Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Kjønnsløse barn

Kjønn er en sosial og kulturell konstruksjon, sier noen. Kjønn er altså uvesentlig, men for hva?

Jeg finner det helt naturlig å skjule kjønnet mitt, jeg bruker truse hver dag. Kjønnet mitt er likevel en viktig del av meg; jeg er jente og siden jeg er voksen er jeg etterhvert blitt kvinne. Slik er det. Noen mener at det ikke finnes diskriminering i Norge, men tall viser en annen side av sannheten. Kvinner har fremdeles en lønn som ikke er på høyde med menns. Likevel:  Jeg kan ikke forstå at damer får dårligere lønn fordi de har lekt med dukker kledd i rosa i barnehagen. Er ikke det vel søkt?

Kjønnstilhørighet er gruppetilhørighet, det er viktig for identiteten vår og sier noe om hva vi er. Kjønn er aldri noe problem, men hvordan vi forskjellsbehandles, eller særbehandles på grunnlag av kjønn er det. Det oppleves som et problem for mange å bli behandlet på et bestemt vis fordi man er mann eller kvinne. De mange standardiserte oppfatningene av hva man skal, bare på dette grunnlaget, gjør at mange føler seg støtt ut sosialt og straffet for å ikke passe inn i rammene den sosiale og kulturelle forventningen sier at vi skal være i. Når rammene blir for trange minner de mest om sluser. Er det meningen at vi skal sluse ungene gjennom barndommen?

Jeg mener at det er med på å skape et problem når farger og kjønn kobles godt sammnen. Gutter kan liksom ikke både like rosa og like biler, de må velge. Velger gutten bilen velger han samtidig primærfarger. Velger han rosa blir han med det samme gjort til jente. Kjønn og farger er uheldig knyttet til hverandre. Foreldre tviler på om de kan gi gutten sin rød vinterdress eller om de er med på å skaffe han mobbere dersom de lar han velge «jentefarge». Rimelig bekymring?

Det svenske kjønnsforskningsinstituttet lager koblinger mellom kjønnsidentitet og lik lønn for likt arbeid, finnes det virkelig sammenhenger her?

Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke gutter skal kunne leke med det de vil, men hvis vi fortsetter å koble farger, leker og kjønn beholder vi de snevre rammene. Det er greit at ei jente ønsker å leke med dukken sin, men hvorfor må alle dukkens klær være i rosa og lilla? Det er lite fleksibelt og lite kreativt, men jeg tror ikke at det gjør henne til en nikkedukke uten egne meninger og uten interesse for kjernekraft eller bilmekking. Jeg tror heller ikke vi skal tvinge barn til å leke med noe de ikke fatter interesse for, men vi skal tilby varierte leker og mange farger slik at valget blir reelt, og ikke kjønnsbasert. Det er nesten ikke mulig i dag, for rosa biler finnes omtrent ikke.

Fargen understreker kjønnstilhørigheten. Betyr det at vi sender signaler om at dersom jenter som ikke liker rosa og lilla ikke er jente nok?

Kjønn er identitet, ikke et problem. Gutter er opptatt av andre ting enn jenter, det skjer helt av seg selv. Vi trenger ikke hjelpe fram kjønnsidentiteten i de fleste tilfellene, vi må bare akseptere at den er der. Vi gjør ungene urett dersom vi later som om kjønn ikke betyr noe.

Når det kommer til koblingen mellom farger, leker og kjønn kommer protesten min, for det er her vi understreker ulikheten og påfører den. Vi skaper også problemer ved å tillegge kjønn verdi ut fra hvilke leker som blir lekt med eller hvilke farger det er på klærne deres. Som foreldre må vi styrke barna våre slik at de blir stolte av seg selv og våger å stå opp for seg selv og ikke godtar å bli behandlet dårlig. Uansett om det skyldes tilhørighet til kjønn eller noe helt annet.

