Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Dagene som ikke er ønsket

De dagene man har mye og si, men ingenting å si det med.

De dagene man vil delta, men er kneblet på armer og ben og munnen er limt.

De dagene man bare ser, men ingenting oppfatter.

De dagene ingen tanker er hele og bitene hele tiden flytter seg.

De dagene verden flytter seg i langsomt tempo et sted langt borte.

De dagene epostboksen fylles av den ene sladremeldingen etter den andre som avslører andres jevnlige aktivitet.

De dagene  ingen bokstaver hører sammen og alt blir feil og ingenting riktig.

De dagene som blir til uker og lenger orker man ikke tenke.

De dagene er så mange, at det heller er snakk om perioder enn avgrensede dager.

De dagene man helst skulle hoppet over og latt de gode komme tettere.

De dagene der alt man ønsker og trenger ikke er der.

De dagene er de jeg har flest av nå og det er nesten et under at jeg har klart å forme så mange ord som jeg har, for tegnene virker rare og fremmede som om de tilhører et annet språk. Jeg har forsøkt å lese det dere skriver i kommentarer til meg (takk!) og på deres blogger, men det er tungt og jeg klarer ikke gi respons. Nå prøver jeg likevel å fortelle hvorfor, et sjeldent ærlig blogginnlegg, mer personlig enn jeg vanligvis skriver. En slags rettferdighetssans i kombinasjon med et udekket sosialt behov har kanskje presset fram noen ressurser likevel. Jeg prøver hele tiden å skrive og delta, men faller gjennom og gjennom. Liker ikke å ta den tiden jeg trenger, for det er ubehagelig mye og tilsvarende mye jeg går glipp av. Liker å få med meg alt. Og nå er det bare skygger av noe jeg ser. Takk for at dere leser, ikke glem meg. Kanskje de tasteløse dagene snart er over, jeg håper det. Da skal jeg guffe opp tempoet på bloggen, få utløp for alle meninger og tanker og treffe dere igjen. De gode dagene kommer.

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

17 comments on “Dagene som ikke er ønsket

  1. sotengelen
    22. april 2012

    De kommer! Det er ingen viktige som glemmer.

    Lik

  2. Madam Ink
    22. april 2012

    Dagene kommer. De gode, helst mange på rad.
    Det aller viktigste når en faller er å reise seg opp igjen. Å ikke gi etter for lysten til å bli liggende.

    Vi er nok litt i samme båt, om det skulle være til noen trøst.

    Heier på deg!

    Lik

  3. Trine
    22. april 2012

    Ønsker deg alt godt:) De gode dagene kommer, det er bare så vanskelig å se det når man står midt oppi de dårlige:)

    Lik

    • Lammelåret
      25. april 2012

      Det har du rett i, tror de har gjemt seg i noe buskas og søppel fra i fjor. Takk for gode ønsker.

      Lik

  4. villkatta
    22. april 2012

    Me gløymer deg ikkje! Dei gode dagane kjem. I mellomtida ynskjer eg deg lukke til og sender deg ein god klem.

    Lik

    • Lammelåret
      25. april 2012

      Takk, villkatta. Ventetiden er lengre enn ønsket.

      Lik

  5. Vibeke BK
    22. april 2012

    Glemme deg? Det gjør ikke jeg og helt sikkert ingen andre heller. Sendte deg mange varme tanker da jeg gikk forbi på tur med Theo i dag. Klem!

    Lik

    • Lammelåret
      25. april 2012

      Jeg gleder meg til å hilse på Theo, håper det blir snart.

      Lik

  6. mormor
    23. april 2012

    Alt endrer seg, kanskje ikke så hastig som ønsket.
    Venter jeg og sender en klem eller ti og sier hvile.
    Jeg er her når ordene kommer i fin galopp 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      25. april 2012

      Ordene halter og trekker seg hurtig tilbake, sjenerte på sine eldre dager. Underlig. Jeg liker ikke vente, vil delta og være med. Synd jeg ikke bestemmer sånt alene. Er glad du er der når jeg slippes fri igjen!

      Lik

  7. Lammelåret
    25. april 2012

    Jeg tester ord og kognitive funksjoner, det er som å teste isen når påska er sein – en vet aldri om den holder. Men fint er det å kunne svare på kommentarene deres og gi noen ord tilbake.

    Og velkommen til Vibeke, Trine og Madam Ink. All trøst er god!

    Lik

  8. Spirea
    26. april 2012

    Kjære deg, takk for et så ærlig og personlig innlegg! Vondt å lese hvordan du har det nå – og mye av det du skriver er gjenkjennende for meg. Jeg vet noe om de dagene du beskriver….og jeg vet også at de passerer og det kommer nye dager, helt andre dager, fylt av mer glede, mer inspirasjon, mer varme og omsorg…de kommer. Hod fast. Og glemt blir du ikke – til det har du gjort for sterkt inntrykk. Mange klemmer til deg!

    Lik

    • Lammelåret
      28. april 2012

      Takk, Spirea!

      Jeg klarer å skrive litt av og til, men ikke så mye som jeg ønsker. Det har skjedd så mye interessant i media-Norge jeg har lyst til å skrive om og kommentere, men har ikke skrive-kondis nok til å skrive som jeg ønsker. Tankene blir kuttet før de kommer ordentlig igang, ikke mye gøy. En dag vokser kapasiteten og ordene blir selvfølgelige igjen. I mellomtiden er stegene små og føttene såre.

      Håper du har gode dager!

      Lik

  9. gamle ugle
    28. april 2012

    Sender deg varme tanker med håp om bedre dager.

    Lik

    • Lammelåret
      28. april 2012

      Takk gamle ugle!
      Håper det står bra til med deg!

      Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 22. april 2012 av i Personlig med stikkord , , , , , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: