blir du møtt med skeptiske blikk og fortalt skrekkscener om alle konsekvensene det kan få. Velger du å være hjemme mer enn du må gir du kvinner og kommende mødre dårlig rykte i arbeidslivet. Hvem vil vel ansette ustabil arbeidskraft?!

I andre miljøer er tonen motsatt, der blir du uglesett og må forsvare deg dersom du er så dum at du går ut i jobb istedenfor å være sammen med barnet ditt. Hvorfor fikk du barn, egentlig?

Særlig førstegangsmødre blir utsatt for et stort press, fedre er ennå unntatt fra dette presset. Når du blir mor skal du utsette, eller utslette, alle dine private behov, du skal vri alle interessene dine bort fra samfunnsspørsmål og mot smokk, bleier og varmeutslett. Gjør du ikke det er det antakelig noe galt med deg.

Ikke alle er urmødre, som føder før lunsj og ammer som et veldrevent meieri før middag og har åpen dør og nystekte rundstykker med brunost til kvelds. Det går ikke like enkelt for alle. Hvor stor kunnskap og aksept er det for det? Samfunnet vårt er effektivt, det er ikke rom for halvtfungerende mennesker eller tidkrevende fødselsdepresjoner og overgangsproblemer som ikke løser seg innen barseltiden er over. Samfunnet har ikke plass til foreldre med babyer med kolikk, trass og søvnproblemer. Vi har bare plass til urmødre som er hjemme for egen regning eller effektive bymødre som stiller i tightsen og våkent blikk på barseltrening før dagene blir til en uke.

Jeg blir provosert og skremt når jeg leser artikkelen «Mamma, ikke trene nå..», om Kari Flottorp Lingsom som trener 15 timer i uken og kaller det å ta igjen det tapte fra uken som gikk når hun

 – Mens jeg svømmer programmet mitt, koser guttene seg i varmebassenget. Så tar jeg med Magnus på Sats og plasserer ham på barneparkeringen mens jeg løper i 75 minutter. Etterpå er det hjem til Kristian som forbereder seg til kamp på kvelden.

– Søndager får vi også mye tid sammen. Når jeg er tilbake fra en tre timers langtur ved 13-tiden, har vi hele resten av dagen å bruke sammen, forteller Kari Flottorp Lingsom.

Er dette tidsbruk på barnets premisser? Jeg vil si at selvrealiseringen er gått vel langt når barnet blir en del av kulissene, en slags bakgrunnsstøy, for dette er ikke snakk om hva man , dette er snakk om hva man velger. Og når man velger noe inn, velger man samtidig noe ut.

Det passer ikke for alle å gå hjemme, det respekterer jeg. Noen trenger jobben, ikke bare for å forsørge seg og sine, men fordi jobben gir mye mer enn inntekt. Det betyr ikke at de er dårlige foreldre, eller ikke er like glad i ungene sine som hjemmeværende foreldre, det betyr bare at de er annerledes. For noen fungerer en kombinasjon av hjemmeværende tilværelse og tid på jobb utmerket og da er det det de skal gjøre. For dem som trenger noe mer enn spedbarnet må det være flott å kunne ta mer utdannelse, gå på kurs, oppdatere seg på fagfeltet, mammablogge, engasjere seg i samfunnsdebattens mange sider, eller skrive bok, som Lysbakken har gjort.

Det er godt det finnes alternativer, men jeg blir litt bekymret når jeg leser at man kan satse på lederkarrieren samtidig som man har foreldrepermisjon. Jeg blir bekymret fordi det er i organiserte former. Fordi frivilligheten forsvinner.