**********

Innlegget er basert på artiklene: Fargespillet av Jesper Juul, Rosa har ikke alltid vært en jentefarge av Sidsel Winding-Stavseth/Tønsberg blad, Tobarnsfaren Linus oppdrar barna sine kjønnsnøytralt på Tv2 nyheter

Les også disse bloggpostene:  Rosa lego tilbakeskritt i likestillingen? av Stinemoor, Rosa kjoler er for pyser av Vinterverket og Ringe barnevernet eller applaudere foreldre som holder barnets kjønn skjult? av Susanne Kaluza

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

16 comments on “Kjønnsløse barn

  1. ylvalia
    12. mars 2012

    Synes dette bildet sier mer enn all verdens endeløse diskusjoner om dette temaet: http://www.facebook.com/photo.php?fbid=10150440365398303&set=a.10150097508983303.274727.9171233302&type=3&theater

    Lik

  2. Jenny
    13. mars 2012

    Det jeg synes er fint er at det ser ut som ungdommen selv tar affære. Rosa er in, både når det gjelder klær og feks sykler. Jeg ser mange tenåringsgutter i rosa stadig vekk. Det signaliserer en trygghet i forhold til kjønn, selv om det er en trend.

    Det virker også som om ungdommen er mindre opptatt av kjønn og kjønnsroller. At de leker med ulike uttrykk og går i samme type klær uavhengig av kjønn. Noen gutter sminker seg også, selv om de ikke er homofile eller transer.

    Lik

  3. Linda C. Hagen
    13. mars 2012

    Jeg tror alle har både feminine og maskuline sider. Jeg var veldig begeistret for biler og store trailere i min ungdom, men likte også å pynte meg. Jeg har en veldig rosa jente, og en fargesprakende jente som hater prinsesser. Men de er like fullt jenter begge to, med litt forskjellige interesser.
    Jeg synes ikke det noen grunn til å viske ut forskjellene, som det virker som om mange mener.
    Men at man ikke skal bli hindret til noe på bakrgrunn av om man er gutt eller jente, eller behandlet forskjlllig er jeg helt enig i.

    Jeg ville aldri kjøpt ninjago til min ultrarosa jente, for hun ønsker seg det ikke og hadde aldri valgt det selv, og jeg hadde aldri kjøpt barbie til guttungen min, for han ønsker deg heller ninjago.

    Alilkevel hender det titt og ofte at både gutter og jenter leker med barbie her i huset, fordi de leker sammen med hverandre. Jenter leker også med tog og biler av og til, selv om de aldri ønsker seg dette til jul eller bursdager.

    Handler det ikke om at enkelte ting appelerer mer til gutter og noe appelerer mer til jenter?- Sånn i følge iboende egenskaper som er i oss alle?

    Lik

    • Lammelåret
      13. mars 2012

      Den siste setningen din får jubel fra meg, så lenge alternativene finnes uten at man må aktivt oppsøke dem.

      At vi har forskjellige egenskaper og interesser som ikke nødvendigvis følger kjønnet vi tilhører er det som for meg er viktig å fremheve, blant annet.

      Jeg synes det er særlig interessant å høre din mening siden du har mange barn og både jenter og gutter.

      Lik

      • Linda C. Hagen
        13. mars 2012

        Det er veldig tydelig for meg å se at barna mine er født med hver sin personlighet og hver sine spesielle egenskaper, De er alle vokst opp i samme familie, men er helt forskjellige. Vi har latt dem leke med det de vil, selvfølgelig.
        Det er faktisk utrolig spennende og interessant å se hva de tiltrekkes av og hva de liker. Alle prøver seg frem og finner så ut hva de liker best. Alle har likt å leke med bamser, da.

        Jeg ser at de har blitt mer oppmerksom på seg selv når de har begynt på skolen.
        Når min jente som hater prinsesser begynte på skolen og så at de andre jentene hadde mye rosa, ville hun også gjerne ha rosa. Jeg pakket med en gul og rød regndress til henne, men hun ville plutselig heller ha den rosa med prinsesser på som vi hadde arvet. Man kan kanskje si at hun på skolen ble «lært» opp til å like rosa?

        Men så lenge hun beholder den kule personligheten sin så er det helt ok for meg at hun også bruker rosa klær. Dessuten er hun veldig vakker i rosa som alle andre farger.

        Jenter identifiserer seg med mor og andre kvinner. vi ordenr håre og setter opp i strikker, det pleier ikke pappa å gjøre.
        Guttene identifiserer seg med pappa og andre menn. De får grovere stemme etterhvert, og de får mer muskler.

        Jeg tror det som er viktig vi som foreldre kan formidle, er at en kvinne er ikke noe fremfor mannen, og mannen er ikke noe fremfor kvinnen. Vi er like viktige uansett hvordan vi er.

        Her hjemme er det min mann som tjener penger, men ingen her tenker at han er viktigere enn meg. Det blir VÅRE penger og det er stort sett jeg som forvalter dem. Vi jobber for det samme, nemlig for familien, på hver vår måte.

        Lik

        • Lammelåret
          13. mars 2012

          Linda

          Det du snakker om her er gruppetilhørighet. Datteren din som begynte å like rosa når hun begynte på skolen gjorde det kanskje fordi det var inngangsbilletten til jentefellesskapet? Hennes smak ble dermed underordnet fellesskapets krav. Om hun hadde hatt en annen personlighet ville kanskje hun blitt trendsetteren. Jeg må bare understreke at jeg egentlig ikke kommenterer din jente, men bruker ditt eksempel og reflekterer rundt betydningen av gruppefellesskap/tilhørighet/identitet. Det kan også være at smaken endrer seg. Fra å være hjemme til å bli skolebarn er mye. At det også har innvirkning på smak, tror jeg nok.

          Det du sier om forbilder er interessant, for det kan like gjerne være jevnaldrende som «bestemmer» hva som er riktig. Hvordan man kan vite at et menneske er jente eller gutt er enkelt for et barnehagebarn, for jenter har langt hår og det har ikke gutter. Barnet mitt ble litt satt ut da jeg påpekte at jeg hadde kort hår. Kjennemerket var visst ikke så absolutt likevel.

          Selv om gutter har menn som forbilder, har også damer betydning, for det er i damer de speiler sin betydning som menn. Derfor er det veldig viktig at unger har «tilgang på» både menn og damer i barndommen. Det former hvordan de ser seg selv og siden hvordan de fungerer i sine forhold når de blir store.

          Lik

          • Linda C. Hagen
            13. mars 2012

            Ja, barn har absolutt behov for både menn og damer i oppveksten:)
            Takk for et godt innlegg:)

            Lik

  4. mormor
    14. mars 2012

    Bare en liten bisetning – kjønn kan være et problem, selv for barn. Nettopp fordi kjønn gir en gruppetilhørighet og er en markør. Det finnes noen som tilhører (utvendig) det ene kjønnet, mens det indre ikke stemmer.

    Så til valg av farger, klær og leker. For å være ærlig, er det ikke de voksne som kjøper inn og har preferanser når det gjelder farger og leker og klær. OG som fortsetter å kjønnsspesifisere farger?

    Ha en fin dag🙂

    Lik

    • Lammelåret
      14. mars 2012

      Jeg tenker at det er samfunnets lite fleksibilitet og den påførte skammen som gjør det vanskelig(ere) for barn som ikke føler seg hjemme i kroppens fysiske kjønn. Jeg tror ikke det er lett å ikke kunne definere seg som det kjønnet kroppen viser at du tilhører, men jeg tror omgivelsene i dette tilfellet betyr enormt mye for hvordan det er mulig å finne seg selv. Hvis grensene ikke var så snevre ville det vært lettere å bare være uten å tilpasse seg forventningene hele tiden.

      Lik

  5. vaarloek
    15. mars 2012

    jeg bruker å si det hver gang ungene, og nesten aller mest guttene faktisk, kommenterer at noe er jentefarge/guttefarge: kan en farge være en gutt eller ei jente? og da sier de jo som regel nei. det er en skikkelig uting, å gi farger, ting og aktiviteter kjønnsidentitet! kanskje enda mer med tanke på hvor ny ideen om kjønn egentlig er, jf menneskehetens historie.

    Lik

  6. Tilbaketråkk: Er det så farlig med rosa og blått? « Koffeine

  7. Tilbaketråkk: Jippi, jeg slapp rosa-helvete! | Lammelårtanker

  8. Tilbaketråkk: Storm i vannglass og rosa høner – name it yourself! | Lammelårtanker

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: