Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Barnløs og barnfast

Livet er ikke som det var før jeg fikk barn, det er annerledes. Jeg gjør ingen kvalitetsvurderinger og kan ikke si om det var bedre eller fælere før jeg fikk barn. Jeg er mamma og mammarollen har gjort meg til noe større enn jeg var.

Å bære på en drøm om å bli mor er med på å skape forventninger om hvordan det er å være mor. Forventningene formes av egen oppvekst, holdninger i miljøet en tilhører og trivsel på jobb.

Jeg har en teori om at folk som ønsker lengst mulig tid i permisjon ofte ikke trives like godt på jobben sin som folk som stortrives på jobben. Jeg tror det økonomiske perspektivet er underordnet trivsel og følelser. En mor som tidlig går tilbake til jobb etter foreldrepermisjonen blir noen ganger sett på med undring, noen ganger med skepsis og fordømmelse. Vil hun ikke være sammen med barnet sitt? En mor som tar mest mulig permisjon blir noen ganger sett på som lite ambisiøs, noen ganger som lat og lite oppdatert og som bremsekloss for likestillingen.

Å bli mor er ikke slik man forestiller seg at det er. Å forestille seg og drømme om barn har likevel en hensikt. Det er hyggelig og fint, men det er også med på å klargjøre en til foreldrerollen. Man kan forestille seg alt, bortsett fra følelsene som settes i sving. Å være sliten etter en dag med en baby kan på ingen måte sidestilles med å være sliten etter en dag på jobben. Jobben regulerer ikke følelsene og er ikke en del av deg slik som barnet er. Å få barn er å bli kjent med en ny side ved seg selv som ligger der latent, som en spire klar til å vokse ut under riktige forhold. Man vet ikke helt når det skjer, hvordan det vil utvikle seg og se ut.

Å bli mor er å bli møtt med andres fordommer, med en hel verden av meninger. En selv er der først og fremst for noen andre, det er en pause fra livet som var. Når pausen, også kalt foreldrepermisjonen, er over kjemper noen for å finne tilbake til seg selv, men i virkeligheten kan du aldri det. Det som har vært er lagt bak, og man kan ikke gå baklengs inn i framtiden. Når man får barn blir livet annerledes enn det var, man er aldri helt alene lenger, en blir selv omorganisert. Det er for de fleste nødvendig for å kunne gi barnet det barn trenger.

Å bli mor er en forandring fordi livet blir rikere, det får mer fylde og gir mindre tilgjengelig tid til tøys og fjas.

Jeg leser om karrieredamer som stortrives i jobben og som er stolt av hvor mye tid de bruker der. Jeg leser om karrieredamer som kombinerer jobb og hjemmeliv og lurer på om det ikke blir et vilt kaos med utbrenthet som resultat hos flere av dem. Er det virkelig attraktivt med jobbsamtaler samtidig som man hjelper to-åringen med jakken? Eller fleksibilitet som får den mindre strukturerte til å alltid være tilgjengelig for jobb og bare halvveis tilstede i sitt eget privatliv?

Det finnes mange ukeblader som handler om å være mamma, eller kanskje handler de mest om hvordan man skal være det? Hva gjør mammamagasinene med vårt syn på hvordan mammaer skal være?

Jeg tror mye var lettere før internett, det var mindre å sammenligne seg med, færre områder å være utilstrekkelig på, for følelsen av å lykkes, eller å være en god mamma, var ikke så tett knyttet til ukjente andre og materialistisk styrte idealer. Det skal ikke lange tiden til på et forum for foreldre for å oppdage at fordømmelsen sitter løst. Det er lettere å gjøre feil enn rett og overdrivelsene av konsekvensene for feilene er massive. Idealene er gjerne høye og urealistisk fokusert på ting som egentlig betyr ingenting.

Det vi alle ønsker mest av alt er å være der for barna når de trenger oss, vi vil se at de har det bra. Med trygghet i magen er det lettere å være mor enn med utrygghet. Det er nettopp tryggheten som søkes når nyblitte mødre søker fellesskap på forum, men ofte er det ikke trygghet de møtes med. Tenk på det når du skriver om foreldrerollen selv: Bidrar du til større trygghet, eller skaper du tvil og usikkerhet?

*******

Andre har skrevet: Hva er det med mammaer? av Mammadamen og Ylvalia: Ikke alle kan være Martine Aurdal

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

8 comments on “Barnløs og barnfast

  1. Godt skrevet! Mange går i den fella å anta at det som passer for en selv og egne barn også er fasit for andre! Det er det jo ikke. Man er ulike både som foreldre. Og ikke minst, barn er forskjellige. Jeg mener ikke at man ikke skal kunne uttale seg om andres valg. Det ligger i vår natur å mene mangt og meget. Sånn er det bare. Men å utvise respekt for andres valg, det bør vi alle klare.

    Tror du har mye rett i trivsel på jobben har mye å si for om man gleder seg til returen til arbeidslivet eller ei. 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      16. april 2012

      Det med mistrivsel på jobb tror jeg er en vesentlig faktor for fordelingen av permisjonen, men jeg har aldri sett det har vært tatt opp i diskusjoner. Rart igrunnen.

      Lik

      • ylvalia
        16. april 2012

        Det er et godt poeng, ja. Men påvirkningen kan gå begge veier. For noen kan det å få barn føre til at jobben føles mindre viktig enn før. Kanskje begynner man å mistrives på jobb, ikke fordi man ikke liker jobben sin, men fordi man føler at man trengs enda mer et annet sted. Da gjelder det å finne den riktige balansen.

        Lik

      • Camulen
        17. april 2012

        Akkurat det med mistrivsel har jeg ikke tenkt på før. Mulig du har rett, men det har ikke vært tilfelle i mitt eget liv. Jeg virkelig stortrives på jobben min, men mens jeg har vært i permisjon har jeg følt det har vært «meningen med livet». Jeg har overhodet ikke ønsket meg ut igjen, og har grått mine tårer når permisjonene har gått mot slutten og pappaen skal overta. Det er akkurat som om jeg lever i en «mor-barn-boble» hver gang. Men når jeg først kommer meg ut i jobb igjen trives jeg jo kjempegodt med det også, og alt går bedre enn fryktet. Egentlig er jo denne situasjonen veldig fin – å trives så godt begge steder! Hadde vi hatt økonomisk mulighet ville jeg jobbet redusert eller forlenget permisjonen litt. Ikke fordi jeg vil bort fra jobben, men fordi jeg ville vært litt mer hjemme med og for barna.

        Lik

        • Lammelåret
          17. april 2012

          Høres ut som om du har det temmelig bra begge steder, heldige deg!

          Lik

  2. Cecilie
    16. april 2012

    Veldig bra skrevet og mat for tankene.
    Jeg er av dem som skulle jobbe fullt selv om jeg hadde barn, TIL jeg fikk barn selv. Da ville jeg helst jobbet mindre for å ha mer tid sammen med guttene. Nå var ikke det mulig den gang, så jeg jobbet 100+ til sykdom tvang meg til full stopp.

    Jeg tenker at det viktigste er respekt for de enkeltes utfordringer og deres måte å organisere egen hverdag på. Ofte ser vi utsiden og hva de gjør, mens vi sjeldnere ser innsiden og tankene, ønskene og holdningene bak. De kan være veldig ulike fra hva vi tenker og oppfatter…

    At mistrivsel på jobb er med på å avgjøre fordeling er jeg ikke i tvil om, hva jeg lurer mer på er hvorfor mistrivselen er der? Er det fordi man egentlig ikke vil jobbe (føler annet er mer meningsfullt) eller er det pga personal-konflikter, arbeidsoppgaver, dårlig ledelse, vanskelige arbeidsforhold og annet…

    Jeg er innom både her og der når jeg ser det er noe nytt, men sjeldent overskudd til å kommentere noe…

    Ønsker deg og alle dine skjønne, kjære gode dager i tiden framover.
    Klem fra Cecilie

    Lik

  3. villkatta
    18. april 2012

    Du traff spikeren temmeleg på hodet her. Fint skrive og viktig innlegg! Eg kan kjenne meg ganske mykje att i mange av poenga. Som førstegongsmamma tykkjer eg at det var kjempevanskeleg å finne ut av kva som er «god mamma», og kva som var rett for born og familie etter permisjonstida – det var så mange ymse meiningar i bloggar, forum og blad, at eg vart litt slitt i stykker. Eg måtte i ein god periode berre ha fokus på guten, familien og meg før eg fann ut av kva som kjendes rett ut for oss.

    Du skal vite at bloggen din har alltid kjendes «trygg» ut – du er så open og ærleg. Det har vore godt å lese her, sjølv i perioder kvar eg har vore forvirra med media/internett sine framstilingar av foreldrerolla.

    Lik

  4. Ane
    18. april 2012

    Jeg føler at jeg med min ærlighet har gitt andre innblikk i både gode og vanskelige opplevelser som mamma. Jeg har lært mye av tiden med besservisser på NybaktMamma og jeg har lært mye av hvor forskjellige vi alle er når det kommer til hvordan vi velger å leve våre liv.

    Ingen har fasiten for alle, men alle har fasiten for seg selv.

    Jeg prøver å motivere mine lesere til å ta det valget som de selv ønsker å ta. Vise dem at det er mulig å gjøre det de selv ønsker. Og på den måten føler jeg at jeg bidrar på en positiv måte, selv om jeg ofte blir angrepet av de som har sterke meninger om hva som rett for alle.

    Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Twitter-oppdateringer

%d bloggers like this: