Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Snakk med barna om sex

Det kleineste temaet som finnes er sex, iallfall når det gjelder å snakke om det med ungene. Å ikke gjøre det er feigt og brudd på tillitten barn har til foreldrene.

Kroppens utvikling må snakkes om, ikke bare oppleves, for det som snakkes om blir lettere å forholde seg til. Det man er forberedt på mestrer en bedre enn man gjør dersom man brått opplever noe ingen før har satt ord på. Kroppens utvikling fra barn til voksen er mer enn det fysiske. Jeg tror mange glemmer det, eller tror det er mindre viktig. Feil.

Det er rart at det som forutsetter menneskeheten er så vanskelig å snakke om. Til tross for stort kroppsfokus i media og at vi hele tiden omgir oss med (halv)nakne kropper, er det den normale kroppen som er tabubelagt. Den kroppen de fleste har, som ikke bærer preg av ekstremt mange timer i helsestudio og trening av spesifikke muskelgrupper, eller som er en plastskulptur, det er den kroppen som er den private. Det er den vi vegrer oss for å snakke om.

Å snakke med barnehagebarn om kropp kan nesten ikke unngås. Bæsj og tiss-humor er kjempeartig for alle barn opp til 7-8 års alderen, og for noen tar det aldri slutt, bare se på stuntene til Christopher Schau og mange andre «komikere». I denne humoren ligger også søken etter å lære og vite hvordan kroppen fungerer (noen lærer tydeligvis sent, skal vi holde oss til teorien min..) og spørsmålene om hvor menneskene kommer fra er nærliggende.

Det undrer meg at foreldre bruker bilder som bier og blomster, eller tar eksempler fra dyrenes verden, hvorfor gjør de det? Barna vil vite hvordan mennesker blir til, ikke sauer. Jeg synes vi skal utfordre oss selv på å si ting som det er, så kan vi etterpå forklare hvordan sauene gjør det.

Dersom vi ikke tør snakke med små barn som ikke har begynt på skolen, engang, hvordan skal vi da klare å snakke med eldre barn?

Vi vet at 30-50 % av seksuelle overgrep blir begått av mindreårige mot mindreårige, skal vi akseptere det?

Når vi snakker om kropp og sex er det viktig at grensesetting er en del av det. Hvordan kan vi unngå krenkelser dersom vi ikke har formidlet av grensen er nådd? Og hvordan kan vi vite hvor grensen har gått dersom vi ikke kjenner oss selv?

Dersom vi snakker åpent om ting, også det som er flaut, blir det lettere for ungene å komme til oss når noe er vanskelig. Vi må øve oss tidlig, for det er kleint å snakke om det som er fullt av følelser og som kjennes ubehagelig intimt og privat. Jeg tror det er ekstra vanskelig fordi vi ikke vet hvordan vi kan snakke om sex med barn, det er så mye lettere å snakke med partneren. Hvilke ord kan vi bruke, egentlig? Jeg tror også det er vanskelig fordi vi er redde for at prat om sex kan gjøre ungene interessert i noe vi vil at de skal være uvitne om lenge, vi vil beholde de som småunger lengst mulig. Vi er kanskje også redd for at vårt barn skal være den som ber om p-piller som 12-åring.

Når kan man snakke om sex? Jeg tror det beste er å snakke om det i en sammenheng som er tilfeldig og naturlig, ikke en planlagt «vi må prate»-alvorlig samtale. Må sex være alvorlig? Det er jo mest gøy og deilig.

For oss som ikke er helt sikre på hvordan vi prater om det er Megafon på Nrk en fin innfallsvinkel. I går var det snakk om puberteten og som en forlengelse av programmet kan man komme inn på temaet sex. Jeg tror det er viktig å ikke ta alt på en gang, men si litt og være oppmerksom på hvordan barnet reagerer og tilpasse det barnets reaksjoner.

For å kunne snakke med tenåringen om kropp, sex og grenser må vi allerede ha tillitsforhold til barnet og det starter når barnet blir født og bygger seg opp. Dersom vi ikke har klart å skape det er det likevel ikke for sent, men på tide å bygge opp. Når det kommer til de vanskelige temaene kan det være lurt å ikke kreve øyekontakt og full oppmerksomhet, men ta det langsomt og kanskje samtidig som man gjør noe annet, som å kjøre biltur. Det blir mindre flaut dersom en slipper å stirre hverandre inn i øynene.

Er du komfertabel med å snakke med barna om sex? Hvordan fikk du selv informasjon da du var barn og tenåring?

*******

Tallene er hentet fra Støttesenteret mot incest

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

28 comments on “Snakk med barna om sex

  1. Ege Denne
    16. mars 2012

    Hahaha, ja det er alltid noen flaue opplevelser rundt sånt 🙂

    Jeg var på kino med mine barn, og det kom en sex-scene i filmen, en heftig en. Jeg var mer flau enn ungene, for å si det sånn..

    Lik

    • Lammelåret
      16. mars 2012

      .. og da filmen var slutt var tausheten brutt? Eller var det pust ut og snakk om noe annet?

      Lik

      • Ege Denne
        16. mars 2012

        Jeg sa som sant var at hadde jeg visst, hadde jeg valgt å gå på en annen film… Ungene irettesatte meg og sa at: Dette må du tåle…. 😀

        Lik

  2. Marlene
    16. mars 2012

    Har ei lillesøster på 10, som jeg har tenkt å ta meg en prat med om litt (halvår-år) for å få henne til å skjønne at hun kan komme til meg hvis det skulle være noe. Selv hadde jeg ikke noe prat om det der når jeg vokste opp, med mindre i skolesammenheng, og jeg vil at søstra mi skal ha et mer naturlig forhold til sex og kropp i tenårene enn det jeg hadde 🙂 Syns det er viktig, men at man ikke trenger å si alt i detalj 😉

    Lik

    • Lammelåret
      16. mars 2012

      En omsorgsfull søster kan helt sikkert være en ressurs, kanskje særlig når det blir for flaut å snakke med foreldrene sine. Dessuten er du nærmere henne i alder og har mer kontakt med hva som er vanlig i dag enn foreldrene dine. Vil tro at det gjør deg mer pålitelig.

      Velkommen til lammelårtanker, Marlene!

      Lik

  3. lise
    16. mars 2012

    Vi har hatt mange samtaler om sex, nå sist med sjetteklassingen som har hatt om pubertet og sex på skolen, og som aldri skal gjøre det, i alle fall ikke like det. Blæh og flaut.

    Sex er ikke det verste å prate med barna om, du kan være rimelig sikre på at de ikke er spesielt interessert i egne foreldres seksualliv. 😉

    Lik

    • Lammelåret
      18. mars 2012

      Sant det, kunne vel heller ikke tenke meg å legge ut om eget seksualliv. Grensen går lenge før det!

      Lik

  4. Nina Elisabeth
    16. mars 2012

    Den samtalen overlater jeg til min kjære å ta når vi kommer så langt. Jeg er ikke laget for å snakke om sånt. Med noen.

    Men noe helt annet: Cassandra i Bjørnehiet har funnet løsningen for de som skal kommentere. Hvis du ikke har blitt tipset allere, kan du lese om det her: http://www.starbear.no/cassandra/2012/03/15/kommentering-hos-wordpress-com-brukere/

    Lik

  5. Hei Lammelåret

    Godt innlegg fra en av mine favoritt bloggere igjen!

    http://www.vargas12.com/2012/01/hvordan-gi-barn-god-forstaelse-av-hvordan-barn-blir-til/

    Jeg mener da bestemt at langt eldre barn enn 7 til 8 år ler av tiss og bæsj:)

    Sex er et viktig tema å snakke om, men det har liten vits å snakke med barn for tidlig om dette. Allikevel skal man ikke undervurdere barns forståelse av hva sex er når det har med forplantning å gjøre.

    Barn bør få vite hvordan barn blir til før de begynner på skolen for sitt eget beste.

    Vargas

    Lik

    • Lammelåret
      18. mars 2012

      Det er jo noen steg mellom å snakke om hvor barna kommer fra til å snakke om sex, eller kanskje hele forskjellen er hvor nært eget liv og egne følelser det er?

      Lik

  6. mormor
    16. mars 2012

    Jeg tror man må ta det longt og rolig. Både om kropp og seksualliv. Og ikke gi mer informasjon av gangen, enn at de klarer å håndtere det.

    Svar på det de spør om og så lenge de spør, tror jeg er en grei vei å gå.

    Ha en fin kveld. 🙂

    Lik

  7. ungdomsperioden
    16. mars 2012

    Flott! 😀

    Lik

  8. Camilla
    16. mars 2012

    Jeg har vært ganske komfortabel med å snakke om hvordan barn blir til mens ungene har vært relativt små. Nå når de er tenåringer synes jeg det er litt verre. Det blir plutselig så nært på et vis. Men jeg prøver så godt jeg kan å være naturlig og åpen (innenfor visse rammer ;o)). Når det er sagt så tror jeg at det kanskje ikke alltid er foreldrene som skal være samtalepartnere om sex heller. Tror det er en naturlig og helt grei sak at slikt er kleint, og at ungdommen ønsker litt avstand fra foreldrene i dette. Så lenge dette har vært pratet om i tidligere alder, og at det er en trygg relasjon mellom foreldre og barn, tror jeg ikke man skal bli så opphengt i at man «må få snakket om sex». Jeg synes imidlertid det er svært viktig at det finnes arenaer med voksne tilstede hvor sex er et tema, f.eks i skolen, konfirmasjonsundervisning o.l.

    Lik

  9. Ellen Roberg-Askim
    16. mars 2012

    Mitt tips er å hive seg utpå så tidlig som mulig før de blir flaue. Da får de et naturlig forhold til kroppen og hva som skjer når det blir barn. Om de spør når det ikke passer, så kan man si at det skal vi jammen snakke om en dag, og så Gjøre det! Har fått veldig ÅPNE unger:D

    God helg lammelaar!

    Lik

    • Laila
      18. mars 2012

      Ville bare si meg enig med deg. Blir alltid like overrasket over at det er så mange som ikke prater med ungene på en naturlig måte, men bare fjaser allting bort. Voksne mennesker. Ikke at en skal prate så mye og alvorlig, men gjør en det på en naturlig måte så går det jo av seg selv. Og det er bare så utrolig viktig med hensyn til dette med incest, misbruk og ikke minst jenter som har sex alt for tidlig.

      Lik

      • Lammelåret
        18. mars 2012

        Jeg tror at de høye overgrepstallene blant unge kan skyldes at de rett og slett ikke har lært å finne grensene sine og respektere andres. Dette kommer ikke av seg selv for mange, men må læres og erfares. Jeg tenker at dette arbeidet ikke kan startes for tidlig. Vi må starte med å kreve respekt og kanskje forhandle mindre med ungene våre? Unger som er møtt med tydelig grensesetting har nok lettere for å være oppmerksomme mot andres grenser og behov enn unger som ikke har tydelige voksne hos seg. Tror jeg.

        Lik

        • Laila
          19. mars 2012

          Så enig i alt du skriver! Det med å forhandle med barna er jeg enig i at også er et viktig poeng. Barn trenger grensesetting! Slik vil de føle seg trygge. Vi foreldre har så mye dårlig samvittighet, og tror vi løser dette på en god måte ved å la grensene flyte. Slik får det en motsatt virkning, og ungene vil føle seg mer usikre og utrygge. Det er ikke snakk om å innføre noe «militært», bare sunne normale grenser. Som bør overholdes så langt det lar seg gjøre, dvs. konsekvent slik at barna forstår at de ikke kan flytte grensene. Slik blir det også mindre mas på foreldrene. Så langt det lar seg gjøre….. Mener jeg.

          Lik

    • Lammelåret
      18. mars 2012

      Takk Ellen!

      Tror du ikke terskelen for å snakke om vanskelige ting øker dersom en ikke tar det med det samme?

      Lik

  10. villkatta
    17. mars 2012

    Eg hugsar bror min var den første som tok den «alvorlege» samtalen, og han spøkte med: «ingen nam nam utan plastikk».

    Temaet har hatt nokre flaue augeblink ja! Men som du skriv, så viktig! Takk for at du skriv om det.

    Lik

  11. jenny
    18. mars 2012

    Ja, det er viktig å snakke med barn og unge om seksualitet, men det er også viktig å gjøre det på en slik måte at man respekterer grenser. Jeg er tilhenger av litteratur, faktabøker om seksualitet. Så kan de lese det de synes er for flaut å spørre om.

    Lik

    • Laila
      20. mars 2012

      Godt poeng! Men jo mindre flaue foreldrene er jo større sjans er det kanskje for at barna er det? Forstår at det ikke er slik bestandig, dessuten «dør» man vel heller ikke av å være litt flau? Handler kanskje også om å «våge» litt for å kunne «vokse» som menneske?

      Lik

  12. Whitebite
    18. mars 2012

    flott innlegg:-)

    Lik

  13. Lammelåret
    18. mars 2012

    Takk for gode og utfyllende kommentarer!
    Del gjerne innlegget med flere.

    Lik

  14. Fjellcoachen
    18. mars 2012

    Hei, hadde ansvar for humanistisk konfirmasjonsundervisning noen år, og vi inviterte faktisk krisesenteret på besøk for å snakke om seksualitet, kropp og grensesetting. Ungdommene var utrolig lydhøre, aktive og åpne akkurat disse kveldene. Selv har jeg snakket med mine om at sex kan være både fint og vanskelig, og at det er en hovedregel: ting er bare lov hvis begge parter vil det, men da er det til gjengjeld litt av hvert som er lov. Jeg har vært mer opptatt av å respektere seg selv og hverandre enn av moralisme. Jeg tror de er glade for det i dag.

    Lik

    • Lammelåret
      18. mars 2012

      Tror du ikke seksualitet får en negativ klang dersom krisesenteret forteller om det?

      Jeg tror at det ofte er slik at vi drar fram det som ikke er bra framfor å snakke om det fine og gode, kanskje fordi vi er redde for å lede ungene inn i noe de ikke er klare for?

      Er enig med deg i at moralisme ikke hører hjemme, men det kan kanskje være ulik opplevelse av hva som er moralisme?

      Lik

      • Fjellcoachen
        26. mars 2012

        Jeg tenker at det ikke er krisesenteret som er viktig her, men kompetansen til de som snakker om det. I dette tilfellet var det to kloke damer som utfordret ungdommene til å si noe om hva som er godt og bra og hva som er vanskelig, i eget liv og det du vet om vennen/venninnens liv. Hva som er viktig å ta vare på fordi det er vakkert, og når det er viktig å si fra at ting ikke er greit, De oppfordret blant annet til å engasjere seg hvis noen opplever at venner får kjærester som «eier» den andre og vil ha han/henne helt for seg selv..Det kan være starten på ei dårlig utvikling. Samtidig sa de noe om viktigheten av å stole på og å gi rom…

        Lik

  15. Laila
    21. mars 2012

    Interessant også det med at så mange er misfornøyd med kroppen sin. Som du skriver, de fleste av oss har jo en «normal kropp» uten for mange timer i helsestudio. Den normale kroppen som de fleste av oss har er ikke «perfekt», den blir heller ikke mer perfekt med alderen. Hvor mye sitter egentlig bare oppi «hodene våre»? Hva ligger egentlig bakenfor, og hva er grunnen til at vi ikke er fornøyd? Bør man først lete i seg selv etter denne årsaken, og bearbeide dette – i stedet for å kanskje gå så langt som til og med å vurdere «nye kroppsdeler»? Kanskje er egentlig vår normale kropp bra nok, men tankemønsteret feil? Mener forøvrig ikke at det ikke er viktig å holde seg i form, men gjør vi det av «feil» grunner? Hva gjør dette med oss som mennesker og sinn?

    Lik

  16. Tilbaketråkk: Traumet er ikke over når dommen er felt « Lammelårtanker

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: