Nervøse mødre og slappe unger
Ungene blir kjørt til trening, til skolen, til vennene. De blir kjørt selv om avstanden knapt nok overstiger kilometeren. Hvorfor?
Fordi det er effektivt kjøres ungene hit og dit uten risiko. Vi kjører forbi overfallsmenn, gamle gubber med godteri og slemme slyngler med rustne sykler på jakt etter en jypling å disse. Vi kjører forbi alt som potensielt kan true vår angst for at noen kan finne på å synes vi gjør en dårlig jobb, en dårlig mammajobb. Vi kjører og driter i miljøet, litt forurensning betyr ingenting, for ungene skal uansett ikke grave i den farlige jorden. Og ikke har de tid til det heller, for det er organisert aktivitet som teller. Først når vi kan skryte av poden som går på alle balltreningene som finnes kan være fornøyde, for det kan måles og telles. Naturen er liksom bare.. natur!
Stadig flere unge bruker timene foran skjermen og timene øker. Unger kan si at de kjeder seg ute, at det ikke er noe å finne på. Unger som blir sendt ut for å leke kan slite med å finne lekekamerater, for de fleste bruker tiden ved skjermen. Lett tilgjengelig underholdning som krever lite av den som underholdes. Underholdningen foretrekkes framfor naturen som foreldrene allerede har fortalt den lille at er full av farer.
Barndommen er ikke som den var, den er nesten fri for farer. Alt skal EU godkjennes for å kunne brukes, og skau og gårdsplass saumfares for farer – ikke gleder og utfordringer.
Ungene vokser på spenning og risiko, de må kunne ta noen sjanser og ikke overvåkes hele tiden. Foreldre må tåle å ikke ha full oversikt og kontroll på alt, for jo mer vi kontrollerer jo mindre selvstendige blir ungene og jo mindre lærer de å stole på seg selv og hva kroppen deres mestrer. En vokser ikke dersom en aldri beveger seg utenfor komfortsonen.
Frank Thrana, kommuneoverlege i Tønsberg, sier til Tønsberg Blad:
Samfunnet kan ikke sikres så mye at det hindrer barns sunne utvikling med lek, prøving, feiling og mestring
Vi gir ungene dårlig selvbilde dersom vi ikke lar dem utfolde seg, og risikere å brekke beinet eller falle ned fra et tre. De lærer ingenting om egen kropp, egne muligheter og begrensninger dersom de aldri får testet dem. Mange ganger. En kropp som ikke blir brukt er det lettere å få et dårlig forhold til og det er større risiko for skader og sykdomsutvikling, sammenliknet med en kropp i aktivitet. Vi kan ikke skyve ansvaret for fysisk aktivitet over på skolene, vi må slippe ungene til og slippe de ute av syne, selv om det kan virke i overkant dristig for noen.
Jeg vil protestere mot Eu godkjent sandkassesand og støtdempende underlag til slengtau! Jeg vil fjerne noe av sikkerhetsnettet ungene fanges i, jeg vil at ungene skal lære å beskytte seg selv fram for å bli overbeskyttet av engstelige myndigheter redde for søksmål.
Dersom vi fjerner noe av polstringen blir ungene kanskje trygge i naturen igjen og ikke minst i seg selv? Kan hende mister de også noe av polstringen rundt magen?
Om Anne-Helene
124 kommentarer på “Nervøse mødre og slappe unger”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
Kan vel ikke få sagt hvor hjertens enig jeg er. Ungene i dag blir oppdratt (bevisst eller ubevisst) til å være noen skikkelige pyser. Foreldre som løper til og skal trøste så fort barna faller og får skrubbsår. Unger som ikke syns det gjør vondt, men som hyler når de skjønner at mamma/pappa «forventer» det.
Vi klatret i trær, ramlet ned, fikk skrubbsår, gikk til og fra skolen/trening/venner osv. Det ble da folk av oss også.
Så skal det sies at jeg forstår at naboene i perioder her har kjørt barna på skolen, i all den tid det har vært 3 tilfeller av ulike biler og menn som har forsøkt å dra jenter inn i bilen. Noe må vi beskytte de mot.
Men de skal ikke beskyttes mot naturlige «farer» som skrubbsår osv.
Tror jeg leste ett sted at balansen til dagens barn er elendig, i all den tid de bare sitter inne og spiller data osv, i stedet for å være ute og leke.
Det e rjo ikke ett godt tegn.
LikerLiker
Jeg skjønner ikke hva som er skjedd, hvorfor vi er så blitt så overbeskyttende. Jeg tror også at ungene blir påført pysethet, hva er det?!
Selvsagt skal vi beskytte ungene fra «lokkemenn», det er opplagt, men problemet er jo at vi beskytter ungene fra ikke-realistisk fare og på den måten også fra å bli trygge.
«Naturlige farer» er et godt og dekkende uttrykk.
LikerLiker
Aner ikke hva som har skjedd. Alle dirketivene fra EU som liksom skal beskytte ungene våre, har jeg en følelse av at springer ut fra tanken om at man skal sikre seg i bukta og begge endene fra å bli saksøkt dersom det skjer noe. Litt sånn sørge for at det ikke blir USA-tendenser.
Jeg har iallefall intensjoner om å la minien oppleve skrubbsår, blåveis osv. Og klatring i trær er jo bare moro 🙂
LikerLiker
har skreve og diskutert en del om dette emne og har nå valgt vekk tv’en og pc’en blir kun skrudd på ved spesielle tider, vil ikke at sønnen min skal vokse opp foran en tv skjerm. Eg ser verdier i andre ting enn å sitte å glo på ubetydelige ting, har faktisk kun et liv, LEV den.
LikerLiker
jeg er selv 14 år gammel og har en lillebror på 6 vi begge har spill men vi bruker de aldri siden vi er ute med venner og leker. klatrer i trær, hopper ned, leker i snøen, tenner bål, spikker, spiller kapp et ben og dessuten går vi til trening, skole og nesten ALLE andre steder. og alle mine og hans. SÅ DET DU SKRIVER ER VELDIG STIGMATISERENDE
LikerLiker
Ja, beklager Mikael. Hvis det var meg du henvendte deg til. Det var stigmatiserene.
Burde stått «for mange unge» blir oppdratt….
LikerLiker
Det som skjer er et normal ting. Folk som bor i byen har mindre barn, enn det var vanlig før. Og livets vedri var satt opp enormt i forhold 100 år siden, da det var mer i Guds hender om barnet skal lever eller ikke. Man hadde mange barn, de kunne overlever barndommen – eller ikke overleve, men det var ikke noe å gjøre med. Nå har vi lite barn og vi har ingen barn til å miste. Vi tar våre grep, vi passer på, vi bruker penger på leger og barnepassere. Å tape et barn det har vi ikke råd til.
Det som vi trenger å gjøre, er å balansere barnets aktivitet i et digitalisert samfunn, så det går ikke over på helse og kommunikasjonsevner. Og ja, noen gang vi trenger å lære barn hvordan man kan ha gøy ute, det kan vi alt om, ikke sant?
LikerLiker
Så enig i dette. Et barn som løper og faller lærer fort av morens reaksjon. Det er stor forskjell på å løpe bort og si «stakkars deg», eller «opp igjen!».
Barn tåler veldig mye. Det er endel av utviklingen å møte fysiske utfordringer, og å falle og slå seg. Selvfølgelig skal barnet få trøst når det trenger det. Men viktig å skille egne og barnets følelser.
LikerLiker
Tror nok det er en vanlig «feil» å overføre egne følelser til ungen. Ungene vokser på å få lov til å feile og å rette opp feilene igjen. Da lærer de om seg selv og hvordan verden virker. Jeg tenker også at kontakt med naturen er viktig fordi den også gir kontakt med seg selv.
LikerLiker
Bra blogg!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!
Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg
LikerLiker
Takk Magne!
Ønsker deg en god helg!
LikerLiker
Hei Magne!
Hva er det som er så «Bra» ved denne møkkabloggen?
Hva er det som er anbefalelsesverdig med en kverulantisk person som så åpenbart lider av psykopatdiagnosen «forakt for svakhet»?
LikerLiker
Hei Christian!
Kan du fortelle hva du reagerer på, helt konkret?
Hva i min tekst oppfatter du som kverulerende og «forakt for svakhet» (som forøvrig ikke er en diagnose)?
LikerLiker
Da jeg vokste opp i kongsvinger pleide jeg å plukke opp småfugler fra fugleboksen og løftet opp hoggorm slanger og lekte med dem (Storebror var med så jeg ble ikke bitt, og dessuten så er hoggorm slanger ikke så veldig agressive)! Jeg pleide å plukke blåbær oppe i skogen og når jeg kom hjem blandet jeg blåbæret i melk og sukker og lagde drikke av!
I 2002 flyttet familien til Oslo! Jeg var 12 år og de andre ungene var kun interessert i røyking og banning. De drakk masse øl og kjøpte masse øl uten at de var bedt om legitimasjon. I biblioteket på skolen så de på pornofilmer og brukte meg som syndebukk. Jeg måtte møte opp hos rektor og hadde gjensittingstime med vaktmesteren og måtte rydde skolegården.
Før jeg flyttet til Oslo spilte jeg fotball for Vennersberg Fotballag 2. Da jeg startet opp med fotball i Oslo hadde jeg ingen venner så ingen spilte ballen til meg. Jeg ble benket i 3 år da jeg gikk på fotball laget i Oslo. Fotball var nå kjedelig så jeg sluttet å spille fotball.
I 2006 – 2009 da jeg gikk på videregående skole så spilte jeg kun dataspill. No social life at all men utdannet meg selvfølgelig til tann helsesekretær. Jeg gikk i en klasse med bare jenter som ikke likte meg noe særlig så jeg endte opp som en loser. Etter videregående og året 2010 fikk jeg deltids jobb som vekter. Jobber 3 ganger i uken fordi vekterselskapet ikke vil gi meg heltidsjobb fordi det er billigere med deltidsansatte.
Jeg skulle ønske faren min ikke tok jobben i Oslo slik at vi kunne bodd i kongsvinger for Oslo er en møkkaby for småbyfolk som meg. Jeg ble forvandlet fra glad gutt til deprimert gutt.
Det er ikke at barn bare bare sitter foran PC/Computer! Det er alltid en grunn til de sitter foran PC istedenfor å gå ut i gaten. I mitt tilfelle så satt jeg og spilte masse Dota og world of warcraft fordi jeg hadde null venner og var en loser hos damene. Jeg betalte for subscription selv med stipendpengene og spurte ikke etter foreldrenes penger.
LikerLiker
Hei Tom, velkommen hit!
Høres ut som om flere har unnlatt å hjelpe deg når de har kunnet. Jeg skjønner at det er lett å fordype seg i spill når en ikke finner seg til rette og ikke har gode venner. Jeg må si jeg synes mange har oppført seg dårlig mot deg. Håper du har bedre tider nå og at du ikke gir opp!
LikerLiker
Jeg tror de fleste spiller dataspill fordi det er interaktiv historiefortelling, fordi det gir opplevelser man kanskje ikke kan eller vil oppleve i virkeligheten, og mest av alt at det er utfordrende og underholdende.
De som du beskriver og er en del av selv er nok i et enormt mindretall når man ser på alle som spiller som helhet. Jeg har spilt dataspill siden jeg var 4 år gammel men har alltid vært sosial og har et sunt forhold til tid og mengde, og det har nok de fleste.
Synd å høre at du måtte bruke det som et tilfluktssted, men bra at det hjalp deg litt på en måte likevel. Nå er du ihvertfall i stand til å velge hvor du selv vil bo, og kan velge vekk hele møkkaoslo.
LikerLiker
Denne kjenner jeg igjen så alt for godt. Det er faktisk utrolig mange mmo spillere som spiller nettopp av den grunnen. De har allerede falt ut av «gjengene» på ungdomsskolen/vdg. Og nei, det er helt klart ikke bare barn og unge som sitter forran pc’n. Jeg for min del har heller brukt denne lørdagskvelden med guild venner + lydbok. Ikke ute på fylla med andre venner, som er alternativet.
Men helt ærlig, er det noe værre å spille spill enn å sitte å stirre på en tv skjerm? Jeg synes ikke det. Flinke til å skrive engelsk blir vi også!
LikerLiker
Å spille pc-spill kan ha større kraft enn å se tv, men det er den totale skjermtiden som kan være uheldig eller gi bekymringer. Jo mer skjerm, jo mindre tid til fysisk aktivitet.
Har skrevet et eget innlegg om skjermbruk, som du finner her:
LikerLiker
Er så enig som det kan bli! bra kommentar 😛
LikerLiker
Helt enig bortsett fra at jeg ikke kjenner meg igjen i beskrivelsen. Her hvor vi bor er det masse unger som er ute og leker, spiller ball, sykler, skater. Når de når skolealder og knapt det går de selv på besøk til hverandre, og nå gleder jeg meg til en sommer hvor jeg håper lekeplassene skal bli fylt opp av unger.
LikerLiker
Høres veldig bra ut, ylvalia!
LikerLiker
Jeg skjønner ikke hvorfor folk klager over dette greiene her. Hvor mye IQ skal de til for å skjønne at DET ER SÅNN SAMFUNNET HAR UTVIKLET SEG?
At unger sitter å ser på TV, og at eldre folk sier «Når jeg var ung, så vi aldri på TV. Vi var ute og lekte. Klatret og lekte gjemsel». Vel. IQ test.
Tven var ikke så utbredt da. Pluss at internett ikke var tilstede, eller datamaskinen. Wow, virkelig?
Jeg har jobbet i barnehage, hvor barn gjør akkurat de samme tingene som det jeg gjorde når jeg var ung. Det har ikke forsvunnet, det er bare DERE som fokuserer på det feil, og ser det fra feil vinkel.
Ingen av dere er utdannet pedagoger/førskolelærere, så skjønner ikke hvorfor dere uttaler dere om ting dere ikke kan noe om bare observerer. Få litt kjøtt på beina før dere kommer med bunnløse påstander.
Det hadde ikke forundret meg om samtlige her mener at narkomane har valgt det selv.
LikerLiker
MF
Det er nok stor forskjell på barnehager. Noen bruker naturen mye, mens andre gjerder ungene inne på få kvadrat med bare bakkeaktiviteter.
Takk for engasjementet ditt her!
LikerLiker
Er du i det hele tatt klar over hva barn gjør hjemme?! Det er greit at du vet hva de gjør i barnehagen eller på skolen – men… hjemme i helgen, i ferien?
DE SER PÅ TV. DE SPILLER PÅ IPAD. DE SPILLER PLAYSTATION. Og det er faktisk helt sant! Det er din beslutning om du vil si at «det er sånn samfunnet har utviklet seg» men jeg, som 20åring, reagerer sterkt på at både barn og voksne sitter inne hele dagen og stirrer inn i en tom skjerm. Jeg har selv kastet bort årevis på skjermtitting, men nå er det en bedagelig slutt på det. Ut og gå, ut og røre på seg, ut og GJØRE noe.
Det er forferdelig feil at barn nå bare vil «spille, spise og sitte i sofaen». Uansett! Barn skal ut, i skogen, på fjellet, på stranden, på sjøen, på vidda og på jordene. Send dem ut. La de være alene – men ikke neglisjer dem.
Er det en ting ungene mine skal få i oppveksten, er det få skjermtimer! De skal derimot få mange fine turer i skog og mark med pølser, nål, ski og artige påfunn. Det er ikke et spørsmål en gang. Og jeg håper virkelig ikke at du er uenig med meg i dette – selv om du mener at det er sånn samfunnet er utviklet seg…
LikerLiker
mente selvfølgelig BÅL, og ikke nål……
LikerLiker
Thea, Ja jeg er klar over hva barn gjør hjemme. For det første så er barn i barnehagen fra 8 til 4. De legger seg tidlig som betyr at de kanskje får 2 – 5 timer hjemme før de legger seg fra alderen 3-10.
det er ingenting galt med å dra på fjellet, stranden osv. Selv gjorde jeg det også, men kombinerte det med spilling.
Jeg tror også at problemet faktisk ligger i det faktum at foreldre TROR barn har mye fritid, og dermed forventer de at barn skal bruke fritiden sin til ting som de voksne ville gjort hvis de hadde vært i deres sko.
Et barn har ikke mye fritid. Når foreldre skal dra dem med på Skogsturer, bålturer og ymse aktiviteter. Fotballtrening, håndballtrening, dansing osv. La barna gjøre det de syntes er gøy. Hvis det er TV titting, Javel. Hvis det er Dataspilling, Javel. La dem få lov! De er bare barn en gang i livet, og når de vokser opp så har de ikke tid til å spille. Fordi da må de lese, pugge, øve, lære og sosialisere seg på en helt annen måte.
Nostalgi er farlig, fordi man fokuserer på fortiden og ikke fremtiden.
LikerLiker
Hvis du spør hva de fleste om hva som er farlig så er det skjermtitting. Passitivitet og lite fysisk aktivitet. Jeg vil på skogtur med barna fordi jeg vet at de har godt av det, ikke fordi jeg på død og liv vil ut i skogen.
De er bare barn en gang i livet, og når de vokser opp vil de få en jobb som krever absolutt ingen bruk av kroppen, men foran en dataskjerm. Så hvis du syns at det er «helt ok» at barnet har brukt hele livet sitt foran skjermen, så er det helt flott for deg – men MINE unger skal slippe det.
«Nostalgi er farlig, fordi man fokuserer på fortiden og ikke på fremtiden» – og jeg fokuserer på fortiden fordi jeg ser hvor dette samfunnet går! Det er -ikke- naturlig at barn vil sitte inne og spiller data istedenfor å løpe ut. Det skremmer meg. Det finnes ikke naturlig at menneske sitter inn 8-16 (pluss kø i rushtrafikken), for så å segne om i sofaen etterpå. Det er ikke naturlig eller sunt for kroppen. Og akkurat der tror jeg vi er enige….
Det å si at «det er sånn samfunnet er nå» er veldig synd, for med den holdningen blir det ikke forandringer eller kamprop – men du blir en av sauene som Arbeiderpartiet så gjerne vil ha i innhegningen sin.
LikerLiker
Du sitter OG ser (ikke å). Det heter «DA jeg var ung,» (ikke NÅR). Det er ille å tenke på at en med så dårlige språkkunnskaper har jobbet i barnehage. Barnehageansatte utvikler barnas språk, og når ikke engang de ansatte mestrer selv de enkleste språkregler, er det ikke rart det blir mye dårlig språk hos barna. Og hva i all verden mener du med «Wow, virkelig»? Er ordforrådet ditt på niva med et barns?
LikerLiker
Hvis det eneste konstruktive du har å komme med er mine skrivefeil Berteskogen, syntes jeg synd på deg. For å synke til ditt nivå, så er det ikke noe feil å skrive, «Når jeg var ung». Pluss at «avsnittet» ditt skal kuttes, det hjelper ikke å trykke enter for å fortsette med et nytt tema. Du må gjøre slik:
Barnehageansatte utvikler ikke nødvendigvis barnas språk, med mindre du er ansatt som pedagog/avdelings leder, styrer eller er barn/ungdomsarbeider.. Du kan jo spørre barnehageassistenter, uten utdanning, hvor mange ganger de har prøvd å lære barn alfabetet. Det er ikke mange, hvis noen i det hele tatt. Det skjer fra 1-7 klasse. Du fulgte tydligvis dårlig med ettersom mentaliteten din fortsatt er på samme nivå.
Jeg kunne finskrevet alt jeg skrev på internett, men siden dette er ingen doktorgradavhandling eller en straffesak, er ikke det så farlig. Skaff deg gjerne litt kjøtt på beina du før du uttaler deg. Jeg, og sikkert mange andre, hadde satt pris på saklig argumentasjon istede for irrelevante meninger og synsing om hva barn lærer på barnehagen.
PS: Det er et kjent tilfelle at når en person stopper å komme med saklige argumenter, skriftlig, så skal det fokuseres på gramatikken. Husk at du ikke er bedre enn noen fordi du poengterer gramatiske feil, selv om du tror du er det.
LikerLiker
Jobber du for Grammatikkpolitiet kansje, nei helt sikkert.
Noen MÅ henge seg opp i alt.
Det er rart for du skjønte jo hva som ble sagt. MEN DU ER BARE EN JÆVLA KVÆRULANT.
LikerLiker
Det er tre grunner til at jeg kommer til å kjøre poden «overalt»:
1: Jeg har valgt å være av dem som befolker bygda, og det er 2 mil med skau til nærmeste sentrum.
2: Øst-Europeiske menneskehandlere. (gammer’n med godteriet er utkonkurert, gitt)
3: Det er ikke like stas å ha røyka hasj eller drukket seg søpledritings når det er «dragen» som henter deg.
LikerLiker
Linda!
Velkommen hit!
Det siste punktet ditt er en god grunn til å sette seg bak rattet.
LikerLiker
Er forsåvidt enig i det du skriver, mye kjøring er overdrevent. Men kan også skjønne foreldre er bekymret:P
Det som jeg reagerer på her er egentlig at du kun nevner mødre må gjøre ditt, mødre må ikke gjøre datt, men ingenting om fedre:P De har vel et like stort ansvar de også?
LikerLiker
Fedre er absolutt et poeng, men generelt er mødre mer nervøse og forsiktige enn fedre. Faktisk.Og kanskje dem som engasjerer seg i innlegg som dette?
Velkommen til bloggen, Purren!
Legg deg gjerne til som følger av bloggen direkte eller via Facebook.
God helg!
LikerLiker
Jeg lurer på om ikke fedre kanskje er nettopp en del av hovedpoenget for denne utviklingen. Jeg mener å huske at i min barndom var det en del «strengere», og fedrene var de som bestemte. Uttalelser (ordrer)som: «Jogg til fotballtreningen, så er du ferdig oppvarmet når du kommer frem», eller «Nok TV nå. Ut av huset noen timer, og få deg noe frisk luft!» Dette ble ikke gjort for å være slem, men for å se til at vi rørte på oss, fant på noe fra vår egen fantasi, og ikke minst fikk foreldrene et par timer «voksentid» uten barna mellom bena og som skulle detaljaktiviseres kontinuerlig. I vår tid er det vel bortimot «tyrannisk» om en far skulle «prøve seg» å dominere i hjemmesfæren med slike, lett antikvariske holdninger. Mor bestemmer jo nå, stort sett, og barnas oppvekst er blitt mye mer ‘feminisert’ de siste 15-20 årene, både mht at alle skal i barnehage (90 % kvinner der ennå vel?) og at krav overfor barna skal være både få og nokså myke, dvs det er mulig å forhandle og forhandle.
LikerLiker
Til alle: Bloggen min er på Facebook, logg deg gjerne inn og lik den, da vil du lett få oppdateringer.
Se her https://www.facebook.com/Lammelaartanker?ref=ts
Du er også velkommen til å abonnere på bloggen. Klikk på bloggens navn så får du se flere alternativer på høyre side.
LikerLiker
Kjenner meg litt igjen. Og litt overhodet ikke. Ja, barn bruker skjermen mer. De ser mer TV. Bruker data. Men som det påpekes lenger opp her, dette er også en del av utviklingen. Tilbudet er langt bredere enn da vi var unge. Jeg tror utfordringen er todelt: å begrense. Og å lære å mestre. For jeg ser mange positive sider ved dette også. Lærer vi barna å mestre for eksempel nettet har de mye å hente i forhold til lese- og skrivetrening, relasjonsbygging på tvers av geografisk avstand og med mer.
Vi har tre barn. Joda, de ser en del TV. Bruker data. Men de er også masse ute. Og sammen med venner. Alle tre har gått i friluftsbarnehage. De elsker skiturer, turer i fjæra, de sykler, løper, hopper, alt det der. I tillegg er de de to eldste med på organiserte aktiviteter. Du vet, eldste begynte på babyturn da hun var 1. Yngste får ikke begynne på noe før hun blir 14! 😉
Ja takk, begge deler, tenker jeg. Og litt alt med måte.
God helg! 🙂
LikerLiker
Jeg har ikke ord for hvor dumt det er å lese alle disse VG promoterte bloggene som er fulle av trivielle saker.
Jeg er i utgangspunktet ikke uenig i alt som blir skrevet i denne bloggen, men det er grenser hvor hvor mange selvfølgeligheter og overgeneraliseringer det går an å spy ut også.
LikerLiker
Jeg tror nok du koser deg, hvorfor skulle du ellers kaste bort tiden din på sånt tøys?
LikerLiker
Hvis man ikke leser noen, finner man heller ikke de bra bloggene…
LikerLiker
Kanskje du skulle opprette din egen blogg, Sinnasmurfen, så kan du vise hva en god blogg er?
LikerLiker
Kjempebra, og jeg er så enig med deg. Men kanskje det ikke er bare ungene som er slappe, det står faktisk ikke så mye bedre til med de voksne heller, kaster seg i bilen for bare noen meter. Stakkars barn, sier jeg, og ja , vi kan legge skylden på samfunnet, men vi er alle samfunnsborgere, og har frie valg. I vår tid så har alle det så ufattelig travelt, vi løper nesten føttene av oss, for å rekke alt vi MÅ, og dagen strekker likevel ikke til. Resultatet er stress og sykdom. På tross av at vi omgir oss med det meste av dagens teknologi, som i utgangspunktet skulle gi oss en bedre hverdag, og lette arbeidet for oss, ja så har vi aldri hatt det så travelt som nå. Noe må vere riv ruskende galt.I min barndom så var det fullt av lekende barn, sommer som vinter, vi var ute. Vi gikk til skolen i store flokker, og aldri hørte vi ordene : Jeg kjeder meg.Barn av i dag forventer å bli underholdt, og har misst evnen til å aktivisere seg selv, og på toppen kommer denne overbeskyttelsen, barn må for alt i verden ikke slå seg, og det minste lille risp blir slått stort opp.Fra vi kunne gå, ble vi påkledt og gikk ut for å leke, vi klatret i tre, balanserte over elver og bekker , og selvsagt skadet vi oss iblant, men vi lærte av våre feil, slik er det ikke lenger, og vi MÅ på en måte gardere oss mot selve livet, men vi vet alle hvordan det går.Nesten daglig så hører vi om barn med sykelig fedme, og fokus blir rettet mot kosthold osv, GI barna barndommen tilbake sier nå jeg. Fremtidsutsiktene er skremmende, om denne galskapen skal få lov og forsette. Pc , mobiltelefoner osv, osv, ja det er dagens hverdag for de fleste barn, til øynene blir såre, sitter de og taster og trykker, og foreldrene, ja mange er glade til, for så får de i det minste stillhet i huset. Hva i all verden er det vi skynder oss frem mot, noe må det faktisk vere, når vi nærmest går av skaftet, om vi må vente i 5 minutter. Vi har ALT i dagens samfunn, men det er og alt vi har !!!Ps jeg er enig med en professor jeg hørte på radioen her om dagen , hun gikk med et håp om at datateknologien skulle kolappse, slik vi at vi kunne finne igjen våre tapte liv !!!
LikerLiker
Du har tydeligvis ikke vart i USA. Da ville du satt pris pa sprek, norsk ungdom, da!
LikerLiker
Hei Tanna!
Det stemmer, jeg har ikke vært i USA, men vi har da nok å ta tak i her, synes jeg. Kan du komme med eksempler på hva som ryster deg i USA?
LikerLiker
Det blir litt vèl dumt å trekke fram USA (og andre land som er verre) ved å indirekte seie «Men se på *land* da! Der er de jo mye verre!». Det handlar om å stoppe ei negativ trend før den blir gjeldande. Ein anna måte å sjå på desse andre landa som blir trukke inn i debatten er ved å seie «Sjå på *land* då, der har ungane hatt det mykje lettare mykje tidelegare og sjå korleis det er der no!». Om du ser på USA og seier at det er verre der og at du ikkje vil ha det slik i Noreg så må du sjølv jobbe for å unngå det.
LikerLiker
Tor
Å sammenlikne med andre land kan ha sin funksjon da vi blir mer oppmerksomme på hvordan det står til hos oss. Vi kan også lære av andre lands utvikling slik at vi ikke gjøre de samme feilene selv.
LikerLiker
Interessant tema. Det er vel to.
Jeg er nok blant dem som er ganske beskyttende, men jeg vet ikke om jeg er overbeskyttende. Verden, inkludert Norge, har forandret seg en god del siden jeg var barn. Da gikk jeg og syklet jeg alene overalt. Jeg vil ikke utsette egne barn for den risikoen, selv om det sannsynligvis ville gått bra. Jeg prøver å gi barna forskjellige erfaringer, men er ikke glad i organiserte aktivitter uten innsyn.
Min erfaring er at hvis foreldrene er aktive er det større sjanse for at barna blir det.
En anen ting er at samfunnet er overbeskyttende og ikke gir barna de samme mulighetene til å prøve seg fram som vi hadde. Det var en, på den skolen jeg jobber på, som spurte om vi kunne bruke den siste skoleuka før sommeren til å lage en hinderløype e.l. i skogen. Det er ikke et alternativ for regelverket har blitt å strengt at du må nesten være en entrepenør. T.o.m. lekesand må være EU-godkjent.
Hørte om en barnehage i Sverige for noen år siden der de ikke lot barna leke ute uten hjelm på. I Norge var det et dødsfall for et par år siden etter at et barn ble hengende etter en sykkelhjelm i et tre. Sikkerhet betyr ikke nødvendigvis trygghhet.
LikerLiker
Sikkerhet betyr ikke nødvendigvis trygghet», skriver du og jeg er så enig!
Jeg synes det er ekstremt og det er hemmende når EU regler begrenser tiden vi bruker i naturen. Ikke direkte, riktignok, men indirekte slik du gir eksempel på. Jeg tror det er små steg i retning av å farliggjøre naturen, slik at vi ikke oppfører oss naturlig i den, men ser den som en potensiell fiende. Dette kan vi motvirke, men ikke i regi av skole og barnehage, fordi de er underlagt slike regler.
Barnehager med dårlig råd kan knapt nok kjøpe inn lekestativer fordi økonomien hindrer dem. Naturen rundt er jo ikke EU godkjent..
LikerLiker
Heldigvis er mine unger veldig glade i å være ute, gå på tur og bruke kroppen! Vi har, fra før de kunne gå, vært mye ute i naturen, så det er en ddel av dem. Eldstejenta er 8 år og går både til og skolen hver dag (bruker 30-40 minutter). Jeg kjører ungene til svømmetrening fordi den starter så tidlig at vi knapt rekker å spise middag. Innimellom har de ikke lyst til å gå på svømming fordi de heller vil leke ute.Er det fint vær, kan jeg garantere at mine unger er ute både før og etter middag. Om vinteren er vi litt mer inne fordi ettermiddagene er så korte, men når det er ski- eller akeføre, er vi ute hver dag. Vi bor på et tettsted og jeg ser jo at det ikke er alle som er ute så mye som oss (særlig om vinteren) og det er veldig mange som blir kjørt unødig mye.
LikerLiker
Tror det er forskjell om man vokser opp i storby eller på landet, – er nok «litt av alt» utover det ganske land, men jeg er enig med deg! Barn har en tendens til å beskyttes for mye, og til å sitte for mye inne foran data/tv-skjerm, enten det er her eller der….
Men vi bor heldigvis i Norge, der barn får lov å ha skrubbsår! Min datter i England ble sett stygt på, da hun var på helsestasjonen, sønnen på 1 år hadde et skrubbsår på haka, og de var himmelfalne over at hun ikke hadde vært på legevakta med han….. det er da helt normalt med litt knall og fall når en smårolling begynner å stabbe rundt!!
LikerLiker
gemma1403
Ekstremt eksempel fra England du viser til!
Vi er langt fra det i Norge, men at folk holder seg inne når det regner littegrann synes jeg er pingletendenser nok.
Tror du er ny i bloggen min.. Velkommen!
LikerLiker
Nå må du også huske på at det finnes de mødrene som ikke kjører ungene sine rundt til alt mulig, simpelthen fordi de er prinsippfaste og ikke ønsker å kjøre i fylla. All honør til de!!
LikerLiker
Hehe.. det var en morsom tilnærming, utenglorie!
LikerLiker
Ungen min går til skolen, fotball treningen og til vennene sine. ser ingen problem med det. har regler der det er barne-tv klokka 18:00 til 18:30. så er det kveldsmat og enkelte ganger så får han se på tv litt lengre men egentlig bare i helgene. men han har sånne regler som jeg hadde når jeg var liten. så ser ingenting galt med at han har det sånn. helt enig unger burde lære seg å gå mer og vær mer ute.
Bra blogg!! Mvh en fra bergen
LikerLiker
Hei tommy
Tv regler må innføres med en gang barna begynner å se tv, det er da tilpassingen skjer og det vil oppleves som naturlig, i motsetning til om tv-en er tilgjengelig hele tiden og ungene må avvennes.
Høres ut som vi har like tanker om dette.
LikerLiker
Jeg er ikke helt enig. Man trenger nødvendigvis ikke har strenge «TV-regler» for å få ungene til å se mindre på TV. Her har vi ingen regler på verken det eller data/spill, men de gjør det ikke for mye, for de er vant til å være ute og leke og foretrekker det. I perioder med mye dårig vær og litt «giddeløshet», ser vi mer TV og spiller mer, men det synes jeg er helt greit. Om våren/sommeren er TVn så vidt på.
LikerLiker
Trine
Ikke alle familier trenger skjermregler. Unger er forskjellige og noen blir lettere avhengige enn andre, men i hovedsak tror jeg det handler om å ha attraktive ting å gjøre som ikke er skjermbaserte. På den måten blir det naturlig for ungene å gjøre andre ting.
Høres ut som om dere har en sunn hverdag!
LikerLiker
hei takk for det^^ men eg synes det er nødvendig å ha sånne regler fordi at unger må lære seg at de ikkje kan sitte å klo på tv hele dagen. sønnen min har alltid god tatt det. at han ska bare se tv når dt e barne tv og i helgene litt lengre eller at jeg putter på en film. vil ikke han skal bli som alle andre som sitter inne fordi det er ikkje så smart. han skal vær en unge som er aktiv. akkuratt som alle andre unger BØR vær.
LikerLiker
Det er to hovedpunkter som jeg er totalt UENIG med deg i. Du skriver at det er risikofritt å kjøre barnet til trening.
– Så det å kjøre bil er plutselig blitt risikofritt? FEIL!
Å påstå at grunnen til at man kjører barn til alle disse aktivtetene er for å unngå «overfallsmenn, gamle gubber med godteri og slemme slyngler» så er jeg ikke enig her heller.
Her er det to grunnleggende feil: Det er langt ifra alle barn som blir kjørt til de aktivtetene de skal på. Jeg ser en hel haug av unger som går og sykler til skolen. Jeg ser det står mange sykkler på fotballbanen og unger er ute å husker.
Av de som blir kjørt, å be en på under 10 år gå 3km eller mer for å kunne komme til fotballtreningen er ikke akuratt særlig gøy. Du kommer aldri til å få ungene til å gå ut om du ikke gir noe motivasjon. Feks, si at du kan hente dem på trening når de er ferdig er veldig flott. Å kreve at han skal labbe 3 km eller mer når han har brukt all energien sin på fotballbanen syns jeg ikke noe om.
Det andre punktet var at du ikke ville at voksene skal overvåke barna. Er du helt fjern? Barn er «dumme» og bør absolutt passes på!! Du er ikke nødvendigvis nødt til å stå rett bak skulderen, men feks titte litt igjennom vinduet når de er utenfor å leker med spiker og hammer som eksempel.
Sunn fornuft kommer man en lang vei med. Oppfordrer alle med barn å benytte seg av dette.
LikerLiker
Andrè
Det er langt mellom å overvåke og å følge med på hva ungene gjør. Eksemplet ditt er i kategorien «å føle med».
Godt eksempel (forslag?) du kommer med ifht fotballtrening, iallfall for et barn som liker treningen. For andre barn er det pes nok å måtte forflytte seg så lenge som treningen varer.
LikerLiker
Uttrykket «i forhold til» betyr «sammenliknet med» og ikke noe annet. Enda et eksempel ovenfor på den evinnelige feilbruken av uttrykket. I sammenhengen ovenfor ville det ha vært mye bedre å si: «Godt eksempel du kommer med når du nevner fotballtrening».
LikerLiker
Jeg kunne også skrevet «når det gjelder» osv, men valgte altså ikke det.
Leser du bare bloggen for å kunne rette norsk? Eller mener du noe om temaet, anneberte?
LikerLiker
Barn er smartere enn du tror! Vær forsiktig med ditt ordbruk 😉
LikerLiker
Mine barn skal få gå akkurat like mye som jeg gjorde da jeg var liten 🙂 Jeg husker at jeg aldri ba noen om å kjøre meg, og når venners foreldre en sjelden gang spurte om de skulle kjøre meg hjem, var det kjempeluksus 🙂 Det skal ikke være en selvfølge!
LikerLiker
Mange syns vel at de har mye skolearbeid og når de jobber 12 timer i døgnet burde man ikke bruke den siste timen av dagen på å gå til trening.
LikerLiker
Jeg leser og hører mange som sier det samme som dag. Ungene i dag ser for mye på tv, spiller for mye dataspill, beveger seg for lite osv. Men når jeg ser rundt meg, så er voksene – både med og uten barn like ille, om ikke værre! Voksene må begynne å se mer på seg selv. Ser barna at vi er ute og driver med friluftsaktiviteter og tar med barna på det. Gjør det lyst og leksbetont. De unge ser vi går på butikken, går på jobb. Mange har kanskje ikke mye lengre å gå på jobb enn det barna har å gå til skolen. Dette er det ikke mange som sier noe om?
Jeg selv regner meg som en av demm som gjør det «lett». Jeg kjører på butikken, selv om jeg skjeldent handler mer enn 1 bærepose. Det er knappe 10 minutter å gå. Jeg kjører bil i stallen, om sommeren er det 4 km på sykkel og relativt flatt (det er forresten et av mine mål for våren/sommeren, sykle dit 2-3 dager i uken)
Når man er ferdig med dagens plikter, detter man ned forran pc’n eller tv’n. Skjekker Facebook enten på smart telefonen eller pc’n og roer ned etter dagens stress. Trener folk så er det oftest planlagt og organisert. Treningssenter, hundelufting, eventuelt en joggetur. Men dette er i mine øyne plikttrening. Ikke noe man gjør bare for å gjøre noe.
Jeg ser ikke mange voksene ute å spiller fotball/vollyball, slå rekkert osv lengre heller. Det husker jeg at voksene gjorde mer for 10-15 år siden når jeg var barn.
TV og Spillkonsoler var da heller ikke så vanlig som det er i dag. Internett f. eks. kostet tellerskritt og da hadde man ofte ikke så noen fikk ringt samtidig. Da hadde vi hadde ikke fiberlinje med fri bruk bare du betaler den faste avgiften. Man hadde heller ikke så mange tv kanaler, så det var begrenset hvor mye man fant interesant.
Men som noen sa om å kjøre barna i andre komentarer her:
– Jeg kjører ungene til svømmetrening fordi den starter så tidlig at vi knapt rekker å spise middag.
– Det er ikke like stas å ha røyka eller drukket seg søpledritings når det er “dragen” som henter deg.
– Pc , mobiltelefoner osv, osv, ja det er dagens hverdag for de fleste barn, til øynene blir såre, sitter de og taster og trykker, og foreldrene, ja mange er glade til, for så får de i det minste stillhet i huset.
Jeg kjenner flere foreldre som bruker tv som «barnevakt» for at ungene skal være opptatt med å se på noe istede for å «bråke/lage lyd» at de da sitter stille istede for å krappe/stabbe rundt slik at foreldrene må løpe rundt å passe på. Og der begynner problemet, barn fra de er noen måneder gamle bir lært at Tv er underholdning og at man skal holde seg i ro, og ikke utforske omgivelsene.
Legger ikke mange foreldre da grunnstenen for ett rolig inaktivt liv? Leke kan de gjøre på babysvømming, i barnehagen, og på organiserte treninger varrierende etter alder. Men hjemme skal de være stille og minst mulig til bry for foreldrene. Foreldrene er jo slitene etter å ha vært på jobb og stresset med å få barna til treninger. Og treninger SKAL jo barna på, foreldrene har jo tross alt betalt for det. Selv om barnet etter noen ganger ikke synes det er noe moro i det hele tatt. Da er det jo lettere å kjøre poden dit, istede for at den skal gå dit på egene bein. Når den da faktisk ikke har lyst.
Min hestepasser som er 12 år yngre enn meg tørr knapt å ri turer der jeg ikke har vist henne veien, eller pappan kan være med å gå ved siden av. For det er skummelt å utforske, det kan jo hende hun rir seg bort. Når jeg begynte å ri privathester så var jeg ute å utforsket, og det gjør jeg fremdeles. Vi var ute å ble trygge på oss selv og hestene. Jada, det hente vi falt av og slo oss litt. Men vi kom oss alltid hjem igjen.
Vi hadde ikke med oss mobiltelefon på tur en gang, for de var jo store som murstein og knapt oppfunnet. Men vi sa ifra hvilke område vi skulle ri i og ca hvor lenge vi skulle være borte. Den sikkerheten er jeg glad for å ha fått, kunne ha mobiltelefon så jeg kan ringe etter hjelp hvis jeg eller hesten min skader seg på tur.
Men foreldre og andre bedrevitere har lett for å kun se på andre, man glemmer helt av seg selv. Foreldre ser ofte på andre foreldres feil og glemmer helt seg selv. Og mange uten barn ser på foreldre og greier ikke å sette seg selv i samme sitvasjon. Se at av og til er man så sliten eller trenger å gjøre husarbeid uten å måtte fotfølge den lille krabaten hele tiden. Hva med å samle alle foreldrene i barnehagen/skoleklassen og legge en slagplan sammen for å øke aktiviteten til barna?
LikerLiker
Vi kan ikke forvente at ungene handler særlig annerledes enn vi gjør selv, klart vi er forbilder – enten vi vil eller ikke.
LikerLiker
kongen
March 25, 2012 at 10:57
(Your comment is awaiting moderation.)
å-nei.
nå får jeg ikke gjennom kommentarer fordi det engang ikke er morsomt.
egentlig så straffer de norske myndighetene de dem ønsker.
jeg vil ytre at det er merkelig at vår prins er sammen med en prinsesse som har ligget med massevis av super-ekle narkiser som er sterkere og tøffere enn prinsen.
må være litt bittert.
LikerLiker
Kommentaren kom gjennom den ikke-eksisterende sensuren, er du fornøyd nå? 🙂
LikerLiker
Må dessverre få si at dette er konsekvensene av nye tidsperioder. Generasjoner forandrer seg ettersom årene går, og det er nesten bare noe man må leve med. Ja, sikkert. Jeg hadde en fantastisk barndom der jeg slapp å gå i barnehage, om jeg satt foran TV-en var det for å se en old school Disney-film og Internett hadde vi ikke noe av. Dette opplever heller ikke dagens barn så mye av.
Det kan være mange grunner som du ikke har satt deg inn i til at barn blir kjørt til og fra steder. En av mulighetene er, som du sier, at mødrene er nervøse for hva barna kan møte på veien dit de skal. Noen bor i utrygge strøk. Jeg synes du legger litt for lite vekt på akkurat dette med hvorfor mødrene er «nervøse».
Vi lever i en tidsalder der det ikke er mye stress for en mor eller en far å kjøre barna sine dit de vil, uansett hvor få kilometere det er dit de skal. Om foreldrene er OK med det, hvorfor kan ikke du være det? Mye har skjedd rent praktisk og teknologisk sett de siste 40-50 årene, og når vi veier dette opp mot hverandre: Hvor mye som har skjedd med hvor «late» unger er blitt, så er de faktisk ikke særlig late.
De aller fleste unger driver med en eller annen aktivitet utenom skolen, enten det er en idrett eller noe annet. 1. klassinger får mye hardere skolegang enn det 1. klassinger fikk for bare ti år siden. Mange barn, helt ned til tidlig grunnskolealder, er i fysisk aktivitet og holder på med en eller annen idrett. Hadde man for førti år siden fått et innblikk i fremtiden, og sett hvor mange inaktive muligheter unger hadde i dag: Som du sier, TV, Internett, dataspill, osv., så tror jeg de fleste hadde regnet med at all form for fysisk aktivitet hadde vært utdødd. Men det er den jo ikke. Jeg vil si den er godt bevart i forhold til hvor mye tidene har skiftet.
Når det kommer til å leke ute, så kan jeg si meg enig i at nittitallbarna var den siste aktive generasjonen der, men tenk tilbake. Hvor mye fikk barna igjen for dette egentlig? Jeg har for all del mange gode minner med å leke ute i gaten, men det er mye vondt som foregikk i forbindelse med det som jeg rett og slett har fortrengt; mobbing, drittslenging, osv. Man kan diskutere om det er sunt eller usunt for barn å oppleve slik motgang i tidlig alder, men det er i det minste et faktum at det var mer OK og mindre tabubelagt å mobbe da barn lekte ute i gaten. Og dette er holdninger barn tar med seg videre i skolen, og det kommer ikke akkurat mye godt ut av det, når vi ser på hvor mange som tar livet av seg på grunn av dette. Det er å dra den ut litt langt, men det er et poeng.
Du poengterer, i forbindelse med kjøringen, dette med naturen. Og ja, der er jeg enig. Nå når vi faktisk vet hva Co2-utslipp gjør med naturen bør vi gjøre det som står i vår makt for å forebygge det. Jeg er enig i det.
Jeg liker tanken på at barn skal leke ute og frigjøre seg i større grad fra teknologiske midler veldig godt. Denne tanken er på den andre siden, også en utopi. Det er mye som må gjøres før vi går tilbake til 90-tallet igjen. Det første er å forebygge alt det negative dette vil føre med seg.
Takk for meg.
LikerLiker
Det er helt klart mange grunner til at foreldre kjører sine barn, en av dem er effektivitet. Og at det er mye lettere. Det gagner ikke nødvendigvis ungene. Hvordan kan man bli trygg i naturen dersom man ikke bruker den? Og hvordan kan man blir trygg i nærområdet dersom man stadig blir kjørt?
Jeg ønsker at vi fortsetter å ha et naturlig forhold til naturen og kroppens muligheter og begrensninger. For noen erstatter den organiserte aktiviteten den uplanlagte aktiviteten. Da er vi på feil veier.
Det er klart at unger som bruker mye tid alene også er i risiko for å komme i konflikt med andre, men samtidig gis de også mulighet for å ordne opp selv. Unger i dag er som regel i nærhet av voksne og er lite overlatt til seg selv. Å kunne ordne opp selv lærer ungene mye av. Jeg tror vi ofte tar denne muligheten bort fra ungene. Disse normal-konfliktene er selvsagt noe helt annet enn mobbing. I sistnevnte tilfelle trenger barna hjelp.
Takk for ditt gode innspill, mytimefrom93tonow!
LikerLiker
Selvfølgelig. Det blir hva man gjør det til! Og ja, jeg er enig i at i bunn og grunn er det en bra ting at barn møter utfordringer og spenning tidlig i livet fordi det kan være nyttig i fremtiden. Det er bare mye som må bli gjort før spenningen glir ut av kontroll.
LikerLiker
Jeg må faktisk si meg enig i endel innholdet i bloggen, og jeg likte spesielt den siste setningen din. Jeg bor nå i Oslo, er 29 år gammel, men har vokst opp på bygda. Den var 4 km til skolen, men vi gikk til og fra, og av og til var vi heldige og fikk min far til å kjøre/hente. Det ble søkt om skolebuss, men 4 km var ikke langt nok. Vi hadde en gammel data husker jeg – vi spilte litt Prince of Persia på 1993 models PC! Vi hadde Sega Mega Drive. Var gøy å spille litt. Men jeg ble aldri noe flink..
Jeg er vokst opp mellom 2 gårder, og vi har hatt MYE uteaktivitet. Spesielt gøy var det å bygge hytter av paller. Noen falleferdige og antagelig farlige byggverk ble det. Mange blå tomler og rustne spiker i fot og hodet. Men vi måtte alltid rive disse «fantastiske» byggverkene. Det var en av forutsetningene til å få lov å bygge.
I sommerferiene plukket vi bær og solgte det på nærmeste fergekai. Unger i alderen 7 – 15 år. Vi solgte ganske mye og følte oss veldig rike.
At foreldre kjører kan jeg igrunn skjønne, men det går da og ann at 3 – 4 barn sykler sammen? Det er og forskjell på bygd og by!! Jeg ser og mange frekke barn, de er da alltid i flokk, og slik har det nok vært i mange mange år. Men det største forskjellen fra da jeg var ca 10 år, til 10 åringer i dag; de veier mer i dag. I klassen min var det bare 2 stk som var gode og runde, av 30 barn. Hvordan er det idag?
Flott innlegg!!!
LikerLiker
Hva er galt med å kjøre oss?
LikerLiker
Mange av unga i dag er LATE gidder ikke å gå selv på korte avstander.
LikerLiker
Bær meg til kjøkkenet. Jeg er sulten!
LikerLiker
Takk for en slik artikkel.. fantastisk viktig det du skriver her…. sjekk min gruppe på facebook, «Frittgående barn» http://www.facebook.com/#!/groups/219660454715345/
Vi må forene oss of gi barna barndommen tilbake!
LikerLiker
vel dere unger bør kunne bruke beina? akkuratt som alle unger gjorde i gammle dager :p synes mange av dere unger er bortskjemte på å få alt dere vil ha og forlange for mye, vel kansje unger burde vise litt mer respekt å sei te foreldrene sine. kan jeg vær så snill, tusen takk og til slutt og ikkje minst vær takknemlig for alt de gjer for dere. ikkje bli sur for en liten fille ting vist foreldrene er opptatt?… synes unger burde gå mer og vær mer ute, så vist du er unge så begynn å gå^^ bare gått av det^^ drepe deg ikke me å gå litt ute og vær aktiv ute.. aldri hørt om noen som har død av det enda… Så Go tur ^^
LikerLiker
Jeg er enig i det du sier – men tenker at vinkelen må snues på litt. Dette er et problem som er laget av foreldrene – man kan ikke si at en tiåring er lat fordi de trives best foran dataskjermen, dersom tiåringen aldri har hatt mulighet til å gjøre noe mer interessant ute!
Jeg er kun 23, så det er ikke så veldig lenge siden jeg var barn .- og jeg ser en vanvittig stor forskjell fra min barndom til den jeg ser idag! Heldigvis er svært mange på min alder – de som er den neste foreldregenerasjonen – av samme mening. Jeg tror og håper at dette er et forbigående problem som startet (og stopper) med de som er foreldre for øyeblikket. Jeg gleder meg til å ha barn som kan få lov til å klatre i trær og lære trafikkreglene så de kan gå over veien alene!
LikerLiker
kansje foreldrene sin feil også ja men tanken på at hvordan det var i gammle dager så var det ikkje sånn at foreldrene var de som kjørte rundt omkring. selvom min familie hadde go råd. så eg måtte alltid bruke beina vist eg skulle noe men godt poeng anyway ida
LikerLiker
Jeg håper du har rett, ida!
Vi, som samfunn, har noen problemer som gir konsekvenser som overvekt og svake kropper. Jeg er mer opptatt av kroppsglede og kroppskunnskap enn av antall kilo og centimeter rundt midjen, men for å få glede av bevegelse må det læres fra barnet er baby. Foreldres vaner betyr alt for hvordan barna blir. Det er et ansvar som mange ikke tar, men velger den enkleste løsningen, som å plassere ungen foran tv-skjermen istedenfor å være aktive sammen med barna.
For å hindre denne utviklingen må vi ta tak og gjøre noe som bremser utviklingen.
Hvilke endringer ser du fra du var barn til i dag?
LikerLiker
Darwin vrir seg i graven. Survival of the fittest har blitt til survival of the fattest.
LikerLiker
Dette er jo veldig individuelt fra familie til familie. Når jeg bodde i en by så jeg ganske få unge ute. De få jeg så var jo som oftest i parken. Grunnen til dette er jo veldig enkelt. De store byene er så trafikert, befolket og overgrodd av «farlige» mennesker så ungene blir vel sjeldent sluppet ut for tiden.
Men bare ett par kilometer vekk fra bysentrum så kryr det av unger ute. Har sett ekstremt mange barn på ski i år og i fjor. De fleste parker blir godt brukt også.
En av de andre her oppe har et veldig godt poeng. Hvilken fritid har ungene? Jo helgene. Hverdagene er stappet med barnehage, sfo, skole, fritidsaktiviterer som fotball o.l. Bare et par timer igjen på kvelden før de må i seng, om de har så mye engang.
Hvem av oss voksne hadde orket å være på jobb hele dagen og så gått ut for å leke i de siste 3 timene vi hadde før vi gikk i seng? Svært få. Tv bruken er svært utbredt blandt voksne, selv om de ikke vil inrømme det..
Her jeg bor er det flere unger som hver helg er ute og hyler og leker hele dagen.
(og det er godt voksne mennesker hvor gjennomsnitt alderen er 40 år…)
De jeg reagerer mest på er venner og bekjente i min egen aldersgruppe (18-35). Hva gjør de fleste av mine venner når de kommer hjem fra jobb?
Jo de spiser, setter seg i sofaen, slår på en tilfeldig kanal, kanalsurfer litt, finner frem Ipaden/bærbare pcen og sitter på facebook/twitter/whatever og glaner og klikker omhverandre til de går i sengen. På jobben min snakker de fleste om hvilke program de så på tven igår
Så er foreldre noe bedre enn barna? Absolutt ikke.
Jeg ser nesten aldri at foreldrene er med ut og leker med barna. Hvorfor ikke? Fordi det er så kjedeeeellllliiiigggg?, bedre å sitte på facebook og legge ut bilder av barna som leker…
Poenget er at vi voksne er absolutt ikke noe bedre. Ikke rart at ungene blir «latere» når vi voksne er enda verre. Og barn har ikke vondt av en time med pc spill før de skal i seng på kveldstid. De har jo så kort tid til å være barn for tiden alikevel så da bør de få kose seg med noe de liker de få timene de er hjemme.. (moderasjon er stikkordet her)
LikerLiker
Synd å se små barn med muskulatur som en 70 åring + grevinneheng!
LikerLiker
vi «voksene» kan sikkert diskutere i det vide og breie om hva barna våre bør utsettes for å ikke. Men la oss nå ikke glemme oss selv. Hva med de foreldre som sender barna ut for å leke for selv å sitte foran tv eller datan. Mange foreldre som kjører ungene til treninger osv fordi det er for langt dit. Mange foreldre som selv er for late til å spenne på seg feks skiene for å gå ut å være sammen med barna sine. Tror ikke det bare er barna som sliter med for mye tid foran skjermen, det er likt over hele linja. Mangfold er viktig, spesielt når det gjelder aktiviteter. Mvh Steve jensen
LikerLiker
Det er også det som er poenget: Barn blir som vi voksne gjør dem. Og noen voksne er med på å gjøre ungene slappe fordi de ikke tør slippe dem. Ungene overtar mødres skrekk for at den lille skal skade seg. Kanskje vi heller ikke har tid til uhell?
Takk for innspill, Steve!
LikerLiker
Jeg tror ungene lærer mye av å måtte klare seg selv, ved å ikke bli kjørt overalt. Det er likevel ikke bare enkelt å sende ungen med bussen, for bussene går ikke ofte nok og det ligger en forventning fra en del voksne om at ungene skal bli kjørt. En forelder som ikke stiller opp som sjåfør når laget skal spille kamp kan bli sett på som en unnasluntrer, og ikke få ros for å stimulere til selvstendighet. Så dette handler om holdninger. Holdninger blir til handlinger. Det letteste er det som velges, selv om det fører til uselvstendige unger, eller unger som blir slappe (som ikke er det samme som å være lat).
LikerLiker
Mange gode poenger her, og mye jeg er enig i, selv om jeg er 87-modell selv. Merker mange forskjeller fra min egen barndom til det jeg ser blant nevøer og nieser. Men så har jeg heller aldri vært noen A4-person noensinne, og fått både skrubbsår og blåmerker, alltid syklet/gått til skolen uansett vær, osv osv.
Men, jeg er uenig i det du skriver om EU-reguleringer, osv. Ja, noen slike regler er håpløst tåpelige, men enkelte er faktisk veldig fornuftige. Visste du at det er regler for hvor mye bly det kan være i bygningsmassen til kontoret ditt, men tidligere ikke i sandkassa der ungen leker? Hva er mest sannsynlig – at du slikker på veggen på kontoret ditt, eller at poden spiser litt sand? Og når det er mer forurensning ute i naturen (og dermed også sand) enn for 20-30 år siden, er det faktisk ikke så dumt å begynne å passe på hva det egentlig ER i sanden unger i barnehager sitter og knasker på… Det er faktisk et like greit tiltak som at unger ikke skal spise gul snø…
LikerLiker
Kakeber
Hvilke forskjeller merker du fra din egen barndom til dine nevøers barndom?
Takk for opplysninger om blyinnhold i vegger og sand! Det er et godt poeng.
LikerLiker
Vel, jeg er jo gammel nok til å huske da vi fikk vår første PC, at det var tellerskritt på internett, og at vi fikk parabol veldig «sent» sammenlignet med venner jeg hadde. De jeg er tante til ser jo bare rart på meg når jeg forteller dette til dem, omtrent som jeg reagerte da mamma fortalte om første gang hun så på TV.
Samtlige av de jeg er tante til har minst én spillekonsoll hver, gjerne både håndholdt og stasjonær. Wii er mest populært, tett fulgt av PS3. Ene guttungen på 10 år har til og med egen TV (som er 10 tommer større enn hva jeg og mannen har i leiligheten vår) og supert lydanlegg på gutterommet.
Likevel kan jeg ikke si at det er noen drastiske forskjeller på det fysiske aspektet ved oppvekstene, annet at jeg føler foreldrene (egentlig bare mødrene) er mye mer hysteriske enn mine var. Det kan jo ha noe å si at jeg har fem søsken, og er nest yngst, så mamma fleipet med at hun «hadde jo fem andre hvis noe skulle skje». Men ungene får fremdeles leke ute, går/sykler til skolen hvis de bor i fornuftig avstand/område, de spiller fotball hvis de vil (ofte litt påvirket av far), herjer som noen galninger i trær om sommeren og i snøen om vinteren. Den ene nevøen min hadde konstant skrubbsår/blåmerker fra han var ett år til han ble 9. Og han er den mest forsiktige av alle jeg er tante til (10 stk, snart 11)!
LikerLiker
Kritikken mot den oppvoksende generasjon, hvor skal vi begynne. Når, hvem, hvorfor, hva er stikkord.
Eller kanskje skal vi ikke kritisere, det er kanskje vi, den voksne generasjonen som ikke forstår, eller rettere ikke ser hva som behøves og ikke behøves inn i den nye tid.
For å begynne med utgangspunktet, hva er galt med å gå?
Ingenting er galt med å gå, jeg ser mange barn og unge som går… og løper. Men jeg ser også en voksen tidsånd her, man skal gjøre alt innenfor 24 timer, og da må man kjøre. Hadde bilene kunnet fly, hadde vi fløyet.
Denne tidsånd berører barn og unge også, tildels satt i system fra den voksne generasjonen… så skal man rekke alt, holder det ikke med å gå.
LikerLiker
Kanskje vi skulle redusere antall aktiviteter på fritiden i ukedagene slik at tidspresset ble mindre?
LikerLiker
So true!!
LikerLiker
Det kan ikke være lange tida det har tatt for at den forandringen her har skjedd. Da jeg var liten lekte jeg bare ute og det eneste jeg så på tv var barnetv klokka 18.00. Jeg er nå 22 år gammel og har en lillesøster på 12. Hun derimot er mer inne enn jeg var når jeg var liten. Men det betyr derimot ikke at hun ikke er i aktivitet. Hun danser 3 ganger i uka og har venner på besøk eller er hos dem. Det har nok også litt å si på hvor man bor og om det er mange på sin egen alder i nabolaget man kan leke med utendørs. Jeg bodde i nordnorge utenfor byen i et nabolag med masse unger og vi lekte sammen alle sammen. Om man bor et sted med lite unger på sin alder, lite skog eller uteområde å faktisk leke på så kan man vel ikke heller forvente at ungene skal ut å leke med ingen og ingenting. Dessuten om det ikke går an å være ute å leke kan man som foreldre oppmuntre barn til å være med på fysiske fritidsaktiviteter, slik at de får beveget seg litt. Og et pluss med dette er at de kan få seg venner på disse aktivitetene også. Og husk: det er ikke alle kommuner som har mye fritidsaktiviteter å by på og man kan ikke bo på et sted som har alt. Nå må folk slutte å sutre på at barn i dag ikke er nok ute eller i nok aktivitet og heller gjøre noe med det!
LikerLiker
Grunnen til at barn kjøres mye mer hit og dit enn tidligere henger nok sammen med at både more og far er i fulltids jobb kanskje allerede før et barn er 1 år gammelt. Skal man i det hele tatt rekke å komme på jobb i noenlunde tide etter å ha levert både i barnehage og på skole (ofte på forskjellige steder), rekke å hente i barnehagen før det blir forsinkelsesgebyrer, rekke å hente på SFO, rekke å hive i seg en enkel middag før man følger unger hit og dit på ulike fritidsaktiviteter, rekke å få ungene hjem før det har gått alt for langt over leggetid, ja, så tror jeg man nødt for å befrakte seg mer effektivt enn før – og det blir med bil…
Så enkel er nok forklaringen…. og vi er nok alle enige i at det er dumt… Men, å klage på bilkjøring isolert sett tror jeg bare gir småbarnsforeldre enda mer dårlig samvittighet enn de allerede har. Foreldre har i dag ikke lengre reelle valgmuligheter. Vi har politikere som avskaffer kontantstøtten. Politikere som fjerner alle deltidsstillinger. Politikere som mener løsninger for småbarnsforeldre er optimale og ikke behøver å gjøres noe med.
Personlig synes jeg alle småbarnsforeldre (både mammaer og pappaer) burde få lovfestet rett til å jobbe redusert. Det vil kunne løse likestillingsutfordringene, gi mor større mulighet til å kombinere jobb og barn uten dårlig samvittighet, og barna kan kanskje igjen SLIPPE å bli kjørt overalt hvor de skal.
Det hadde vært hyggelig om man i denne debatten gikk til roten, og ikke bare presser enda mer dårlig samvittighet over på dagens småbarnsforeldre. Jeg tror alle gjør så godt de kan…
LikerLiker
Irene
Kontantstøtten er ikke lik over hele landet. Politikerne står fritt til å utviden den og det skjer i enkelte kommuner.
Som småbarnsforelder har du rett til å jobbe redusert (permisjon fra deler av stillingen), så den muligheten ligger der allerede.
Jeg tror den dårlige samvittigheten oppstår når en har prinsipper (eller ønsker) som går på tvers av hva som er mulig. Dersom en har tatt et bevisst valg og står inne for det, tror jeg ikke man er et like lett «offer» for den dårlige samvittigheten. Og heller ikke for andre som tar andre valg. Dårlig samvittighet som ikke fører til noe er bortkastet, men dersom den dårlige samvittigheten fører til at man leter etter nye løsninger er det en bra ting. Ofte finnes løsninger, selv om de ikke er opplagte i første omgang.
Eksemplene fra din hverdag er et perspektiv på kjøringen av barn. Det finnes mange andre.
LikerLiker
Det medfører ikke riktighet at småbarnsforeldre har rett til å jobbe redusert. Du henviser kanskje til det som kalles ‘delvis permisjon’ om man ikke tar ut full permisjon første år, eller offentlig ansattes rett til å jobbe redusert, noe som ikke gjelder privat ansatte. Så vidt jeg vet, finnes det i dag ingen lovfestet rett for småbarnsforeldre å jobbe redusert, uavnehgig av hvilken stilling man har.
LikerLiker
Jeg må nesten få spørre: hvilke forventninger stilles egentlig til dagens småbarnsmødre? Ønskes det at vi skal være cupcake-mødre eller ikke? Les mer her:
http://prinserogprinsesser.blogspot.com/2012/03/cupcakemor-eller-ikke.html (Prinser & Prinsesser)
LikerLiker
Forventningene må du regulere selv, for du vil finne alle slags meninger blant dem som bryr seg. Det er du selv som må finne en løsning som fungerer for deg og dere.
Det er altså ikke helt riktig det du skriver om at det ikke finnes deltidsstillinger og det andre jeg har kommentert i første svar til deg. Så den kritikken faller bort.
Jeg vet ikke om du har fulgt cupcakes-debattene på diverse blogger? Du finner den blant annet hos Marta Breen og Mammadamen.
LikerLiker
Fra politiske øvre hold arbeides det flittig og systematisk for å fjerne enhver kvinnes mulighet til deltidsstillinger. Argumentet er at dette er til kvinnens eget beste…
Er du kvinne eller har barn selv?
LikerLiker
Når det gjelder valgmuligheter skal du vite at dagens politikk reduserer familiers reelle valgmuligheter i forhold til karriere og jobb. Dette er et objektivt fakta, som de fleste av oss har fått med seg, enige eller uenige.
LikerLiker
I forhold til karriere og barn, mente jeg selvfølgelig. ikke karriere og jobb – det blir liksom det samme 🙂
LikerLiker
Jeg må bare avslutningsvis få tilføye at innlegget ditt virker noe utdatert og samtidig sjåvinistisk… Jeg synes det er skremmende… Det er grunnen til at jeg hev meg på debatten. Jeg avslutter forøvrig her.
LikerLiker
Jeg er helt enig med deg. Barndommen er ikke som den en gang var.
LikerLiker
Jeg var mye ute da jeg var barn (for ikke så mange år sida), og det samma skal barna mine være. Man må kunne ramle og slå seg uten at det er verdens undergang..
LikerLiker
Jeg er en 50-åring som vokste opp med studentforeldre og begrenset økonomi. Jeg var stolt av dem, og visste at fornuften var fornuftig. Vi gikk på hoppski 11 kilometer for å hoppe. Alle hadde sekkene fulle av fakler (som vi stjal på Domus) for å kunne se hvor vi hoppet. En og annen gang lå det både pornoblader og sigaretter i sekken. Ingen foreldre i nærheten. Ikke så mye som en SUV. Det var tider det!
LikerLiker
Er det noen som tenker på hvor livsfarlig den kjøringa er? Med en hånd på rattet og den andre på mobilen mens man kjører avsted med unger trygt i baksetet. Det er jo livsfarlig for små folk som går langs veien,de finnes ennå. Barn på vei hjem fra skolen er små og en stressa mor i en overdimensjonert bil med middagsmeny i tankene ,tenker hun på å sette ned farta i tilfelle fotgjengere ………..? Så lenge egne barn er trygge er allting godt.Som billøs har jeg sett endel uvettig kjøring av alle kategorier. Stoppe foran gangfelt? Hva er det? Jeg skal fort hjem til meg og mine.Jeg pleier vise fingern til de som ikke stopper og takke og bukke og vinke til de som stopper når jeg skal over veien.Man får prente det inn at der jeg kommer fra stopper man for fotgjengere. Oppdragelsesvirksomhet i friluft.En omvendt dannelsesreise på vei til og fra butikken.
Om bakterier og farer som lurer.
Jeg lærte av mor mi- alltid vaske hendene etter å ha vært ute. Ikke ta på døde fugler. Vask hender godt om du har tatt på en død fugl..ikke fingrene i munnen utendørs,men forøvrig kan man gjøre som man vil.(Men hun var et selvstendig vesen som lærte å ta hånd om seg selv i tidlig alder oppvokst mens mennesket ennå var en naturlig del av naturen)
Innbefattet i gjøre som man vil var å klatre i trær såsant man var forsiktig og holdt seg godt fast. Sykle med hjelm hadde ingen hørt om-men bilene tok hensyn til barn i gata. Folk var mindre stressa.Ingen satt med tidsklemme på gasspedalen og mobiltelefon på øret mens de raste forbi barna i gangfeltet. Syttitallet.Åttitallet var fremdeles ganske rolig.Vi gikk til og fra skolen,vi gikk alene til idrettstrening,vi gikk på ski i mørket gjennom skogen for å komme på skitreningarenaen. Mørkt og litt skummelt,men VI DØDE IKKE. Den største faren var nok blybensineksos. Det ble forbudt. Takk for det. Hva svever i lufta nå tildags? I maten?
Ingen fare med overbefolkning. Menneskeheten dør antagelig ut av mangel på visdom.
LikerLiker
Reblogged this on helsepedagog1.
LikerLiker
Det hadde da enda vært noe om disse nervøse mødrene kunne holdt nevrosene sine for seg selv og ikke latt de gå utover de som faktisk lar barna sine være ute å leke. Barn som gjør «rampestreker» idag blir truslet med både barnevern og politi. Og jeg skal love deg at dagens barns rampestreker ikke er noe i mot det VI gjorde da var små.
LikerLiker
e jo dårli jort at dokker angrip ongan pga dettan? e jo like masse føreldran sin feil? di våksne e nu ikke nåkka bedere når det kommer tel tv å dataspell! Å at di kjør ongan dit å hit, e jo kansje før at det e langt etter før di e redd før ongan sine? + kem e du som har rett tel å sett å døm kordan andre oppdrar sine egene onga? kordan du vell oppdra dine onga e dett valg, såklart, men ikke kom her å sei at æ ikke oppdrar ongan mine bra førdi at æ lar di spæll et dataspell di har løst tel eller kjør di før at æ e redd før di?
du kan ikke slepp ongan dine uvåkta utfør døra, før alle onga kommer når di får muligheit te det, å drekk sæ dritings, røyk kansje litt hasj, å gudan vetta ka di jør, å du vell at vi ska la di få gå ut å lev live?;-)
LikerLiker
Hei Jenny!
Er det noen som angriper ungene? Det jeg skriver om er at overnervøse, eller overbeskyttende, voksne legger skadelige hemninger på ungene slik at de blir redde for naturen og utrygge på seg selv.
Innlegget er samfunnskritisk og er ment som en øyeåpner. Det er selvsagt ikke myntet på enkeltindivider, selv om enkeltindivider tilsammen utgjør samfunnet.
LikerLiker
Spretten debatt dette her 🙂
Det er riktig at unger i dag bruker mye tid foran skjermer av ulike slag. Mine egne inkludert – pluss vi to voksne. Og vi koser oss! Enten det er TV-titting eller dataspill. Hvor mye det blir av slapp skjermbruk er opp til de voksne å styre.
I heimen innførte vi «skjermfrie dager» – to dager hver. Alle velger hvilke dager det skal være, men da er all slags skjerm inkludert. Også telefon. Dette fungerer så bra! Også ungene får lov å minne oss voksne på vår skjermfri-dag, – om vi skulle glemme oss. Det er imidlertid lov å bruke f.eks. PC for å gjøre lekser eller telefonen for å sende viktig jobb-epost.
Skjermfridagene brukes blant annet til å besøke venner, prate, lese bøker, gå tur eller ta et slag kort.
Barn har ikke så mye fritid som mange tror. Etter skolen har i alle fall mine barn minst en time lekser i tillegg til huslige plikter. Når alt pliktarbeid er gjort har de et par timer fri før det faktisk er kveld igjen…
LikerLiker
Høres ut som en god idé. Når ungene kan velge dagene selv tar de aktivt del i hverdagen sin. Tror det blir lettere for dem, og at det oppleves som mer rettferdig enn om foreldrene skal plukke dager.
LikerLiker
Et annet faktum til det du skriver her er jo det faktum at foreldrene er blitt like late. De gidder ikke leke sammen med barna sine lengre!
LikerLiker
Jeg vet ikke om foreldre «trenger» å leke med ungene sine, men de må iallfall vise en aktiv holdning og legge tilrette for lek. Dersom man bor i sofaen skal man kompensere kraftig for å motivere litt vrangvillige unger til å klatre i trær.
LikerLiker
Foreldre trenger også å leke med barna sine jo. Da mener jeg ikke at de skal klatre opp i trær eller noe sånt, men være med ut å bygge snømann eller leke i sandkassa. Det er så mye litteratur og fagstoff på nettopp det faktum at foreldre slutter å leke med barna sine, og det vises at barna motiveres bedre ved at foreldrene leker med barna sine også. De aktiveres bedre, og vil senere aktivere seg selv bedre 🙂
LikerLiker
Det jeg tenkte på er at unger trenger noe voksenfrie soner, der de kan leke på egne premisser. Jeg tror det er lurt at voksne ikke organserer og styrer alt. Det er ikke dermed sagt at unger skal finne på alt selv hele tiden.
LikerLiker
Ja, men dér er jeg enig. Når jeg mener at voksne skal være med å leke så mener jeg ikke på alt – og det er selvsagt på barns premisser. Det er barna som styrer showet, ikke de voksne. Det jeg tenker på er når barna spørr om mamma eller pappa kan/vil være med å leke det og det, å så sier foreldrene nei fordi de er late
LikerLiker
Enig i at det er viktig å se barnet og være imøtekommende.
LikerLiker
Tilbaketråkk: Lager vi tidsklemmen selv? « Lammelårtanker
Tilbaketråkk: Sofabarn med kompass | Lammelårtanker
Tilbaketråkk: Gutter må slutte å bruke huet! | Lammelårtanker
Tilbaketråkk: Bekymring – en obligatorisk mammaegenskap? | Lammelårtanker
Tilbaketråkk: Hvor langt kan barnet ditt gå? | Lamme Tanker