LEAP er et ledelsesprogram med felles samling før termin og som avsluttes når deltakeren er tilbake i jobb. Underveis er det åtte samtaler med coach. Noe av meningen er at man skal kunne overføre kunnskap fra et område (som mødre) til et annet område (som ledere), men er det ikke flere ulikheter enn likheter mellom disse? Kurset er frivillig, men jeg spør meg hvor frivillig det faktisk er dersom dette er noe som tilbys ved din arbeidsplass og presset på å prestere allerede er merkbart tilstede? Jeg spør meg også hvor mye plass det er til babyen når oppmerksomheten skal ledes inn i strukturerte samtaler med tanke på videre karrière. Å ha baby er ikke som å ha hund, noe du vier oppmerksomhet når det passer deg, det er noe mye mer. Og du vet ikke akkurat hva det å være forelder innebærer og gjør med deg før du er blitt det selv. Det tar mer tid og krefter enn tiden du bruker på mating, bleieskift og klesvask, det er noe mer.

Skal vi like gjerne sette det ut på anbud slik at vi slipper alt strevet? Eller skal vi fortsatt kunne bruke all tiden på den lille nyankomne i hormonrus og søvnmangel-svimmel forelskelse?

*******

Les også: Å bygge jobben rundt familielivet – en ny trend?, Ane Hagen: Det er du som bestemmer hvor mye tid du vil ha med barna dine og Myrsnipas innlegg om foreldre og yrkesvalg

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

18 comments on “Vi har ikke tid til barn

  1. mormor
    9. mars 2012

    Nei, det har vi ikke, sier noen, men vi må jo ha…. For hvordan skal verden rundt oss oppfatte oss, ellers?
    Klart du skal ha barn, barm og ferdigheter, barn ingen hindring. Hindring?
    Barn krever tid, trenger foreldre og er en fortsettelse

    Lik

  2. Myrsnipa
    9. mars 2012

    Et godt innlegg som jeg håper mange tar seg tid til å lese. Jeg er så enig, så enig i at man må kunne velge den veien som passer en selv og ens liv best, forhåpentligvis uten å få for mye utenomskapt dårlig samvittighet. Og, ja, barn er noe du har valgt å få og de skal ha fullt fokus, men jeg tror likevel at man kan ha fullt fokus uten å utslette seg selv helt. Dog skal jeg ta meg litt i akt når jeg er på dette temaet all den tid jeg faktisk ikke har barn selv ennå, og godt gjort er tross alt bedre enn godt sagt!

    Lik

  3. Ane
    9. mars 2012

    Jeg applauderer, tar av meg hatten og neier og bukker på en gang! Det er vanskelig å skrive innlegg om barn og tid. Noen føler seg trokket på uansett, og ofte vinkles det tilbake til barnehage eller ikke barnehage debatten.

    Her får du frem det vesentlige på en god og konstruktiv måte. Du gir leseren mulighet til å reflektere mens hun/han leser og kanksje tenke litt over om deres barn blir oppdratt som barn, eller hunder.

    Takk! Dette var en fantastisk start på helgen! 😀

    Lik

  4. mammaen i eksil
    9. mars 2012

    Tiden med små barn går så utrolig fort, før man vet ordet av det går de på universitetet, derfor storkoser jeg meg hjemme med lillebror, og det selv om samfunnet her i gode gamle Norge ser skjevt på det. I spania og England feks, er det mye mere akseptert at mammaen jobber deltid eller er housewife 🙂 Men selvsagt forstår jeg jo at må man så må man, man kan jo ikke gå konkurs bare fordi man skal være hjemme. Men blir provosert jeg også av den artikkelen, kanskje fordi jeg selv er mamma på lillemanns premisser, men det trenger jo ikke bety at jeg aldri tenker på meg selv 🙂

    Lik

  5. Siri
    9. mars 2012

    Vi er forskjellige og man skal respektere andres valg. Men dette er for meg en helt fjern måte å leve på, enda mer at man skal ha barn oppi det hele. Det høres ut for meg som om de egentlig ikke har tid… men jeg bor ikke der, så hva vet jeg egentlig?
    Jeg vet bare at å tro at livet ikke skal forandre seg seg når man får barn, så har man bomma på minst et par ting. Om man setter barna først vel og merke.

    Lik

  6. Lammelåret
    9. mars 2012

    Del gjerne innlegget med alle dere kjenner!
    Jeg synes ikke det er nødvendig å ha egne barn for å kunne mene noe om temaet. Jeg trenger hjelp til å nå ut til flere.

    Det kan virke som om det er et poeng for noen å ikke skulle senke kravene og forventningene til hva sitt eget liv skal inneholde etter barna kommer. Det er liksom et eget poeng at barn ikke skal være noen hindring. På den andre siden er det noen som nærmest sletter seg selv ut, barna får alt.

    Jeg kom over en god bloggpost om barn og voksnes materialisme som substitutt for tiden vi ikke bruker sammen med dem, les denne:
    http://anno1920.blogg.no/1331191843_barn_og_tid.html#comment

    Det kan være skummelt å gå i seg selv, og vi må passe på å ikke gå så mye i oss selv at vi ikke ser det som er på utsiden av oss. Det er så mange balanseganger som kan være problematiske å finne.

    Lik

  7. Liv-Inger
    9. mars 2012

    Veldig godt innlegg! Liker at du ikke ser sorthvitt på problemstillingen, men konkluderer med og ikke minst respekterer at vi mennesker er ulikt skrudd sammen og at det som passer for noen ikke nødvendigvis passer for alle. For noen er det å foretrekke å være hjemme utover ordinær permisjon. Andre syns det er topp å komme seg ut i jobb igjen, uten at det betyr at de er dårlige foreldre.

    Den artikkelen fra DN ble samtaleemne rundt kaffebordet på jobb. Rystende! De sitatene du trekker frem er bare sjokkerende. Og ikke minst, det gjorde ondt å lese om barnet som sier «mamma, ikke trene nå». Når selvrealisering blir så viktig som for denne familien (for også far var jo veldig opptatt av å trene, trening/kamp fire kvelder i uka) lurer også jeg på hvorfor man velger å få barn.

    Lik

  8. Kristine
    9. mars 2012

    Applaus til deg! Dette var flott å lese! Og selvfølgelig vil jeg dele det med andre! 🙂

    Lik

  9. Lammelåret
    9. mars 2012

    Takk for at dere deler! Det er gøy å skrive når det fører til at mange får ta del i det og gjerne sier hva de mener.

    Og det er et aktuelt tema som aldri blir foreldet, men problemstillingene sier en del om vår tid.

    Lik

  10. Sjokoladeheksa
    9. mars 2012

    Flott skrevet! Et viktig innlegg, og jeg bøyer meg i støvet!

    Lik

  11. Jenny
    11. mars 2012

    Godt innlegg. Viktig i vår tid!

    Trening 15 timer i uken om man ikke er toppidrettsutøver er kanskje noe helt annet enn selvrealisering. Vil jeg tenke. Og absolutt ikke på barns premisser.

    Lik

  12. Pia
    11. mars 2012

    Dette innlegget likte jeg! Man kan ikke rekke over alt når man får barn. Man må prioritere. Og jeg atr det som en selvfølge at barn kommer høyt oppe på prioriteringslista. Ikke under trening….

    Lik

  13. Tilbaketråkk: Flaut å arve klær eller trendy og miljøvennlig? « Lammelårtanker

  14. Hanne Lisa Matt
    27. juni 2012

    Tusen takk for meget flott innlegg!!!

    Jeg abbonerer DN og har prøvt meg flere ganger på å skrive innlegg når likestillingsdebatten dukker opp igjen. Som oftest debateres dette i et rent økonomisk perspektiv hvor likestilling betyr «når alle kvinner er tilbake i fulltidsstillinger». Men hvilken plass får egentlig likeverd og barna i det hele? … Jo da er jeg i gang, men desverre så skrev jeg for så vidt «uten suksess».

    Også siste fredag hvor Mari Rege skrev om foreldrepermisjon og spør om selve politikken som fikk kvinner ut i arbeidslivet gjør at kvinner kun velger deltidsarbeid «Fanget i hjemmet» het kronikken.

    Nå har jeg veldig lyst å dele mitt dikt som jeg da sendte til DNs debattansvarlige men fikk beskjed om at de desverre ikke hadde anledning til å trykke.

    Bidrag til «Fanget i hjemmet (DN 22.06.12)

    Fanget?

    fanget i hjemmet

    fanget i jobben

    fanget i barnehagen

    fanget i magen

    barn fødes

    mødrene blir

    fedrene blir

    barn får et ansikt

    blir mennesker fra første øyeblikk

    «den lange fødselspermisjonen»

    er 6 uker mener jeg

    47 uker (resp. 57 uker) foreldrene permisjon

    kryper fort til et øyeblikk

    i et liv

    – integritet

    – behov

    – omsorg

    – krav på foreldrene

    – krav på barna

    – tilvenning…

    ordene er store – betydningen

    større enn mor trodde

    større enn far trodde

    kanskje større enn økonomien makter å beregne

    kanskje større enn politikken kan kompensere

    deltidsarbeid og familie

    bagatell, løft eller løfte?

    våre barn

    framtiden i våre hender

    fanget på jorda

    fanget i Norge

    ‘alminnelig’ trenger en sjanse

    småbarn

    et ansikt

    fredfull

    tid sammen

    frihet

    likeverd

    fanget i tid

    vår tid.

    Hanne Lisa

    Lik

  15. Fullfart Lingsom
    15. februar 2013

    Hei. Jeg vil bare kommentere denne, selv om det nå er lenge siden artikkelen om meg og min familie ble skrevet. For det første så har vår familie i all hovedsak TO foreldre. Vi er begge opptatt av å gi Magnus vår oppmerksomhet og ikke minst gi han mye aktivitet og lek i hverdagen. At han er med på Minisats en gang i uken, hvor det er andre barn å leke med, morsomme ting å gjøre og voksne han har et forhold til, ja det tror jeg ikke skader han på noen måte. Dessuten tror jeg fullt og helt på at det er viktig at barn vokser opp med aktive foreldre som viser ungene at de trener og setter av tid til seg selv også. Men vi går skitur i helgene, på kino i uvær og gjør helt vanlige ting som jeg håper dere alle også gjør med deres barn.
    At jeg har valgt et liv som idrettsutøver, at jeg har en mann som støtter opp om dette valget og at jeg har et stort fokus på min sønn når jeg først er hjemme med han, det tror jeg er sunt. Både for meg som mamma og for han som barn.
    Men – det gikk litt for fort i svingene for oss i fjor. Vi ble rett og slett veldig slitne. Magnus var godt ivaretatt, men vi voksne ble utslitt. Derfor har jeg nå gått ned i 50 % stilling og min mann har sluttet på ishockey på høyere nivå (spiller fortsatt oldboys, trener til triathlon og vi var begge med på VM i halv ironman i høst).
    Jeg har gått ned i stilling, men trener istedet opp mot 20 timer i uken, og pappa har fått en enda større rolle hjemme. En felles beslutning vi har tatt og som fungerer godt for oss. Magnus vår være med på mange reiser, både på treningsleir og til konkurranser, han blir levert og hentet i barnehage av en helt super pappa og han koser seg på allidrett, hockeyskole og svømmekurs hver uke. Et aktivt barn i en aktiv familie. En trygg gutt med gode venner og mange ferdigheter. Det er ingen grunn til å bli skremt av oss. Det kan jo faktisk hende at DN har feilsitert og satte ting ekstra på spissen også. Men det vurderte du kanskje ikke før du skrev dette innlegget?

    Lik

    • Lammelåret
      15. februar 2013

      Velkommen hit!

      Høres ut som om dere har funnet en god rytme i dagene deres, det er bra!

      Når jeg leser artikler regner jeg selvsagt ikke med at folk er feilsiterte. Om du mener sitatene jeg har trukket fram er feil, er du velkommen til å korrigere dem. Jeg synes det er bra at du legger igjen en kommentar, at du leser tekster (iallfall denne) som omhandler deg. Takk for det!

      Ønsker deg en god helg og vinterferie!

      Lik

  16. Tilbaketråkk: Hvor mange barn vil du ha? « Lammelårtanker

  17. Tilbaketråkk: Lett på rumpa, mor! | Lammelårtanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: